KvalitetssjekkI følge Geir Sverre Braut, assisterende direktør ved Statens helsetilsyn, er det sannsynligvis langt flere som burde klaget, enn de som gjør det i dag. Men generelt ser de at antallet klager er i sterk vekst. Det samme gjelder antall saker som blir behandlet av Norsk Pasientskadeerstatning. Det er også stadig flere som bruker Pasient- og brukerombudet for å få hjelp og råd om hva de skal gjøre når de mener de ikke har fått den hjelpen og behandlingen de burde fått.
Klager når vi er misfornøyde
Helsetilsynet i fylkene er det som tidligere ble kalt Fylkeslegen. Deres oppgave er blant annet å føre tilsyn med helse- og sosialtjenesten i fylket, og utøve myndighet i henhold til de lover og forskrifter som gjelder. Det er de som tar i mot og behandler klager fra pasienter som mener de har fått dårlig eller mangelfull helsehjelp. I tillegg til dette vurderer de blant annet medieoppslag som kan føre til en reaksjon fra Helsetilsynet, de tar i mot og vurderer informasjon om smittevern, meldinger om skader, ulykker og nestenulykker i helsetjenesten. Statens helsetilsyn er et overordnet organ for Helsetilsynet i fylket. De skal ha et overordnet faglig tilsyn med helse- og sosialtjenesten i landet, og utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. Assisterende direktør Geir Sverre Braut ved Statens helsetilsyn forklarer at det i hovedsak er to grunner til at vi klager.
- Den ene årsaken er at folk er misfornøyde med den behandlingen de har fått. Det kan for eksempel være at de er misfornøyd med den faglige behandlingen, eller at de er misfornøyd med måten de har blitt møtt på rent menneskelig. Dette kalles tilsynssaker. Den andre årsaken er når de mener at de ikke har fått tilstrekkelig helsehjelp. Dette kan for eksempel være at de har fått et tilbud om hjemmehjelp, når det de har søkt om og mener de har behov for, er en sykehjemsplass, sier Braut.
Det er dette som egentlig kalles klagesaker, fordi det er her du eventuelt kan få et annet tilbud.
