KvalitetssjekkEn korrekt diagnose er forutsetningen for riktig behandling og for kunnskap om prognosen - hvordan er fremtidsutsiktene med denne sykdommen. Å lære om diagnostikk av ulike sykdommer er en sentral del av medisinstudiet, av videreutdanningen som lege og i det livslange virket som lege. Legen blir aldri utlært på dette. Teori og praksis går her hånd i hånd. En lege kan ha betydelige kunnskaper om utredning av sykdommer, men det hjelper lite hvis det ikke kan omsettes til praktisk legearbeid. Derfor er erfaringsbasert kunnskap i tillegg til kontinuerlig oppdatering av vitenskapsbasert lærdom avgjørende for hvor flink en lege er.
Et mylder av sykdommer
Det finnes tusenvis av sykdommer. Noen forekommer hyppig, andre er sjeldne. Natulig nok vil legen vite mest om de vanlige sykdommene, mindre om de sjeldne. Allmennleger må forholde seg til hele medisinen; de møter barn og eldre, kvinner og menn, pasienter med hjerteproblemer eller psykiske problemer, mennesker med sosiale problemer, pasienter med kroniske sykdommer. Ingen kan ha grundig kunnskap om alt dette, for allmennlegene handler det om å ha litt kunnskap om alt og noe mer kunnskap om de allminnelige tingene.
Forutsetningen for å gjenkjenne en sykdom er derfor at legen kjenner i det minst litt til den aktuelle sykdommen, eller at legen skjønner at denne pasienten er syk og må utredes videre av leger med dypere kunnskap innenfor et snevrere område.
De fleste sykdommer har sine karakteristika. De gir bestemte symptomer og tegn på sykdom, de medfører over tid skader og forandringer på organ i kroppen eller i sinnet, de gir utslag på prøver og undersøkelser, og de reagerer på bestemte måter på ulike behandlinger. Symptomer og funn ved ulike sykdommer kan i høy grad være overlappende. Mange prøver og tester er dessuten beheftet med stor usikkerhet. Alt dette må legen forsøke å holde rede på.
