Informasjon

Hva er en metaanalyse?

Metaanalyser er en metode som slår sammen resultatene fra mange like studier slik at det er mulig å konkludere med høyere grad av sikkerhet om hvor god behandlingen er.

Metaanalyser medfører at forskerne må definere kvalitetskrav som skal stilles til enkeltstudiene, før de kan inkluderes.

Hopp til innhold

Forskningsaktiviteten i den medisinske verden er enorm. Det publiseres årlig mer enn 5 millioner vitenskapelige artikler i mer enn 5.000 biomedisinske tidsskrifter. Da går det an å forstå at det ikke er lett å holde seg oppdatert, verken for den enkelte lege eller for forskere i det medisinske fagfeltet.

På verdensbasis utføres mange nærmest identiske studier, for eksempel om effekten av astmamedisinen salmeterol. Resultatene fra slike studier kan sprike, noe som kan skyldes at den enkelte studien er liten, at ulike pasientgrupper har deltatt i studiene, at det er forskjeller i gjennomføringen av studiene eller at oppfølgingen av pasientene har vært ulik fra studie til studie.

For å kunne gi legene og alle oss andre sikrere konklusjoner om hvor god effekten av salmeterol - eller andre behandlinger - er, har man utviklet en metode som slår sammen resultatene fra mange like studier slik at det er mulig å konkludere med høyere grad av sikkerhet om hvor god behandlingen er. Denne metoden kalles en metaanalyse. Artikler basert på metaanalyser betegnes systematiske oversikter.

Krav til studiene i metaanalysen

Før forskerne som skal gjennomføre metaanalysen, setter i gang med å samle inn data, må de definere hvilke kvalitetskrav som skal stilles til enkeltstudiene som skal inngå i metaanalysen. Forskerne snakker om inklusjons- og eksklusjonskriterier. Hvilke pasientgrupper og hvilke studietyper skal inngå (inklusjon) og hvilke mangler eller svakheter ved studiene skal innebære at de forkastes (eksklusjon).

Et sentralt krav til behandlingsstudier er at den enkelte studien bør være en randomisert kontrollert studie - på engelsk randomized controlled trial (RCT). Det innebærer at studien sammenligner effekten av den nye medisinen (salmeterol) med en kontrollmedisin, f.eks. narremedisin (placebo) eller en annen aktiv medisin som brukes mye i behandlingen av den aktuelle sykdommen. En slik sammenligning betyr at studien er kontrollert. Utvelgelsen av pasienter som skal ha den nye behandlingen eller kontrollbehandlingen, skal være tilfeldig (randomisert). Det skal altså ikke være egenskaper ved pasienten som avgjør hvilken behandling han eller hun får. Måten pasientene tilfeldig fordeles til de to behandlingene på, kalles randomisering. Ved hjelp av randomisering vil man som regel oppnå at de to gruppene som sammenlignes - de som får den nye behandlingen og de som får kontrollbehandlingen - er ganske like før forsøket starter. Dermed øker muligheten for at eventuelle forskjeller i resultat mellom de to gruppene skyldes ulikheter i virkningen av de to behandlingene og ikke forskjeller i de to gruppene som sammenlignes (f.eks. kjønn, alder, arbeid etc.).