Informasjon

Å leve med ansvar for andres liv

Å være lege er i følge Anders Grimsmo både meningsfullt og utfordrende. Men han påpeker at det er viktig å lære seg å leve med ansvaret, legge jobben igjen på kontoret, og takle vissheten om at man sjelden kan helbrede mennesker.

Anders Grimsmo begynte karrieren som allmennlege i Surnadal i 1983. I dag er han professor ved Institutt for samfunnsmedisin i Trondheim, daglig leder for Norsk Senter for Elektronisk Pasientjournal (NSEP)og kommunelege i Surnadal.

Årsaken til at han valgte å bli lege, synes han selv er veldig enkel. - Det var fordi faren min var lege. På en måte syntes jeg jobben han gjorde var så spennende og meningsfull at jeg fikk lyst til å gjøre det samme, forteller Grimsmo. Han vokste opp i Nord-Norge, og tilbragte oppveksten i Kirkenes, Berlevåg og Brønnøysund. I dag er han bosatt i Trondheim.

- Jeg har levd i allmennlegevirksomheten siden 1950-tallet og har sett yrket gjennom et halvt hundre år, sier han. Dermed kjenner han også til hvordan yrket har endret seg i løpet av disse årene. - Den viktigste endringen er vel fra å være enelege, og ofte den eneste doktoren til en hel befolkning, til fastlegeordningen i dag. Vi har på en måte gått runden. Men før var det gjerne bare en lege per kommune, og denne legen hadde ansvaret for alt, døgnet rundt og året rundt, sier Grimsmo.

På spørsmål om det har blitt enklere å være lege i dag, er han litt usikker. - Både ja og nei. Folk respekterte arbeidssituasjonen til legen på en annen måte før. Hvis du ville ha tak i legen, men han var borte på sykebesøk, så måtte du bare akseptere det. Du kunne ikke klage. I dag er det en katastrofe om ikke fastlegen er tilgjengelig. Kravene fra befolkningen har økt kraftig. På en måte er det enklere å være lege i dag, men forventningene har blitt mye tyngre å leve med, sier Grimsmo.

Ekstreme ytterpunkter

Noen av endringene som har skjedd siden han begynte som allmennlege, har likevel vært av det mer positive slaget, ikke minst for familien til Grimsmo. - Da jeg begynte i allmennlegepraksisen, var vi bare to som jobbet der. Etterhvert endret dette seg, og vi ble fem. Dette var en stor forbedring for familien og de menneskene jeg har rundt meg. Andre forandringer opplever jeg som negative for legestanden. Før var det vanlig å dra hjem til folk på sykebesøk. Dette har omtrent forsvunnet helt. Da har det også blitt slutt på det å bli kjent med folk slik de bor hjemme. Dette anser jeg som et tap, fordi jeg tror disse besøkene var med på å utvikle og styrke forholdet mellom lege og pasient, sier Grimsmo.

Hverdagen til en allmennlege kan trygt beskrives som travel. Det Grimsmo opplever som negativt med yrket, er at arbeidstiden er så bundet. Hvert 15. minutt i de neste 3-4 ukene er alltid avtalt og fastsatt.

- Hver arbeidsdag går i ett kjør fra morgenen av. Det hender aldri at du kommer på jobb og lurer på hva du skal gjøre. I det lange løp er det at tiden alltid er så bundet, det tyngste med jobben, sier han.

At det er et veldig selvstendig yrke, og at du er din egen sjef er blant de tingene han opplever som tiltrekkende med jobben.

- Det mest positive med å være allmennlege er at du har et fantastisk variert yrke. Både gjennom hva du opplever av problemer og utfordringer, og hvilke mennesker du treffer på deres gode og dårlige dager, - fra den førstegangsgravide som går igjennom en så spennende prosess, til pasienter som har blitt alvorlig syke. Ytterpunktene er ekstreme, sier Grimsmo.

Utfordrende og spennende

Utfordringene han møter i jobben, ser han på som en del av det positive med yrket.

- Når du opplever et yrke som så givende, får utfordringene et veldig positivt fortegn. Det vanskelige er det som er morsomt, og du føler at du gjør en nyttig jobb. Når folk kommer og ber om hjelp, er det både en utfordring og et veldig pluss. Men pasientene blir både eldre og sykere, og veldig mye av jobben går ut på å lindre, å gjøre skader og sykdommer så små som mulig. Du må klare å se det positive i det, selv om livet går i nedoverbakke. Det er veldig tungt for endel leger at de ikke kan helbrede, bare lindre. For dem som har det slik, blir det en veldig slitsom jobb, sier Grimsmo.

Som om ikke medisinen er et stort nok fagfelt i utgangspunktet, er den medisinske forskningen og utviklingen et stadig snurrende hjul, og det som var riktig i går, trenger ikke lenger å være rett i dag. Hvordan klarer legene å holde oversikten over et så stort fagfelt?

- Mye vedlikeholdes av arbeidet selv. Det andre blir veldig oppdatert når du sender en pasient til sykehuset. Når pasienten kommer tilbake, lærer du mye av å lese pasientjournalen (epikrisen). Å følge pasienten i helsevesenet er en viktig kilde til læring og oppdatering. Ellers leser leger mye fagblad og bøker, elektroniske oppslagsverk eller de bruker internett. Ikke i daglig praksis, men når de kommer hjem fra jobben. Å holde seg ajour er også noe av det som er spennende med yrket, sier Grimsmo.

Viktig med åpenhet mellom lege og pasient

Kravene en lege møter i hverdagen er mange. Etter at vi fikk fastlegeordning, mener Grimsmo at kravet om tilgjengelighet har blitt enda mer fremtredende enn før. For kommunen er det viktig at folk får komme til legen når de trenger det.

- Det gjelder også på telefon. Dette er et av de kravene leger ikke har forstått helt. De skjuler seg bak en lang telefonkø og personene som jobber i skranken. Folk trives ikke med at de ikke får snakket med legen på telefon. Et annet krav som stilles til leger, er at vi må tilrettelegge slik at folk får det de har behov for. Der kan vi av og til komme i en dobbeltrolle. Vi skal både ta vare på pasienter og forvalte samfunnets ressurser. Det er en utfordring å balansere dette på en god måte, slik at pasienten opplever det vi gjør som fornuftig. Å få en pasient som vil på sykehuset, til å forstå at det i dette tilfellet kanskje er mer fornuftig å la være, sier Grimsmo.

For at vi som pasienter skal få mest mulig ut av timen hos legen, mener Grimsmo at pasientene for all del må gå rett på sak. - Det er viktig med åpenhet begge veier. Men det er vår utfordring som leger å sørge for at pasienten får tillit nok til å gjøre det, sier Grimsmo.

At pasienter som kommer til ham har hentet inn mye informasjon på egenhånd, ser han på som helt uproblematisk.

- Som regel går jeg da igjennom denne informasjonen sammen med dem. Jeg opplever ofte at pasienter, spesielt de med kroniske sykdommer, får sin egen kompetanse på sykdommen. Dette synes jeg er positivt. De fleste pasienter er like skeptiske som vi leger er, de vil ha flere kilder og de vil ha gode kilder når de henter inn informasjon. Det tror jeg er lurt av pasientene. Jeg opplever også at pasienter har veldig stor tro på likemenn. Folk setter veldig pris på å få snakke med noen som har opplevd det samme som dem. Jeg har ofte hatt lyst til å formidle en likemann, så der føles taushetsplikten noen ganger som en barriere. Men slik kontakt får man opprette gjennom pasientorganisasjoner, sier Grimsmo.

Å gjøre feil har forandret livet

Stort sett opplever Grimsmo at han har en innebygget mekanisme som gjør at han ikke tar med seg pasientenes problemer hjem fra jobb. Men det hender at han blir følelsesmessig engasjert, også utenom arbeidstiden. Ikke minst gjelder det saker der barn på alder med hans egne barn har vært involvert. - Det er lettere å få følelser når du kan se deg selv i rollen som pasient. Når jeg sier at jeg som regel ikke tar med meg jobben hjem, høres det kanskje ut som om jeg ikke har følelser. Slik er det ikke. Men hvis du ikke klarer å legge igjen pasientinvolveringen på kontoret, vil det bli veldig lange arbeidsdager, sier Grimsmo.

I likhet med de fleste andre, har også Grimsmo gjort feil på jobben. For en lege er dette langt mer dramatisk enn for de fleste andre.

- Jeg har gjort feil. Ikke bare en gang. Det er alt fra tabber der skader har skjedd, til hendelser der du ikke har gjort ditt aller beste. To til tre ganger i livet har jeg gjort så alvorlige feil at det har gått utover helsen til pasienten. En gang forbyttet jeg et medikament med et annet. Det tok nesten livet av pasienten. I et par andre tilfeller har jeg i ettertid sett at jeg ikke har gjort en god nok jobb, og slik påført pasienten forsinkelser i videre behandling. Noe som har ført til at pasienten har fått mer lidelse enn hun strengt tatt kunne fått, sier Grimsmo.

Disse opplevelsene har ikke vært enkle å gå gjennom. - Jeg bruker å si at de forandrer livet. Du fortsetter som før, men har blitt en litt anderledes person etter å ha opplevd så sterke ting. Men du lærer å leve med det, sier han.

Teknologien gir endringer

Deler av forholdet mellom lege og pasient tror han aldri vil forandre seg. For noe av legeyrket er det samme i dag, som det var på Sokrates tid.

- Det som endrer på noe av dette, er teknologien. Dette gir en veldig drivkraft til spesialisering. Behovet for allmennleger er ikke mindre, men allmennlegen blir ikke verdsatt på samme måte som før. Et av de fagområdene der det er få spesialister og nesten umulig å rekruttere folk, er innen geriatrien (eldreomsorgen). Hvor lenge denne spesialiseringen kan forsette, vet jeg ikke. Jeg vet heller ikke hvor oppdelt helsetilbudet kan bli, men sannsynligvis vil det skje noe på sikt. Spesialistene sier selv at de får dårligere resultater fordi pasientene også har andre sykdommer. Det hjelper ikke pasienten å få god medisin mot leddgikt, hvis hjertet hans er så dårlig at han ikke klarer å gå. Da spiller det ingen rolle hva revmatologen gjør, og du får et veldig oppdelt helsetilbud som ikke gir godt resultat til noen, mener Grimsmo.

Han påpeker også at tilliten fra pasientene daler når de må fortelle samme historie til fem-seks forskjellige leger.

- Eller når kirurger bruker så mye tid på å kommunisere, og det er så mange involverte i prosessen at de nesten ikke rekker å operere lenger. Da blir det ikke mer tid til pasienten, sier Grimsmo.

Personlig er han mest opptatt av å forbedre kommunikasjonen i fremtiden, det er også det som er sentralt i hans arbeid med NSEP.

- Jeg håper at en elektronisk pasientjournal, og nye måter å kommunisere på, kan lappe litt på den oppstykkede helsetjenesten. Jeg er litt idealistisk også, men jeg har tro på dette, sier Grimsmo.

Vil du vite mer?