Terje Johannessen går av med pensjon: For en jobb du har gjort!

Kommentar

Jeg kjenner historien bedre enn de fleste. Jeg var der da idéen fortsatt bare var en spennende tanke. Jeg var der da han jobbet så mye at vi nesten ble bekymret for han. I dag jobber vi sammen og jeg er journalist, men her, i denne kommentaren, er jeg først og fremst hans datter.

Arbeidet med NEL startet da jeg var i tenårene. Terje jobbet hele tiden. Først var han på jobb fra åtte til fire. Etter middagsluren fant han plassen sin foran PC-en på hjemmekontoret. Der satt han til det ble kveld, kanskje så han nyheter innimellom. På lørdag sto han opp, spiste frokost, og gikk inn på hjemmekontoret. Der ble han til søndag kveld.
I feriene jobbet han.
Jeg var lei av NHI og Norsk Elektronisk Legehåndbok før eventyret begynte.

Den gangen kunne jeg aldri forestilt meg at jeg selv skulle jobbe for NHI ti år senere. Det var kanskje vanskelig for oss begge å fatte at Norsk Helseinformatikk nesten 30 år senere, skulle ha over 40 ansatte bare i Norge. Eller at så og si alle norske allmennleger og de fleste norske sykehus skulle abonnere på Norsk Elektronisk Legehåndbok. At Legehåndboken som han jobbet med den gangen, skulle danne grunnlaget for det nasjonale oppslagsverket for leger og helsepersonell i Danmark, i tillegg til at NHI skulle ha underavdelinger i Tyskland og Sverige – med en svensk og en tysk legehåndbok (Medibas og Deximed).

Her satt Terje på kvelder og i helger på 1990-tallet og jobbet med det som skulle bli Norsk Elektronisk Legehåndbok. Tall fra de siste årene viser at det hver måned gjøres opp mot en million oppslag i NEL fra over 80 000 brukere. Foto: Privat

Stor gjennomføringsevne

I 15 år jobbet han som allmennlege ved Halset Legesenter. Han var godt likt blant pasientene og jobbet lange dager. I denne perioden var han også bedriftslege for Cementstøperiet. En dag fant han ut at han burde sjekke arbeidsforholdene til en kranfører. Med en smule høydeskrekk og en svaiende heisekran, ble det en uforglemmelig tur til toppen.
Dette er et fint bilde på alt han har arbeidet med: når han har satt seg et mål, så gjennomfører han.

Forskning

Ved siden av å være fulltids allmennpraktiker, var Terje i perioden fra 1980 til 1992 med i Gastrogruppen Trondheim. Det var et samarbeid mellom tre gastroenterologer (spesialister innen sykdommer i mage og tarm) ved Regionsykehuset i Trondheim og tre allmennleger (Ingard Løge – redaktør i NEL, Pål Kristensen og Terje). Gruppen ble ledet med stort engasjement av professor Hermod Petersen. Det var ukentlige kveldsmøter på omgang hjemme hos gruppens medlemmer. Hovedtemaet var forskning på gastroenterlogi i allmennpraksis og hvordan samhandlingen mellom nivåene i helsetjenesten kunne bedres. Gruppen skrev en rekke artikler, og Terje var førsteforfatter på de fleste. Selv om Terje ikke hadde noen ambisjoner om å bli akademiker, førte forskningen til doktorgrad (1992) og professorat i allmennmedisin (1993).

Terje spikrer doktorgradsavhandlingen sin opp på veggen i Institutt for samfunnsmedisin i Trondheim etter disputasen høsten 1992. Foto: Privat

Nidaroskongressen

På 1980-tallet var Terje kursleder for en rekke lokale kurs for allmennleger. I 1983 etablerte Terje sammen med Arne Ivar Østensen og Oskar Tegnander «Fondet til fremme av allmennmedisinen i Trøndelag», nå kalt Nidarosfondet.

I perioden 1984 til 1986 var Terje medlem av Almenpraktiserende legers fagutvalg. Han var ansvarlig for gjennomføringen av en nasjonal spørreundersøkelse om allmennlegers videre- og etterutdanning og tilhørende rapport.

Terje og Pål Kristensen tok initiativ til og startet Nidaroskongressen i 1990. Terje var leder for de tre første kongressene. Sammen med Primærmedisinsk uke er Nidaroskongressen fortsatt det største, nasjonale medisinske arrangementet i Norge.

Etter 15 år som allmennlege førte trangen til å møte nye utfordringer til at han solgte praksisen.

Medisinstudiet i Trondheim

Da Terje startet jobben ved Det medisinske fakultet i Trondheim i 1992, hadde fakultetet nettopp fått en utfordring fra utdanningsminister Gudmund Hernes om å lage et innovativt medisinstudium i Trondheim. Allmennlegemiljøet i Trondheim så dette som en utfordring. Sammen med fem andre allmennleger skrev Terje en alternativ studieplan der en større del av studiet skulle involvere allmennmedisin. Initiativet ble belønnet med at Terje ble sterkt involvert i utformingen av det nye studiet. Han deltok i studiereiser til kjente universiteter i Europa og Nord-Amerika som var foregangsuniversitet innen undervisning. «Jeg fikk lære hvordan man lærer best», sa Terje.

Det medisinske fakultet vedtok at studiet skulle bygge på prinsippene i problembasert læring (PBL) og økt involvering av allmennleger i undervisningen.

Det første kullet i det nye medisinstudiet startet i 1993. Terje var eneansvarlig for å utvikle «Lege-pasient-kurset», som bestod av 65 kurs i 1. og 2. studieår som medførte at medisinstudentene traff pasienter fra første uke av studiet ute i allmennpraksis, istedenfor å vente til langt ut i studiet¹. Formålet var å bidra til å bedre kommunikasjonen mellom leger og pasienter. Halvparten av kursene foregikk på Ferdighetslaboratoriet på fakultetet og innebar også en langtrukken innføring i kliniske, praktiske ferdigheter. Undervisningen medførte at over 20 allmennleger ble tilsatt i deltidsstillinger som universitetslektorer ved fakultetet.

Terje etablerte også en undervisningsserie med åtte kurs i klinisk beslutningslære for studentene i 3. og 4. studieår². Han var svært engasjert i studentene og husker fortsatt den ene studenten som ikke besto muntlig eksamen.

– Det var leit. Mange av studentene kunne det egentlig. De ble bare veldig nervøse. Da må man hjelpe dem litt i gang. Men akkurat den studenten kunne rett og slett ikke stoffet. Jeg tror ikke han møtte opp i timene, fortalte han.

I en takk fra Kull 94, kan man blant annet lese: Hvis alle kunne gjøre undervisningen like strukturert og ikke minst gjennomtenkt som Terje Johannessen, så ville vi kanskje kunne gå til eksamen uten panisk eksamenslesing og overveldende angst for å stryke.

Det var nettopp disse erfaringene med samhandling, forskning, læring og kommunikasjon, som førte til ideen om det som skulle bli Norsk Elektronisk Legehåndbok.

Sa opp jobben og satset på Legehåndboken

Terje Johannessen på oppdrag: Bildet ble tatt i forbindelse med nyhetsoppslag i Lørdagsrevyen (NRK) om det digitale helsekortet, et av flere prosjekter NHI jobbet med i tidlige faser.

I 1995 startet arbeidet med å skrive den første norske læreboken i klinisk allmennmedisin. Redaksjonen ble ledet av professor Steinar Hunskår, og Terje var en av de fem som var i redaksjonskomiteen. Allerede på det første møtet i komiteen ble det avstemning om læreboken skulle bli papirbasert eller digital. Fire stemte for papirbasert, Terje stemte for et digitalt produkt. Terje gjorde det samtidig klart at han på sikt ville utvikle et elektronisk oppslagsverk. Førsteutgaven av læreboken kom i 1997.

I 1996 sa Terje opp jobben som professor 1 for å satse for fullt på utviklingen av den elektroniske legehåndboken. Han beholdt en professor 2-stilling ved fakultetet.

Sommeren 1996 opprettet Terje selskapet Norsk Helseinformatikk AS (NHI) sammen med fem andre personer. Gudmund Hernes hadde da invitert til idédugnad om mulige digitale verktøy som kunne fremme helsetjenesten. NHI bidro med seks konkrete forslag til slike verktøy i Helsedepartementets rapport «Mer helse for hver bIT», blant annet elektronisk legehåndbok, pasientportal, e-læringskurs og et digitalt helsekort.

I løpet av få år var det bare Terje som var igjen av de opprinnelige seks gründerne.

– Jeg var nok litt naiv. NHI hadde ingen inntekter på dette tidspunkt. Først etterpå skjønte jeg at jeg måtte ha noe å leve av også, sier han.
Han fikk jobb som leder for Senter for samhandling i helsetjenesten (SSH) ved Sintef og ble leid ut til NHI for å arbeide med utviklingen av legehåndboken. Som leder av SSH ble Terje involvert i planleggingen av det nye sykehuset i Trondheim. Det som på den tiden ble kalt RiT 2000 og i dag heter St. Olavs Hospital.

Det var da han jobbet ettermiddager, kvelder og helger for å skape det som til slutt ble NEL.

Sommeren 1997 inngikk NHI en kontrakt med Sosial- og helsedepartementet om å utvikle et digitalt oppslagsverk for allmennleger, Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL). De første tre årene fikk selskapet økonomisk støtte fra Departementet. NHI inngikk i programmet for næringsutvikling i helsetjenesten. Betingelsen var at NHI etter den tre år lange støtteperioden skulle bli et kommersielt selskap og tjene penger til videre drift selv. - I noen år sprang vi mer etter penger enn vi jobbet med innhold, sier Terje i dag. NHI lyktes etter hvert med å finne investorer.

Terje Johannessen på oppdrag: Bildet ble tatt i forbindelse med nyhetsoppslag i Lørdagsrevyen (NRK) om det digitale helsekortet, et av flere prosjekter NHI jobbet med i tidlige faser. Bildet er arrangert.

Magre år i starten

I arbeidet med NEL var det først flere år der selskapet var på konkursens rand. Det var i begynnelsen av den digitale revolusjonen. Mange leger var fortsatt usikre på om et slikt oppslagsverk var nødvendig. Man hadde jo tidligere klart seg fint uten et oppslagsverk som var i kontinuerlig utvikling og med rask tilgang til ny kunnskap. Mange hadde heller ikke datautstyr som gjorde det mulig for dem å laste inn NEL

Jeg husker at hele familien sto i kjellerstua og pakket NEL i konvolutter. De første versjonene av NEL var nemlig på CD. For oss ungene var det en fin måte å tjene litt lommepenger på.
Fra 2000 til 2004 var det bare fire fast ansatte i den lille bedriften. IT og salg måtte drive med all slags support. En gang kjørte selgeren ut for å hjelpe en lege som ikke fikk NEL til å virke: det viste seg at han hadde glemt å sette i stikkontakten til PC-en.

Selskapet vokste

Så begynte det å gå oppover. Salget økte og selskapet vokste. I 2007 ble publikumsportalen lansert. De første to årene under navnet Pasienthåndboka. Siden som NHI.no.
Igjen var det samhandlingstanken som sto i sentrum. Samhandling, og det Terje kaller en demokratisering av helsetjenesten.

– I utgangspunktet er det et rått maktforhold. Legen har masse informasjon, mens pasienten ikke har noe. Å gi folk den kunnskapen som er nødvendig for å kunne være med på å ta avgjørelser rundt egen helse, er en måte å få balanse på. Symbolsk sett kan du si at legen gir fra seg noe av makten, sier Terje.
Folk skal selv kunne finne informasjon om sykdom som er basert på den samme informasjonen legene bruker.

Nasjonalt oppslagsverk i Danmark

Fra 2007 til 2010 var NEL åpent tilgjengelig for alt helsepersonell gjennom en avtale med Helsebiblioteket. NHI tapte penger på avtalen, men valgte likevel å gå inn i den. Da nytt anbud ble utlyst, tapte NEL mot de engelskspråklige produktene UpToDate og BMJ BestPractice.
Alle abonnement var avsluttet. Var NHI på vei inn i en ny krise? Ville produktet overleve?

I en kommentar som ble publisert på NHI.no i den perioden, skrev Terje følgende om at helsetjenesten mistet tilgangen til NEL: Det kan føre til større sprik i behandlingen av pasienter. Det kan bety at man risikerer å praktisere gårsdagens medisin. Færre pasientinformasjoner til pasienter kan føre til mer usikkerhet og manglende kunnskap om egen sykdom³.
Responsen fra helsetjenesten var overveldende. Selv om man igjen måtte betale for produktet selv, var det NEL legene ville ha.

Et par år tidligere kjøpte danske myndigheter retten til å oversette og tilpasse NEL og NHI.no til danske forhold – Lægehåndbogen og Patienthåndbogen. I Danmark ble nettopp disse nasjonale oppslagsverk om helse for helsetjenesten og for publikum.

Vinteren 2011 kjøpte det svenske forlaget Bonnier aksjemajoriteten i NHI. Da startet også satsningen på en svensk oversettelse av legehåndboka, Medibas. Og i 2017 kom NEL på det tyske markedet, med navnet Deximed.

Mennesket Terje

Det er kortversjonen av historien om NEL og Terje. For å forstå hvorfor NEL ble en suksess, kan jeg ikke unngå å fortelle om mennesket Terje.

Terje har alltid vært et arbeidsjern og han har evnen til å være ekstremt fokusert på det han jobber med. Det betyr at man ofte må stå og kremte litt ved pulten hans, før han oppdager at du er der.
Men når han oppdager det, er det du som er i fokus. Da får man all oppmerksomhet og spennende og nyttig respons.

Det er nok også noe av årsaken til at han var godt likt som leder. I 2008 til 2016 var Terje daglig leder for Norsk Helseinformatikk, i tillegg til å være medisinsk sjef og ansvarlig redaktør. Han er flink til å lytte og dyktig til å se folk. Det er det som gjør at man gjerne vil yte det lille ekstra: Man vet at det blir lagt merke til.

Å bli sett når man har jobbet ekstra hardt, å få den klappen på skuldra og noen fine ord, betyr veldig mye. Terje snakker mye om positive «strokes» – og hvor viktig det er.
Nylig sendte han ut en felles e-post til alle ansatte for å fortelle hvilket utrolig flott arbeid en av våre nye kollegaer har utført. Jeg satt ved siden av henne da hun fikk e-posten. Jeg så hva ordene gjorde med henne. Gleden over å bli sett og satt pris på.

Og nå Terje, tillater jeg meg å være enda mer direkte til deg: Vi har jobbet høflig og pent side om side i mange år, og man bør være forsiktig med å skryte av familien i offentligheten. Men nå er jeg så voksen at jeg gjør det likevel.
Jeg føler meg privilegert som har fått lov til å jobbe sammen med deg i 17 år. Det har vært lærerikt og motiverende. Noe av det som har motivert meg mest, er å se at den idéen du fikk for snart 30 år siden har blitt noe så stort og fint.
At et brennende engasjement og et oppriktig ønske om å gjøre noe som bidrar til at helsetjenesten blir bedre, har blitt et arbeidsverktøy som norske allmennleger ikke vil være foruten.

I 45 år har jeg hatt gleden av å bli oppmuntret og motivert av deg. Det er fortsatt like fint å få høre at jeg har gjort noe bra, når jeg har strekt meg ekstra for å få til noe.
Det blir rart å gå på jobb uten deg. Men jeg håper inderlig at du får en flott pensjonisttilværelse.

Og nå er det min tur til å si:
Du verden! For en fantastisk jobb du har gjort. Jeg er så inderlig stolt av deg.

Priser:

• Leiv Eirikson Nyskaping: Nyskapingsprisen 2009
• Norsk Selskap for Allmennmedisins Forskningspris i 1995
• Nidarosprisen 2001 – for fremragende innsats i utvikling av faget allmennmedisin, og arbeid for samhandling i helsetjenesten.

En kort oppsummering av arbeidslivet til Terje Johannessen:

• 1976: Utdannet cand.med ved Universitetet i Bergen
•  1982: Spesialist i allmennmedisin
• (1978-1992) Jobbet som allmennlege ved Halset legesenter i Trondheim
• 1980-1992: Deltok i Gastrogruppen i Trondheim, et forskningssamarbeid mellom sykehusleger og allmennleger.
• 1992: Disputerte med doktorgradsavhandlingen «Controlled trials in single subjects". Doktorgradsarbeidet besto i utvikling av en ny forskningsmetode for randomiserte, kontrollerte studier av enkeltpasienters nytte av en definert terapi.
• 1983: Etablerte Fondet til fremme av allmennmedisin i Sør-Trøndelag sammen med Arne Ivar Østensen og Oskar Tegnander
• 1983-1984: Medlem av Almenpraktiserende legers fagutvalg. Gjennomførte en nasjonal, spørreundersøkelse om videre- og etterutdanningen i allmennmedisin
• 1992-1996: Sentral i Det medisinske fakultetets prosjektgruppe for utvikling av det nye medisinstudiet i Trondheim, basert på problembasert- og ferdighetsorientert læring (PBL)
• 1992-1996: Professor 1 i allmennmedisin ved NTNU i Trondheim, fra 1996 frem til 2013 professor 2
• 1993-1994: Utviklet lege-pasient-kurset i det nye medisinstudiet i Trondheim
• 1994-1995: Utviklet kursserie i klinisk beslutningslære ved medisinstudiet
• 1990, 1991 og 1993: Var sammen med Pål Kristensen initiativtaker til Nidaroskongressen og ledet de tre første Nidaroskongressene.
• 1996: Etablerte Norsk Helseinformatikk AS
• 1997: Norsk Helseinformatikk AS inngikk en kontrakt med Sosial- og helsedepartementet om å utvikle et oppslagsverk for allmennleger – Norsk Elektronisk Legehåndbok.
• 1997-2000: Leder (forskningssjef) for Senter for samhandling i helsetjenesten ved Sintef Unimed.
• 2000-2008: Medisinsk sjef i Norsk Helseinformatikk AS og ansvarlig redaktør for Norsk Elektronisk Legehåndbok
• 2008 – 2016: Medisinsk sjef og daglig leder for Norsk Helseinformatikk. Ansvarlig redaktør for Norsk Elektronisk Legehåndbok.
• 2016 – 2023: Medisinsk sjef for Norsk Helseinformatikk og ansvarlig redaktør Norsk Elektronisk Legehåndbok
• Har vært foredragsholder ved cirka 200 nasjonale og 50 internasjonale kurs, konferanser og kongresser.
• Har totalt vært kursleder for mer enn 50 kurs i legers videre- og etterutdanning.
• Forfatter av boken "Hva du bør vite om fordøyelsessykdommer" (Grøndahl og Dreyer, 1988), og forfatter av en rekke fagartikler i lærebøker og av cirka 50 vitenskapelige artikler i tidsskrift med referee-system. I tillegg forfatter av omtrent 100 populærvitenskapelige artikler, og en betydelig andel av artiklene i Norsk Elektronisk Legehåndbok og NHI.no.

Referanser