KvalitetssjekkSa opp jobben og satset på Legehåndboken
I 1995 startet arbeidet med å skrive den første norske læreboken i klinisk allmennmedisin. Redaksjonen ble ledet av professor Steinar Hunskår, og Terje var en av de fem som var i redaksjonskomiteen. Allerede på det første møtet i komiteen ble det avstemning om læreboken skulle bli papirbasert eller digital. Fire stemte for papirbasert, Terje stemte for et digitalt produkt. Terje gjorde det samtidig klart at han på sikt ville utvikle et elektronisk oppslagsverk. Førsteutgaven av læreboken kom i 1997.
I 1996 sa Terje opp jobben som professor 1 for å satse for fullt på utviklingen av den elektroniske legehåndboken. Han beholdt en professor 2-stilling ved fakultetet.
Sommeren 1996 opprettet Terje selskapet Norsk Helseinformatikk AS (NHI) sammen med fem andre personer. Gudmund Hernes hadde da invitert til idédugnad om mulige digitale verktøy som kunne fremme helsetjenesten. NHI bidro med seks konkrete forslag til slike verktøy i Helsedepartementets rapport «Mer helse for hver bIT», blant annet elektronisk legehåndbok, pasientportal, e-læringskurs og et digitalt helsekort.
I løpet av få år var det bare Terje som var igjen av de opprinnelige seks gründerne.
– Jeg var nok litt naiv. NHI hadde ingen inntekter på dette tidspunkt. Først etterpå skjønte jeg at jeg måtte ha noe å leve av også, sier han.
Han fikk jobb som leder for Senter for samhandling i helsetjenesten (SSH) ved Sintef og ble leid ut til NHI for å arbeide med utviklingen av legehåndboken. Som leder av SSH ble Terje involvert i planleggingen av det nye sykehuset i Trondheim. Det som på den tiden ble kalt RiT 2000 og i dag heter St. Olavs Hospital.
Det var da han jobbet ettermiddager, kvelder og helger for å skape det som til slutt ble NEL.
Sommeren 1997 inngikk NHI en kontrakt med Sosial- og helsedepartementet om å utvikle et digitalt oppslagsverk for allmennleger, Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL). De første tre årene fikk selskapet økonomisk støtte fra Departementet. NHI inngikk i programmet for næringsutvikling i helsetjenesten. Betingelsen var at NHI etter den tre år lange støtteperioden skulle bli et kommersielt selskap og tjene penger til videre drift selv. - I noen år sprang vi mer etter penger enn vi jobbet med innhold, sier Terje i dag. NHI lyktes etter hvert med å finne investorer.
