Informasjon

Obduksjon

En obduksjon er en medisinsk prosedyre som består i å undersøke et lik for å finne dødsårsaken og i noen tilfeller for å klarlegge sykdomsforløpet.

[imported]
[imported]

Hva er en obduksjon?

Andre betegnelser er post-mortem undersøkelse (etter-døden undersøkelse) og autopsi eller likåpning. Obduksjonen utføres vanligvis av en patolog som er spesialutdannet for blant annet å gjøre slike undersøkelser. Obduksjonen kan ikke utføres før det har gått minst åtte timer siden døden inntraff.

Det skilles mellom to typer obduksjoner: Rettslig obduksjon er utført av rettslige hensyn. Medisinsk obduksjon blir vanligvis utført i et sykehus for å avgjøre dødsårsak for forsknings- eller undervisningsforemål.

Når gjøres obduksjon?

Når noen dør på sykehuset, eller dør brått og uventet ellers, kan det være ønskelig å foreta en obduksjon.

En obduksjon kan ha stor medisinsk verdi, og kunnskapen kan komme andre pasienter til gode. Med moderne medisinsk utredning vil mange medisinske tilstander være kjent på forhånd, men fremdeles er det slik at obduksjoner påviser ikke kjente tilstander i ca. 30% av tilfellene og i ca. 10% av dødsfallene vil disse undersøkelsene gi en endret dødsårsak. Obduksjoner er også viktig for å sikre at dødsårsaksstatistikken er så korrekt som mulig. En obduksjon gir dessuten ofte svar som kan ha betydning for pårørende.

Kan man nekte obduksjon?

Et spørsmål om obduksjon kan oppleves som vanskelig. I de tilfeller hvor den avdøde, på et tidligere tidspunkt, har gitt uttrykk for at han eller hun ikke ønsker obduksjon, vil sykehuset respektere dette. Det samme gjelder dersom pårørende har et slikt ønske. Reservasjonsretten gjelder ikke ved begjæring av rettslig obduksjon.

Hva skjer ved en obduksjon?

Obduksjonen utføres av en lege vanligvis i samarbeid med en tekniker. Først undersøkes kroppen utvendig for å se etter ulike ytre tegn eller skader. Deretter åpnes kroppen og indre organer løftes ut og undersøkes systematisk ett og ett. Vanligvis tas det 10-15 mindre vevsprøver for videre undersøkelse i mikroskop.

Når alle undersøkelser er gjort, blir organene lagt tilbake i avdøde som så blir sydd igjen slik at det ikke er synlige forandringer etter at den avdøde er stelt og kledd. Unntaksvis tas større prøver eller hele organer ut av kroppen. Når dette gjøres, gjelder det først og fremst hjerte eller hjerne. I slike tilfeller vil det ikke være mulig å legge organene tilbake i kroppen; de blir da kremert og begravet anonymt.

Reservasjonsrett

Pårørendes reservasjonsrett og sykehusets informasjonsplikt er hjemlet i Lov om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking (obduksjonslova) av 01.01.2016, som har det formål å medvirke til at all obduksjonsvirksomhet blir utført med verdighet og respekt for den avdøde og de pårørende. De pårørende skal informeres om dødsfallet og at det kan bli aktuelt med obduksjon og evt. bruk av materiale til forskning og undervisning. 

Reservasjonsrett innebærer at de pårørende må ta aktiv stilling til obduksjon. Medisinsk obduksjon kan ikke foretas når avdøde eller én av dennes nærmeste har uttalt seg mot det, eller det er grunn til å anta at et slikt inngrep vil være i strid med avdødes eller dennes nærmestes ønske.

Resultatet av obduksjonen

Resultatet av obduksjonen sendes til den legen som ba om obduksjon. Vanligvis er det den behandlende legen som forholder seg til pårørende. Om de pårørende ønsker det, kan de ta direkte kontakt med legen som utførte obduksjonen dersom det føles mest naturlig. Dersom det er politiet som har bedt om en rettslig obduksjon, er det politiet som må frigi eventuelle resultater.

Kilder

Referanser

  • Lov om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking (obduksjonslova) 01.01.2016
  • Lov nr 64 av 2.juli 1999 om helsepersonell m.v (§36)
  • Forskrift nr 1378 av 21.desember 200 om leges meldeplikt til politiet ved unaturlig dødsfall o.l.
  • Forskrift nr. 1679 av 28. juni 1985 om ordningen av påtalemyndigheten (kap 13)

Pasientinformasjon