Informasjon

Organdonasjon kan redde flere liv

I snitt blir 3 mennesker reddet av at ett menneske donerer bort sine organer. Likevel er det et tema mange ikke tenker på. Stiftelsen Organdonasjon håper at vi kan bli flinkere til å snakke om det. I alle fall nok til å ta et valg

Det er viktig å diskutere organdonasjon med dine nærmeste
Det er viktig å diskutere organdonasjon med dine nærmeste

Behovet for flere donorer er stort, men mange pårørende synes det er et vanskelig valg å ta på vegne av avdøde. For det er de pårørende som blir spurt, om de kjenner til avdødes holdninger til organdonasjon. Derfor er det viktig å diskutere organdonasjon med dine nærmeste. Du kan også skaffe deg et donorkort. Enten ved å ta kontakt med Stiftelsen Organdonasjon, eller du kan finne dem på apotek, bibliotek og legekontor.

Kun de som dør av hodeskader på grunn av ulykker, blodpropp, eller hjerneblødning, er aktuelle donorer. I tillegg må dødsfallet inntreffe på et av landets 28 donorsykehus. 20 prosent av dem som sier ja til å donere organer, frafaller av medisinske årsaker.

I Norge blir organer aldri fjernet og donert uten at pårørende først har gitt sitt samtykke.

Blir holdt kunstig i live

For at organer skal kunne hentes ut og brukes av en annen, må kroppen til avdøde holdes kunstig i live ved hjelp av en pustemaskin (respirator). Noen pårørende blir derfor usikre på om avdøde virkelig er død. De fleste blir beroliget når de får forklart hvordan man med sikkerhet kan fastslå at pasienten er død, og at vi i Norge har verdens strengeste dødskrav.

Når legene sier at pasienten er død, er vedkommende hjernedød. Dette betyr at hjernen ikke lenger får tilført blod. Uten blod blir hjernen ødelagt i løpet av svært kort tid, 4-5 minutter. For å få bekreftet dette, tar de røntgenbilder av hjernen, såkalt angiografi. Det er kun respiratoren som sørger for at pasienten "puster". Slår du av respiratoren, slutter pasienten å puste.

Sier nei for sikkerhets skyld

Dersom pårørende kjenner til avdødes holdninger til donasjon, er det mye lettere for dem å velge. De som sier nei, sier ofte dette fordi de ikke vet hva avdøde ville ønsket. De har aldri diskutert organdonasjon med avdøde, og sier derfor nei for å være på den sikre siden.

Dersom de sier ja, tar legene kontakt med Rikshospitalets team av spesialister. Dette er de eneste i landet som tar seg av organtransplantasjoner, og de er tilgjengelige døgnet rundt. Når en transplantasjonskoordinator får melding om en mulig donor, samler koordinatoren først inn medisinske opplysninger om donoren. Disse opplysningene er avgjørende for at transplantasjonskirurgene skal bestemme om avdøde er egnet som donor.

Deretter reiser teamet til donorsykehuset og opererer ut organene som skal doneres. Etterpå blir organene fraktet til Rikshospitalet, hvor alle transplantasjoner foregår.

250 personer på venteliste

Pårørende får alltid anledning til å ha en avskjedsstund med avdøde før organene fjernes. Etter inngrepet blir operasjonssåret sydd pent sammen. Organdonasjon er anonymt, men de pårørende kan få vite hvilke organer som er brukt, og om transplantasjonen var vellykket.

I Norge står det til enhver tid ca. 250 personer på venteliste for organtransplantasjon.

I 1995 var det 15 donasjoner fra avdøde givere pr. million innbyggere i Norge. I 2007 var tallet oppe i 20. I 2011 havnet det på 25,6 donasjoner pr. million innbyggere. Det plasserer Norge i øvre sjikt i Europa. 2011 var et rekordår for donerte organer i Norge. 504 mennesker fikk livet i gave fra en organdonor. I 2013 var det færre som sa ja til organdonasjon i Norge, enn året før. Det ble et avslag ved hvert tredje tilfelle der donasjon var aktuelt.

I land som Østerrike og Belgia har myndighetene innført et nei-register, hvor de som ønsker det, kan registrere seg dersom de ikke ønsker å donere bort organer etter sin død.

Behovet øker

Det er syv organer som kan doneres borte. Det er hjertet, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertel. Dersom du ønsker å donere bort organer etter din død, kan du også bestemme hvilke du vil donere. En nyre kan doneres av levende givere, dersom de tilhører samme blodgruppe og har vevsforlikelighet med mottaker. Omtrent 40 prosent av alle nyretransplantasjoner utføres med nyrer fra levende givere.

Daglig leder Hege Lundin Kuhle i Stiftelsen Organdonasjon, forteller at vi i Norge i dag har et høyt antall donasjoner i forhold til folketall. Likevel er det ikke nok. - Behovet er mye større enn tilgangen. Vi trenger i hvert fall dobbelt så mange organ. I tillegg vokser behovet. Langt flere får i dag diabetes og vil ha behov for nye nyrer, og flere alvorlig hjertesyke barn overlever takket være hjerteoperasjoner. Mange av disse vil etter hvert få behov for nye hjerter, sier Kuhle.

Vil hindre menneskehandel

Stiftelsen Organdonasjon mener også at dersom behovet for organer blir dekt gjennom donasjon, vil man hindre illegal menneskehandel.

- Hvis alle nasjoner hadde nok donorer, ville ikke menneskehandel vært nødvendig. Vi kjenner ikke til noen tilfeller av menneskehandel i Norge, men det er noe vi redde for. Vi ser utviklingen i andre land, og det er skremmende, sier Kuhle.

Hvem kan bli organdonor?

Alle kan si ja til å bli organdonor. Det er kun personer som dør av en hode- eller nakkeskade (ulykke, blodpropp eller blødning), og som blir behandlet i respirator på et av landets 25 donorsykehus, som kan bli donor. Men alle kan si ja til å bli donor, det bestemmer du selv. Du må skriftlig eller muntlig ha gitt ditt samtykke. Det holder at du har sagt ifra til dine pårørende.