Lovendring i psykisk helsevernloven

Samtykkekompetanse - en skjønnsmessig vurdering

Helselovgivningen inneholder enkelte bestemmelser om hva som skal vurderes og hvordan dette skal gjøres. Samtidig gis det et relativt stort rom for helsepersonells fagetiske standarder, vurderinger og skjønn. Det er anbefalt at man i samtykkevurderingen fokuserer på følgende fire områder:

• evnen til å uttrykke et valg
• evnen til å forstå informasjon som er relevant for beslutningen om helsehjelp
• evnen til å anerkjenne informasjonen i sin egen situasjon, spesielt i forhold til egen lidelse og mulige konsekvenser av de ulike behandlingsalternativene
• evnen til å resonnere med relevant informasjon i en avveining av de ulike behandlingsalternativene

Kunnskap om pasientens kliniske tilstand er sentral, men ikke tilstrekkelig for å kunne vurdere om pasienten er samtykkekompetent. Det er viktig at samtykkekompetanse vurderes konkret i forhold til den beslutningen som skal tas og at pasientens forutsetninger for å kunne samtykke optimaliseres. Direktoratet sier altså at man må gjøre en individuell og konkret vurdering av hver enkelt pasient med en (mistenkt) alvorlig sinnslidelse. Man kan ikke bare konkludere med at f.eks. «psykose» er lik «manglende samtykkekompetanse». Det skal være åpenbart at pasienten mangler samtykkekompetanse.