Kvinner får feil behandling - medisinene er tilpasset menn

Ifølge en studie publisert i tidsskriftet Biology of Sex Differences i juni 2020¹ har forskere og medisinsk fagfolk lenge visst at kvinner opplever mer uheldige bivirkninger av medisiner enn menn. Dette skjer også når medisindoser er justert for kroppsvekt.

Bivirkningene kan være blant annet hodepine, kvalme eller blødninger.

Forskerne skriver i en nyhetsmelding fra universitet i Chicago² at kvinner i flere tiår ble ekskludert fra medikamentelle studier på grunn av troen på at hormonsykluser ikke ville gi gode nok testresultater. De ønsker å endre praksisen med å foreskrive de samme dosene til menn og kvinner. 

Les også: Medisiner virker ulikt på kvinner og menn

Mange flere bivirkninger

I den nye studien fant forskerne 86 medikamenter der det er bevis på at det er kjønnsforskjeller i hvordan kroppen bryter ned stoffet. Kvinnene bryter ned medikamentene saktere enn menn og får høyere nivåer av stoffet i blodet. I 96 prosent av tilfellene resulterte dette i betydelig flere uheldige bivirkninger hos kvinner.

Medisinene de studerte, inkluderer vanlige medisiner som aspirin, morfin og heparin, og vanlige antidepressiva som sertralin og buproprion.

Forskerne skriver at hver menneskekropp reagerer litt forskjellig på et stoff. Hos kvinner har medisinene en tendens til å bruke lenger tid i blodet og vevet enn hos menn. Leveren og nyrene behandler vanligvis medisiner med forskjellige hastigheter. Dette er også tilfelle når doseringen er justert for pasientens vekt.

- Årsakene til disse store forskjellene er ikke helt forstått, men resultatene er en vekker, sier Prendergast.

Les også: - Vi burde nok snakket mer om ulikhetene

- Kjent problemstilling

- Dette er en kjent problemstilling, sier medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen.

- I de fleste tilfeller gjør vi i dag ingen justeringer med doseringen når det gjelder kjønn. Det er nokså standariserte doseringer av de fleste legemidlene, sier han og forteller at en del legemidler doseres etter hvilken målsetting man vil oppnå.

- Ved oppstart av legemidler mot høyt blodtrykk, for eksempel, begynner vi gjerne med en forsiktig dosering - og øker til vi får den effekten og når det målet vi ønsker. Det samme gjelder kolesterolsenkende medisiner, sier han.

Men med andre medisiner er det mye vanskeligere å måle effekt.

- Blant annet legemidler mot depresjon, som er langt mer brukt blant kvinner enn blant menn. Her er det stort sett snakk om standariserte doseringer, og her ser vi problemstillingen med at kvinner har høyere konsentrasjoner av legemidler i blodet. Jo høyere konsentrasjonen er, jo større er risikoen for å få bivirkninger. Men tablettene har standarisert styrke, og det blir vanskelig å justere for denne kjønnsforskjellen, sier Madsen.

Vanskelig problem å løse

Kvinner har lavere kroppsvekt, større fettinnhold i kroppen og langsommere nedbryting av legemidler enn menn. 

- Det har nylig vært en diskusjon rundt de blodfortynnende legemidlene. Dette er noen av de mer kritiske legemidlene vi har. Kvinnene får høyere blodkonsentrasjon av disse legemidlene enn menn. Men problemet er at når vi skal måle konsentrasjon, er det ingen helt klar sammenheng mellom konsentrasjon og virkning. 

- Er der noen løsning på problemet?

- Hvis en kvinne får bivirkninger av et legemiddel, kan man i noen tilfeller måle serumkonsentrasjonen og se om man skal justere dosen. Men kanskje har man ikke tablettstyrker til å gjøre dette, svarer Madsen.

Han har imidlertid et råd til leger og pasienter som starter ny behandling:

- Pasienten som starter en behandling, bør få beskjed om å ta kontakt med legen dersom de merker noe uvanlig eller noe de ikke er fornøyd med. Mange legemidler har enormt mange bivirkninger. Det er nesten umulig for legen å gå gjennom alle bivirkninger til et legemiddel, og mange pasienter kan blir skremt av dette. Vi vet også at mange pasienter ikke tar medisinene fordi de er bekymret for bivirkningene. Det er viktig at pasientene som starter med nye medisiner, får beskjed om at de tar kontakt hvis det er noe de lurer på, sier Madsen.

Forskerne bak studien fra Chicago mener kvinner blir eksludert fra kliniske studier. Dette mener Madsen er i endring.
- Det er kommet kritikk på at studier ensidig er basert på menn, men dette er blitt adskillig bedre over tid. De aller fleste studier på viktige legemidler har nå en relativt bra kjønnsbalanse. Likevel er utprøvinger av legemidler på yngre kvinner problematisk, for de kan bli gravide. Men jevnt over har kjønnsbalansen på kliniske studier blitt bedre – der kjønnsbalanse er relevant, sier han.