Informasjon

Å leve med ansvar for andres liv

Å være lege er i følge Anders Grimsmo både meningsfullt og utfordrende. Men han påpeker at det er viktig å lære seg å leve med ansvaret, legge jobben igjen på kontoret, og takle vissheten om at man sjelden kan helbrede mennesker.

Anders Grimsmo

Hopp til innhold

Anders Grimsmo begynte karrieren som allmennlege i Surnadal i 1983. I dag er han professor ved Institutt for samfunnsmedisin i Trondheim, daglig leder for Norsk Senter for Elektronisk Pasientjournal (NSEP)og kommunelege i Surnadal.

Årsaken til at han valgte å bli lege, synes han selv er veldig enkel. - Det var fordi faren min var lege. På en måte syntes jeg jobben han gjorde var så spennende og meningsfull at jeg fikk lyst til å gjøre det samme, forteller Grimsmo. Han vokste opp i Nord-Norge, og tilbragte oppveksten i Kirkenes, Berlevåg og Brønnøysund. I dag er han bosatt i Trondheim.

- Jeg har levd i allmennlegevirksomheten siden 1950-tallet og har sett yrket gjennom et halvt hundre år, sier han. Dermed kjenner han også til hvordan yrket har endret seg i løpet av disse årene. - Den viktigste endringen er vel fra å være enelege, og ofte den eneste doktoren til en hel befolkning, til fastlegeordningen i dag. Vi har på en måte gått runden. Men før var det gjerne bare en lege per kommune, og denne legen hadde ansvaret for alt, døgnet rundt og året rundt, sier Grimsmo.

På spørsmål om det har blitt enklere å være lege i dag, er han litt usikker. - Både ja og nei. Folk respekterte arbeidssituasjonen til legen på en annen måte før. Hvis du ville ha tak i legen, men han var borte på sykebesøk, så måtte du bare akseptere det. Du kunne ikke klage. I dag er det en katastrofe om ikke fastlegen er tilgjengelig. Kravene fra befolkningen har økt kraftig. På en måte er det enklere å være lege i dag, men forventningene har blitt mye tyngre å leve med, sier Grimsmo.

Ekstreme ytterpunkter

Noen av endringene som har skjedd siden han begynte som allmennlege, har likevel vært av det mer positive slaget, ikke minst for familien til Grimsmo. - Da jeg begynte i allmennlegepraksisen, var vi bare to som jobbet der. Etterhvert endret dette seg, og vi ble fem. Dette var en stor forbedring for familien og de menneskene jeg har rundt meg. Andre forandringer opplever jeg som negative for legestanden. Før var det vanlig å dra hjem til folk på sykebesøk. Dette har omtrent forsvunnet helt. Da har det også blitt slutt på det å bli kjent med folk slik de bor hjemme. Dette anser jeg som et tap, fordi jeg tror disse besøkene var med på å utvikle og styrke forholdet mellom lege og pasient, sier Grimsmo.

Hverdagen til en allmennlege kan trygt beskrives som travel. Det Grimsmo opplever som negativt med yrket, er at arbeidstiden er så bundet. Hvert 15. minutt i de neste 3-4 ukene er alltid avtalt og fastsatt.

- Hver arbeidsdag går i ett kjør fra morgenen av. Det hender aldri at du kommer på jobb og lurer på hva du skal gjøre. I det lange løp er det at tiden alltid er så bundet, det tyngste med jobben, sier han.

At det er et veldig selvstendig yrke, og at du er din egen sjef er blant de tingene han opplever som tiltrekkende med jobben.

- Det mest positive med å være allmennlege er at du har et fantastisk variert yrke. Både gjennom hva du opplever av problemer og utfordringer, og hvilke mennesker du treffer på deres gode og dårlige dager, - fra den førstegangsgravide som går igjennom en så spennende prosess, til pasienter som har blitt alvorlig syke. Ytterpunktene er ekstreme, sier Grimsmo.