Informasjon

Like studier med ulikt utfall

For en tid tilbake ble det publisert to vitenskapelige studier som begge sammenlignet effekten av hjertekompresjonsapparat mot effekten av manuelle kompresjoner. Det mest oppsiktsvekkende med studiene er at de kom frem til motsatte konklusjoner.

[imported]

Hopp til innhold

I 2006 publiserte The Journal of The American Medical Assosiation (JAMA) to vitenskapelige studier som handler om det samme. Studiene sammenlignet bruk av automatisk hjertekompresjonsapparat med bruk av manuell hjertekompresjon ved gjenopplivningsforsøk på personer som får hjertestans andre steder enn på sykehus.

Ulikt utfall

Den ene studien konkluderte med at gjenoppliving ved bruk av automatisk hjertekompresjonsapparat ga bedre overlevelse enn manuell hjertekompresjon. Ca. 10 prosent av de som fikk behandling med hjertekompresjonsapparatet, overlevde, mot ca. 3 prosent av dem som fikk manuell hjertekompresjon. Totalt deltok 783 personer med hjertestans i studien.

Den andre studien konkluderte med at bruk av hjertekompresjonsapparat ga et dårligere utfall, og dårligere overlevelse enn bruk av manuelle hjertekompresjoner. Her deltok totalt 1071 personer med hjertestans. Ca. 6 prosent av de som ble behandlet med hjertekompresjonsapparat, overlevde, mot ca. 10 prosent av de som ble gjenopplivet med manuell hjertekompresjon.

Avhenger av detaljer

Lederartikkelen i samme utgave av JAMA forsøker å forklare hvorfor to studier som er så like, kan gi så forskjellige resultat. Det påpekes at effekten av hjertekompresjonsapparatet avhenger av detaljer ved bruk. Det er også viktig å kvalitetssikre den manuelle hjertekompresjonen, og sørge for at dette blir riktig utført. Kanskje har det også noe med forskjeller mellom personene som ble gjenopplivet/forsøkt gjenopplivet å gjøre, og hvor lang tid det tar fra hjertet stopper til de blir forsøkt gjennopplivet. Resultatene påvirkes dessuten av hvor lang tid det tar før defibrillator blir brukt der dette er hensiktsmessig. En defibrillator er et apparat som ved hjelp av elektriske strømstøt skal korrigere unormale, livstruende hjerterytmer.

Vanskelige, men viktige studier

Lederartikkelen i JAMA påpeker at det er svært vanskelig å gjennomføre vitenskapelige studier med god kvalitet der deltakerne er pasienter som har fått hjertestans, og som ikke er innlagte i sykehus. Noe av det som gjør slike studier så vanskelig, er kompleksiteten ved medisinske nødsentraler. Andre viktige faktorer dreier seg om ambulansepersonellets forutinntatte oppfatninger om effekten av de ulike metodene. I tillegg spiller ikke målbare, underliggende faktorer som påvirker utfallet for hver enkelt pasient.

Lederartikkelen konkluderer med at det likevel er viktig å huske at bare ved iherdig identifisering og grundig testing av nye og lovende behandlingsmetoder, vil utfallet for pasienter som blir rammet av plutselig hjertestans, kunne forbedres.

Forskning er ikke ufeilbarlig

Disse studiene demonstrerer at selv om de beste forskningsmetodene anvendes, og studiene gjennomføres eksemplarisk, så kan det likevel være forhold forskerne ikke har kontroll over, som gjør at resultatene spriker.

Vil du vite mer?

Når forskningen tar feil