Nyhetsartikkel

Kontaktlege i spesialisthelsetjenesten

En kontaktlege i spesialisthelsetjenesten skal bidra til at pasienter med alvorlig sykdom, skade eller lidelse får bedre og tryggere oppfølging, ved at man har en bestemt lege å forholde seg til.

Bakgrunnen for kontaktlegeordningen er lovbestemmelser gjeldende fra september 2016. Disse medfører at pasienter med en alvorlig sykdom, skade eller lidelse som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet, har rett til å få oppnevnt kontaktlege i spesialisthelsetjenesten.

Dette er en rett for pasienten og en plikt for spesialisthelsetjenesten, ifølge Helsedirektoratets veileder om kontaktlege i spesialisthelsetjenesten.

Mål: Bedre kvalitet i pasientbehandlingen

Ordningen gjelder innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet. Hensikten med endringene er å gjøre oppfølgingen av hver enkelt pasient bedre, tryggere og mer effektiv.

- Ordningen med kontaktlege har som mål å bedre kvaliteten i pasientbehandlingen og gjøre oppfølgingen av hver enkelt pasient bedre, tryggere og mer effektiv, sier Anne Louise Valle, som er avdelingsdirektør ved Helsedirektoratet.

Innføringen av ordningen med kontaktlege legger grunnlag for bedre organisering av tjenestene og pasientforløpene. 

- En viktig målsetning med kontaktlegeordningen er at pasienten skal oppleve å ha én bestemt lege å forholde seg til om spørsmål og problemstillinger av medisinskfaglig karakter. Kontaktlegen skal medvirke til gode behandlingsforløp samt at nødvendig informasjon formidles til pasienten på en god måte. Kontaktlegen skal også være tilgjengelig for pårørende, annet samarbeidende helsepersonell og fastlege eller annen henviser, sier Valle.

Kontaktlegens oppgaver:

  • Være pasientens faste medisinskfaglige kontakt gjennom hele pasientforløpet
  • Være involvert i behandlingen eller oppfølgingen av pasienten
  • Holde seg informert om status i behandlingen
  • Bidra til at pasientforløpet går som planlagt
  • Ta kontakt med aktuelt personell/behandlingsenhet dersom det er utfordringer med pasientforløpet
  • Informere pasient og pårørende
  • Være tilgjengelig for pasienten og helsepersonell i medisinske spørsmål

I de fleste tilfeller vil det være hensiktsmessig at det kun er tildelt én kontaktlege for hele pasientforløpet, også der det er forløp som involverer flere fagenheter.

- Retten til kontaktlege er ikke begrenset til kreftsykdom

- Hvor godt kjent er ordningen blant sykehus, leger og pasienter?

- Vi sendte ut en spørreundersøkelse om kontaktlegeordningen før sommeren, og holder på å sammenstille resultatene nå, sier Valle.

- Stemmer det at ordningen kun er tenkt for alvorlig kreftsyke?

- Retten til kontaktlege er ikke begrenset til kreftsykdom – vilkåret er at pasienten har en alvorlig sykdom. Dette står nærmere omtalt i veilederen under vilkårene, sier Valle.

Når er en tilstand alvorlig?

Om tilstanden - sykdommen, skaden eller lidelsen, er alvorlig må avgjøres ut fra en faglig vurdering. I vurderingen må det legges vekt på om tilstanden vil kunne føre til risiko for alvorlig funksjonsnedsetting, invaliditet, tap av viktige kroppsfunksjoner eller sanser, og eventuelt risiko for tidlig død. Det bør legges vekt på både fysiske og psykiske følger av tilstanden. Dersom pasienten i tillegg har en annen sykdom, skade eller lidelse kan pasientens tilstand etter en totalvurdering regnes som alvorlig, ifølge veilederen.

Terskelen for å oppnevne kontaktlege til barn skal være lav.

Ikke alvorlig tilstand:

Videre står følgende beskrivelse av tilstander som ikke er alvorlig: Pasienter som ikke har en alvorlig tilstand, vil ofte ha en avgrenset lidelse uten større funksjonsnedsettelser og kan som regel ferdigbehandles i løpet av kort tid. Pasienter med en tilstand som ikke er alvorlig, har ofte kun behov for en enkel operasjon eller behandling, og det er normalt ikke behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten etter utskrivelsen mer enn eventuelt én gang.

I tillegg til at tilstanden skal være alvorlig, må det også være behov for behandling og oppfølging av en viss varighet, det vil si mer enn 3-4 dager.

Ifølge veilederen skal kontaktlege tildeles pasienten så snart som mulig etter at det er vurdert at pasienten har rett til kontaktlege, senest første virkedag etter innleggelse eller poliklinisk undersøkelse.

Veilederen "Kontaktlege i spesialisthelsetjenesten" finner du her.