Informasjon

Flyktningpasienten

Flyktningpasienten kan ha opplevd tortur, opphold i fengsel eller konsentrasjonsleir under umenneskelige forhold, krig og flukt. Slike opplevelser kan medføre belastninger som kan gi både psykiske og fysiske traumer.

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet basert på en rapport fra Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter. Den er senere blitt oppdatert.

Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente har samme rett til helsetjenester som den øvrige befolkningen. Retten til helsehjelp for asylsøkere gjelder fra de kommer til Norge for å søke beskyttelse. Flyktninger og familiegjenforente har også fulle rettigheter til helsehjelp fra de ankommer landet.

Anbefalingene fra Helsedirektoratet er at kommuner og helseforetak bør avsette fagressurser til å arbeide spesielt med likeverdige helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, og det bør etableres tverrfaglige fagmiljøer eller team som opparbeider seg kompetanse på feltet.

Om tortur og ekstrem traumatisering

Slike traumer kan gi alvorlige og langvarige psykiske og kroppslige følgetilstander. De kan også påvirke kognitive funksjoner (persepsjon, hukommelse og tenkning), følelseslivet og personligheten. Som regel vil de psykiske plagene være mest invalidiserende. Ofte utvikler personen mistillit som gjør det vanskelig å tilpasse seg nye omgivelser.

Tortur kan defineres som forsettlig, systematisk og hensynsløs påføring av lidelse fra personer som handler på egen hånd eller etter ordre fra myndigheter. Hensikten er å tvinge en annen person til å gi opplysninger, avlegge tilståelser, svekke en persons integritet og å spre frykt i gruppen personen tilhører.

Neste side