Informasjon

Når forskningen tar feil

Når forskningen tar feil: Til tross for strenge krav til bevisførselen for at nye behandlinger er effektive og sikre, kan også forskning være beheftet med feil, og den har ikke alltid gyldighet for den enkelte pasient.

Metaanalyser

Medisinsk forskning utføres over hele verden. De samme studiene gjøres i ulike land, i ulike kulturer, av ulike forskermiljø. Noen ganger opplever vi at resultatene fra slike "identiske" studier varierer, noen finner effekt, andre finner ingen effekt av den nye behandlingen. Det internasjonale forskersamfunnet har etablert et samarbeid der man leter opp alle studiene som er gjort ved en bestemt sykdom og med f.eks. et bestemt legemiddel. Gjennom kritisk gransking av de enkelte studiene blir bare de studiene som oppfyller de høyeste kvalitetskravene godkjent. Resultatene fra alle disse studiene samles i en stor analyse - en metaanalyse - og vi får ett resultat som representerer sammenfatningen av kvalitetsstudiene. Slike resultat er mer robuste og gir oss økt sikkerhet om at konklusjonen er riktig, sammenlignet med resultater fra enkeltstudier.

En ulempe med metaanalyser er imidlertid at de som regel kun baseres på studier som er publisert i medisinske tidsskrift. Vi vet at det er lettere å få antatt og publisert studier der man har funnet en effekt, det vil si at den ene behandlingen var bedre enn den andre, enn det er å få publisert negative studier. Det betyr at det finnes studier som ikke har vist forskjell i effekt, som ikke er blitt publisert. Siden metaanalysen vanligvis kun bygger på publiserte artikler, er det derfor en risiko for at metaanalyser kan gi overoptimistiske konklusjoner om effekter.

Det er nå satt i verk tiltak både internasjonalt og nasjonalt for å forhindre slik skjevrekruttering av studier.

Forrige side Neste side