Nyhetsartikkel

Hva er viktig for deg?

- Det som er et problem for den enkelte blir ikke synlig ved bare å sette en diagnose. Dersom vi skal skape pasientens helsetjeneste, må vi vite hva som er viktig for den enkelte pasient, skriver førsteamanuensis Tobba Therkildsen Sudmann.

Temaside om Korona
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Kronikk

Helseminister Bernt Høie lanserte vinteren 2014 sine ideer til ett nytt helsevesen. Ministerens visjon var at vi skulle endre helsevesenet fra å være de ansattes domene, til å bli pasientenes helsetjeneste. Den grunnleggende tanken var at dersom det er pasienten som er i sentrum for det som forgår, vil pasientene få bedre tjenester til riktig tid og på riktig sted. Stortingsmeldingen "Verdier i pasientens helsetjeneste" (nr. 34 2015-2016) handler om hvordan vi skal sikre lik tilgang til spesialisthelsetjenester for like behov. Meldingen er svært tydelig på at tilgang til spesialisthelsetjenestene ikke skal påvirkes av hvem du er, hvor du bor, eller hvilket helseproblem du har. Det er heller ikke legitimt å forskjellsbehandle potensielle pasienter utfra etnisitet, alder, kjønn, seksuell legning eller religion.

Helsetjenesten stilles da overfor et paradoks – på den ene siden skal de viktige forskjellene mellom oss som alder, kjønn og familie ikke tillegges vekt ved tilgang til spesialist-helsetjenester, og på den andre siden skal de samme personlige kjennetegnene tas med i betraktning når helseproblemet skal vurderes og eventuelt løses. Hva er som er et problem for den enkelte blir ikke synlig ved bare å sette en diagnose. Dersom vi skal skape pasientens helsetjeneste, må vi vite hva som er viktig for den enkelte pasient og bruker av tjenestene. Vi må se forbi og bak diagnosene, og spørre, lytte og handle ut fra hva som er viktig for den det gjelder. Resultatet kan bli ulik behandling av tilsynelatende like tilfeller.

Den 6. juni ble "Hva er viktig for deg?"-dagen markert for fjerde gang. Dagen markeres i over 50 land i verden, og på ca. 180 bydeler/kommuner/sykehus i Norge. Det er KS Kommunenes sentralforbund og Folkehelseinstituttet som har ansvar for markeringen i Norge, og den har utspring i de kommunale læringsnettverkene som skal bidra til gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. På denne dagen skal alle ansatte i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten oppfordres til å trene på å spørre alle sine brukere og pasienter om "Hva er viktig for deg?" – uavhengig av alder og kronisk sykdom.

Når fokus flyttes fra diagnose til samtaler omkring hva som er det viktige i livet, kan pasienter og helsepersonell diskutere på hvilke måter en bestemt sykdom blir et problem for den enkelte. En stiv hofte, vond rygg, kronisk lungelidelse, angst eller dårlig hørsel vil ikke føre til de samme hverdagsproblemer for alle. For å få vite hvilke ressurser den enkelte har til å håndtere slike helseutfordringer, og hva de er villige til å gjøre for å bli bedre, må det en "Hva er viktig for deg?"-samtale til.

En systematisk samtale vil bidra til å identifisere hva som gir mest mening for den enkelte:
1. Hva betyr familie og venner i denne situasjonen?
2. Hva betyr livssyn for deg?
3. Hva betyr skole/jobb?
4. Hva med egenomsorg?
5. Hva med transport, og handling?
6. Husdyr eller hage?
7. Fritidsinteresser?
8. Kosthold og matlaging?
9. Hvordan er bolig og adkomst?
10. Søvn?

Snakkeboble.jpg

Listen med spørsmål kan gjøres kort eller lang, så lenge den dekker basale behov for personlig stell, kosthold, aktivitet, sosial kontakt og søvn. Helsetjenesten kan ikke løse alle problemer folk måtte ha, og heller ikke innfri alle ønsker. Det er likevel avgjørende for hvilke tiltak som settes i gang å vite at dette er noe den det gjelder ønsker sterkt, og at de klare til å gjøre det som trengs for å nå sine egne mål.

Dersom en mann eller dame i 60-årene får slitasjegikt i hofter og knær, vil deres opplevelse av dette trolig variere med hvordan de bruker kroppen. De som er vant til å løpe i fjellet og gå på jakt, vil trolig stille større krav til bevegelighet og styrke i hofter og knær, enn dem uten ønsker om å løpe i fjellet. Dersom man er kroppsarbeider har man andre behov enn dem som er skrivebordsarbeider. Desto eldre vi blir desto større sjanse er det for at vi får flere diagnoser og sykdommer, og behovet for å se hele mennesket under ett blir stadig større. Hos en kan slitasjegikt i hoftene være underordnet fordi hun har mange andre sykdommer som vil overskygge eventuelle gevinster med en hofteoperasjon på det nåværende tidspunkt.

Enten vi kommer i kontakt med fastlegen, hjemmetjenesten eller sykehusene er det nødvendig for oss som pasienter at vi vet hva som er viktig for oss. De som skal undersøke oss og komme med et råd om hvordan problemene våre kan løses trenger denne informasjonen fra oss. Når det er særdeles viktig å fortsette å sy bunadsskjorter, stilles det større krav til synet enn om man ikke arbeider med slike detaljer. Slikt er viktig for legene å vite når de skal vurdere ulik behandlingsalternativer for dårlig syn. Om farmors høyeste ønske er å stelle rosebuskene i hagen selv, må undersøkelse og behandling av helseproblemet gjøres med det for øye: farmor skal bo hjemme og stelle rosebuskene.

"Hva som er viktig for deg"-samtalen forutsetter at helsepersonell stiller konkrete spørsmål om hverdagslige gjøremål, egenomsorg, familie, jobb eller fritid. Like viktig som å stille disse spørsmålene er at den som spør faktisk lytter, og lytter på en måte som bidrar til at det som er viktig blir fanget opp og tatt på alvor. Helsepersonell må presentere seg for pasientene på en slik måte at spørsmålet om "Hva er viktig for deg?" oppfattes som troverdig. Dersom vi faktisk er genuint nysgjerrighet på hva pasienter og brukere kan og vet som sine problemer, hva som er viktig for dem å få til, og hva de kan og vil bruke av krefter for å nå dette målet, dess lettere er det å skape gode behandlingsrelasjoner, og å gi riktig pasient riktig behandling på riktig tid.

"Hva er viktig for deg"-spørsmålet må stilles hver dag hele året. Den som spør må lytte og invitere til samtale om hva som skal gjøres. Helse er de samlete kroppslige og sosiale ressursene den enkelte har for å håndtere og tilpasse seg til skriftende utfordringer og livsbetingelser. Skal pasientens helsetjeneste bli en realitet må alle parter bidra til gode samtaler om hva som er viktig, hva som kan være aktuelle løsninger og hvordan dette kan oppnås. Helsepersonell skal bidra med sine kunnskaper for å belyse de problemer de presenteres for, og foreslå løsninger. Beslutninger bør tas i fellesskap. Så lenge det ikke er snakk om øyeblikkelig hjelp for å redde liv, har vi tid til en samtale om det som gjør hver av oss unike, og om hvordan forskjellene mellom oss kan være ressurser for helse – også når vi blir syke.

Les også Folkehelseinstituttet og KS informasjon om "Hva er viktig for deg"- dagen.