Informasjon

Prøver og tester er ikke perfekte

Temaside om Korona

Hvordan angis hvor god en prøve er

For å fastslå hvor god en prøve er, må den sammenliknes med en "gullstandard" - en prøve som fungerer som fasit. Som regel er det en mer avansert, kostbar og kanskje ubehagelig undersøkelse. I vår jakt på magesår er en blodprøve som tester om du har betennelse i mageslimhinnen (infeksjon) med magesårsbakterien (Helicobacter pylori), en enkel prøve som bringer oss nærmere svaret på om du har magesår eller ikke. Blodprøven er blitt sammenlignet med vevsprøve tatt fra mageslimhinnen i forbindelse med gastroskopi - legen titter ned i magesekken via et bøyelig rør som føres ned via spiserøret og med en tang knipes det av vevsprøver fra slimhinnen - vevsprøven brukes til å dyrke frem eventuelle bakterier og er da "gullstandard". Forskerne har på denne måten ved å sammenligne blodprøven og vevsprøven tatt ved gastroskopi, kunnet beregne hvor god blodprøven er. Det viser seg at denne blodprøven gir riktig svar hos cirka 90 prosent av dem med infeksjon (positiv prøve) og hos cirka 80 prosent av dem uten infeksjon (negativ prøve). Innenfor medisinen sier man da at testen har en sensitivitet på 90 prosent - det vil si at prøven korrekt identifiserer 90 prosent av dem som har infeksjon. Samtidig har testen en spesifisitet på 80 prosent - det vil si at prøven korrekt identifiserer 80 prosent av dem som ikke har infeksjon.

Når vi da tar en slik blodprøve, vet vi samtidig at ti prosent (100 prosent minus 90 prosent) av dem som har infeksjon, vil få et negativt svar. Altså et feil svar om at du ikke har infeksjon, selv om du faktisk har denne infeksjonen. Legene sier at det er ti prosent falske negative svar. Tilsvarende hvis du ikke har infeksjon i mageslimhinnen, så er det 20 prosent (100 prosent minus 80 prosent) sjanse for et falskt positivt svar. Altså at prøven er positiv selv om du ikke har infeksjon.

Forrige side Neste side