Hva vet man om sterilisering av menn i Norge?

Vi vil ikke håpe eller anta

Vi har flere ganger i denne prosessen fått beskjed om at vi må være forsiktige med å skrive om dette. Det kan skremme menn fra å benytte seg av en prevensjonsmetode som anses som trygg, sikker og med få komplikasjoner. Det er antagelig riktig. Men hvor vanlig er det at leger og helsemyndigheter slår seg til ro med at noe antagelig er ukomplisert? Dersom ny forskning viser at det er flere som rammes av langvarige og kroniske smerter enn man tidligere har trodd, og at kirurgisk metode betyr noe, hvorfor skal man da slå seg til ro med at det ikke finnes en anbefalt metode - en gullstandard for hvordan dette innrepet bør gjennomføres? Hvordan kan man vite hvor mange som har plager etter inngrepet, når ingen spør pasientene ved å systematisk samle inn svar i etterkant? Hvordan kan man vite hvor mange som får komplikasjoner, når man ikke en gang vet hvor mange som blir steriliserte?

Vi håper at historiene vi har delt om Gaute og Thomas er hendelser som er svært uvanlige. Men hverken journalister eller leger er spesielt begeistret for å håpe, tro eller anta om noe som det burde være mulig å få sikker informasjon om.