Nyhetsartikkel

Håndhygiene blant akuttmedisinsk personell

Overholdelse av anbefalt håndhygiene i akuttmedisinske tjenester er bemerkelsesverdig lav, viser en ny studie.

Mange ser ut til å stole for mye på hanskebruk, noe som kan antyde at akuttmedisinsk personell er mer oppmerksom på egen infeksjonsrisiko enn pasientens risiko.

Dette ifølge en studie som ble publisert i Emergency Medical Journal i januar 20191.

Potensiell smittekilde

Infeksjoner som er forårsaket av utilstrekkelige hygienetiltak hos helsepersonell, er forbundet med økt dødelighet, økonomisk belastning og lidelser for pasienten. Til tross for mange tiltak for å begrense smitte overført av helsepersonell er risikoen for dette høy. I vestlige land rammer dette en av ti pasienter.

God håndhygiene er den mest effektive måten å stoppe spredning av bakterier og virus på.

Akuttmedisinsk helsepersonell møter mange pasienter i ulike omgivelser, og er dermed i fare for å utgjøre en kilde til mikrobiell overføring.

Det finnes fra før av få studier om håndhygiene i akuttmedisinen.

Nordiske deltagerland

Studien varte fra desember 2016 til mai 2017 og ble utført i ambulansetjenesten i Finland, Sverige, Australia og Danmark.

Totalt ble 87 pasientmøter observert. Dette tilsa 1344 indikasjoner for håndvask. To observatører så etter om håndhygiene ble overholdt i tråd med retningslinjer fra Verdens Helseorganisasjon.

Ifølge retningslinjene skal hendene vaskes:

  • Før pasientkontakt
  • Før rengjøring av pasienten med aseptisk prosedyre
  • Etter eksponering for kroppsvæsker
  • Etter pasientkontakt
  • Etter kontakt med pasientens omgivelser

Bruk av hansker, om hygieneanbefalinger vedrørende negler, hår og smykker ble fulgt, ble også registrert.

Flere vasket hendene etter pasientmøtene

Forfatterne fant at overholdelse av anbefalt håndhygiene blant det akuttmedisinske personellet var bemerkelsesverdig lav. Det var langt flere som vasket hendene etter pasientmøtene, enn før møtene. Mange hadde for stor tillit til hanskebruk, og flere brukte de samme hanskene ved ulike indikasjoner – som etter å ha tatt på et område med fare for smitte og så berøre pasienten for første gang, eller før en renseprosedyre.

Det var mindre sannsynlighet for at personellet vasket hendene dersom de brukte hansker.

Anbefaler mer forskning

Forfatterne skriver i konklusjonen at de anbefaler mer forskning på utfordringer som er relevante for ambulansepersonell, samt akuttmedisinsk personells oppfatninger om hva som er god hygiene, for å klargjøre fremtidige strategier for forbedring. Ettersom studien er en observasjonsstudie kan det ikke trekkes noen bastante konklusjoner.

Det er sannsynlig at atferden til personellet kan ha blitt påvirket av at observatørene var tilstede.

I studien fant forskerne at bruk av desinfiserende håndrens eller håndvask ble observert:

  • Før pasientkontakt – hos tre prosent
  • Før renseprosedyrer – hos to prosent
  • Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker – hos åtte prosent
  • Etter pasientkontakt – hos 29 prosent
  • Etter kontakt med pasientens omgivelser – hos 38 prosent

Det ble brukt hansker i 54 prosent av alle tilfeller der håndvask var indisert. 99 prosent fulgte anbefalingene om kort hår eller oppsatt hår. 84 prosent hadde korte, rene negler uten neglelakk, og 62 prosent hadde ingen smykker/ringer.

Kilder

Referanser

  1. Storm Vikke H, Vittinghus S, Giebner M, Kolmos HJ, Smith K, Castrén M, Lindström V. Compliance with hand hygiene in emergency medical services: an international observational study. Emergency Medicine Journal 2019. emj.bmj.com