Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
På latin betyr placebo «jeg vil behage», og ordet placeboeffekt dukker opp i ulike sammenhenger i forskjellige former for behandling. En utbredt forståelse av begrepet placebo er at dersom du tror på en behandling vil den også virke som forventet.
I medisinsk forskning blir det ofte gjort såkalte placebokontrollerte undersøkelser. Det betyr at én gruppe forsøkspersoner får den aktive medisinen, mens kontrollgruppen får, i stedet for den aktive medisinen, en placebo (gjerne omtalt som «sukkerpille» eller «narrepille»). Denne har ingen målbar medisinsk effekt. Hensikten med slike forsøk er å registrere effektene i de to gruppene og forskjellene mellom dem.
Men selv om placebo ofte blir beskrevet som narremedisin, betyr det ikke at placeboeffekten er lurerier. En gunstig placeboeffekt handler om effekten av leger og annet helsepersonells empati og evne til å kommunisere med pasienter.
Professor emeritus Hermod Petersen mener placebo er et problematisk og stigmatiserende begrep, ofte assosiert med juks og bedrag. Han vil heller definere placeboeffekten som ”en positiv forventningseffekt”.
Legekunst
Hermod Petersen ble pensjonert for 15 år siden etter et arbeidsliv som lege, spesialist i fordøyelsessykdommer, overlege, forsker og lærer. Petersen har vært involvert i 175 vitenskapelige artikler og har bygget opp en velfungerende gastroenhet i Trondheim – ved det som i dag er St. Olavs Hospital. Stor betydning hadde Gastrogruppen i Trondheim, et samarbeid mellom gastroenterologer og allmennleger fra 1980 til omtrent 1995.
De siste 15 årene har Petersen vært professor emeritus ved Institutt for samfunnsmedisin og allmennmedisin ved NTNU i Trondheim - og har brukt mye av tiden til å studere placeboeffekten.
- Spesielt er jeg opptatt av placeboeffekten og legekunsten. Hvordan vi som leger opptrer, og hva vi sier til våre pasienter, har stor terapeutisk effekt, sier han.
Petersen forklarer hvordan interessen for placeboeffekten har vokst seg stor under mange år med hjemmebesøk hos pasienter som lege i Oslo – ofte sammen med en student. Han utviklet en erfaring med å behandle medmennesker, og så det komplekse i kommunikasjonen da han gikk runden til pasienter på sykehuset. Han mener måten man kommuniserer med pasienten på, er umåtelig viktig.
- Dette handler om forståelsen for legekunsten. Placeboeffekten er i stor grad en konsekvens av legekunst, fastslår Petersen.
Han forteller at placeboeffekten ikke bare gir effekt av uvirksom medisin, men den øker også effekten av virksomme medisiner. Det er mekanismer i menneskekroppen som skaper denne tilleggseffekten, sier han, og gir et eksempel: - Hvis en pasient har en sterk positiv forventning til smertelindring, kan det bli frigjort morfin i hjernen (endorfin) via denne forventingen.
Et annet eksempel er Parkinsons sykdom - en sykdom der det foreligger mangel på nervesignalstoffet dopamin i hjernen. Pasientene med denne sykdommen blir blant annet behandlet med dopamin.
- Studier viser at om man bruker placebo til parkinsonspasienter, og dermed skaper en forventning om bedring, så øker konsentrasjonen av dopamin i deler av hjernen og symptomene blir bedre. Men hvordan dette skjer, vet vi ikke så mye om, sier han. Andre nevrobiologiske fenomener knyttet til placeboeffekten er emosjonell regulering av angst og depresjon.
Han forteller at forskningen skiller mellom sterk placeboeffekt og svak placeboeffekt. Dette avhenger mye av styrken på den skapte forventningen. Jo sterkere forventing, jo mer effekt.
