Legetjenester fra venn eller familiemedlem

Helsevesenet blir stadig mer komplisert, og medisinsk informasjon er ikke alltid lett tilgjengelig. Feil og mangler i behandling forekommer. I slike tilfeller er det godt å ha en på "innsiden" som er både tilgjengelig og som man kan stole på.

De fleste leger opplever forventninger og ønsker fra familie og nære venner om legetjenester. Familie og venner må derfor også være oppmerksomme på risikoen forbundet med dette.

Råd fra legevenn eller lege i familien kan ikke erstatte annen lege

Det er viktig at familie og venner innser at rådføring med lege i familie eller vennekrets ikke kan erstatte et legebesøk på sykehus eller legesenter. Formelle legebesøk vil innebære tilgang til både utstyr og ressurser de fleste leger ikke kan stille med i private sammenhenger. Det vil si at en venn kan risikere å bli langt dårligere undersøkt dersom konsultasjonen foregår privat.

Et problem kan være innhenting av pasientopplysninger. Enkelte opplysninger om egen velferd og helse hører hjemme på et legekontor, ikke i sosiale sammenhenger. Det kan også være informasjon man ikke ønsker å dele med en bekjent, noe som vil være et problem dersom man forventer at denne bekjente også skal fungere som lege. Det samme gjelder fysisk undersøkelse. Forlegenhet gjør at både lege og pasient ikke nødvendigvis gjør alle de undersøkelsene man bør gjøre for å kunne stille den riktige diagnosen eller komme med de beste rådene.

Et viktig hjelpemiddel for legen er journalen. Denne hjelper legen til å sammenfatte de opplysningene som er samlet, og den viser en oversikt over hvor ulike hendelser hører hjemme i et tidsperspektiv. En lege som blir konfrontert i private sammenhenger, vil ikke ha tilgang til dette verktøyet, og dermed blir oppfølgingen tilsvarende dårligere.

De færreste leger klarer å være objektive overfor sine egne

Bånd som knytter legen til pasienten, kan gjøre det vanskelig for legen å foreta de riktige beslutningene. Dersom man har felles familie eller felles venner, vil også disse kunne utøve innflytelse på legevurderinger. Denne innflytelsen kan gjøre det vanskelig å gjøre de rette valg når noen både skal fungere som venn og terapeut. Eksempler på dette kan være tvangsinnleggelser av familie/venner, eller vurderinger knyttet til å beholde/frata en person førerkort.

Det å være overforsiktig og det å bagatellisere er mekanismer som i større grad gjør seg gjeldende når subjektive forhold blir tatt med i avgjørelser. Er man venn eller i nær familie med sin behandler, er det umulig ikke å la seg påvirke av slike mekanismer.

Desverre er det også slik at jo alvorligere situasjonen er, og jo tettere forholdet med legen er, jo vanskeligere er det for både lege og pasient å være objektiv.

Risikosituasjoner

Det er selvfølgelig en rekke ting man kan få hjelp til av en venn eller et familiemedlem som er lege. Som en generell regel vil det være mye mindre risiko knyttet til å bli henvist til en annen lege, enn det er å anbefale at man ikke har behov for å oppsøke lege. Som venn har man et ønske om å berolige, som lege forutsetter det å berolige at man først gjør en grundig og nøye vurdering av tilfellet. En utredning kan være omfattende og noen ganger ubehagelig. Det et fristende for vennelegen å droppe denne viktige delen av utredningen og hoppe til konklusjonen og behandlingen. Dessverre kan en slik praksis føre til feil diagnose og feil behandling, noe som i verste fall forsinker behandlingen og forverrer prognosen.

Forespørsler som innebærer lav risiko

• Hjelp til å forklare medisinsk informasjon eller sykdomsmekanismer
• Råd fra vennelegen om å oppsøke annen lege, eventuelt råd om hvilken informasjon som er særlig viktig å formidle til en annen lege
• Utdypende informasjon om medisiner
• Råd om hvordan man håndterer en skade eller sykdom
• Hjelp til å finne frem i helsevesenet, for eksempel til å finne riktig hjelp
• Be legevenn om å delta på legebesøk som "tolk" mellom pasient og behandlende lege

Forespørsler som innebærer middels risiko

• Dersom svaret innebærer at man ikke har behov for oppfølging/vurdering av annen lege
• Dersom svaret innebærer at man ikke har behov for å følge symptomer eller plager nøyere
• Å sørge for resepter på faste medisiner
• Foreslå reseptfrie medisiner

Forespørsler som innebærer høy risiko

• Foreskrive medisiner som ikke er foreslått av behandlende lege
• Foreskrive medisiner som påvirker psyken eller vanedannende medisiner
• Bestille medisinske tester
• Kontrollere prøvesvar
• Koordinere behandling
• Foreta beslutninger uten å gå via behandlende lege
• Utøve legevirksomhet ut over førstehjelp