Informasjon

Når bør du klage

Når bør du klage? Dersom du mener at du ikke har fått den behandlingen, informasjonen eller hjelpen du har krav på, har du rett til å klage.

I følge Geir Sverre Braut, assisterende direktør ved Statens helsetilsyn, er det sannsynligvis langt flere som burde klaget, enn de som gjør det i dag. Men generelt ser de at antallet klager er i sterk vekst. Det samme gjelder antall saker som blir behandlet av Norsk Pasientskadeerstatning. Det er også stadig flere som bruker Pasient- og brukerombudet for å få hjelp og råd om hva de skal gjøre når de mener de ikke har fått den hjelpen og behandlingen de burde fått.

Klager når vi er misfornøyde

Helsetilsynet i fylkene er det som tidligere ble kalt Fylkeslegen. Deres oppgave er blant annet å føre tilsyn med helse- og sosialtjenesten i fylket, og utøve myndighet i henhold til de lover og forskrifter som gjelder. Det er de som tar i mot og behandler klager fra pasienter som mener de har fått dårlig eller mangelfull helsehjelp. I tillegg til dette vurderer de blant annet medieoppslag som kan føre til en reaksjon fra Helsetilsynet, de tar i mot og vurderer informasjon om smittevern, meldinger om skader, ulykker og nestenulykker i helsetjenesten. Statens helsetilsyn er et overordnet organ for Helsetilsynet i fylket. De skal ha et overordnet faglig tilsyn med helse- og sosialtjenesten i landet, og utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. Assisterende direktør Geir Sverre Braut ved Statens helsetilsyn forklarer at det i hovedsak er to grunner til at vi klager.

- Den ene årsaken er at folk er misfornøyde med den behandlingen de har fått. Det kan for eksempel være at de er misfornøyd med den faglige behandlingen, eller at de er misfornøyd med måten de har blitt møtt på rent menneskelig. Dette kalles tilsynssaker. Den andre årsaken er når de mener at de ikke har fått tilstrekkelig helsehjelp. Dette kan for eksempel være at de har fått et tilbud om hjemmehjelp, når det de har søkt om og mener de har behov for, er en sykehjemsplass, sier Braut.

Det er dette som egentlig kalles klagesaker, fordi det er her du eventuelt kan få et annet tilbud.

Egner seg ikke til konfliktløsning

Det er ikke like hensiktsmessig å klage i alle tilfeller, men i noen tilfeller bør du gjøre det. Du bør klage:

  • Dersom du mener at du har fått for lite hjelp eller feil helsehjelp.
  • Dersom du føler det er nødvendig å klage for å medvirke til at tjenesten blir bedre. Det vil være spesielt aktuelt dersom det blir gjort faglige feil på sykehus, av leger eller av annet helsepersonell.
  • Dersom du vil søke erstatning for skader du har fått som følge av feil behandling, feil diagnose eller forsinket diagnostikk, er dette en sak for Norsk Pasientskadeerstatning og ikke en klagesak for Helsetilsynet.

-Men jeg tror ikke klagesaker egner seg til konfliktløsning, der det primære ønsket er at Helsetilsynet skal fungere som oppmann i en uenighet mellom pasient og helsepersonell, sier Braut.

Endelig klageinstans

Når du skal sende klagen din, skal den være skriftlig, og den skal være underskrevet av den det gjelder. Dersom saken din hører inn under spesialisthelsetjenester, kan du få hjelp og råd av pasientombudet i fylket ditt. Klager som gjelder feil du mener er begått i forhold til behandling du har fått, altså tilsynssaker, skal til Helsetilsynet i fylket.

- Klagesaker som gjelder manglende eller for lite tilbud, skal til den som egentlig har ansvaret for dette tilbudet. Det kan være for eksempel sykehuset eller kommunen. Dersom de ikke finner noen grunn til å endre sine avgjørelser, videresender de klagen til Helsetilsynet i fylket, som er den endelige klageinstansen i slike saker, sier Braut.

Å klage kan gi deg et bedre tilbud

Ved å klage kan du oppnå å få et tilbud som du først ikke fikk. For eksempel en sykehjemsplass istedenfor et tilbud om hjemmehjelp. I tilsynssaker kan ikke Helsetilsynet gjøre så mye for den enkelte, for da har ofte skaden allerede skjedd, men klanderverdige forhold blir påpekt og kommer frem i lyset.

- Det går ikke an å gjøre om igjen det som har blitt gjort feil, men du får bragt saken på rett bord. Noen tror likevel at de kan oppnå mer enn de egentlig kan ved å klage. Helsetilsynet vurderer om sakene de får inn er i strid med de lovene som gjelder. Det vil si at utgangspunktet for vår reaksjon er at det foreligger et lovbrudd. Selv om vi kan se at noe er uheldig gjort, kan vi ikke gjøre noe mer med det i form av formelle reaksjoner, dersom det ikke er et brudd på loven. I slike saker kan vi likevel påpeke områder for forbedring hos tjenesteyteren. Det er sjelden vi får klager som er bare tull. Folk har grunn til å klage på behandling som er under gjennomsnittet, men mange blir nok frustrerte når det ikke kommer noen formell reaksjon fordi det ikke er et brudd på lovverket, sier Braut.

Flere klager

Utfallet av en klage kan også være skriftlig "refs", advarsel til den som er ansvarlig for å ha gitt deg dårlig behandling, eller tap av autorisasjon (offentlig godkjenning) som helsepersonell.

I 2016 fikk Statens helsetilsyn 454 nye saker til behandling. Det var 432 tilsynssaker mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten som ble ferdigbehandlet i 2016. Av sakene som ble ferdigbehandlet var 381 saker oversendt fra fylkesmennene, 12 fra andre lands tilsynsmyndigheter og 39 startet hos Statens helsetilsyn.

- De andre sakene er det litt vanskelig å gi noe fast tall på, ettersom de er i stor vekst for tiden. Veksten kommer av at folk er blitt bedre kjent med denne typen klagemulighet. Hittil har vi hatt bare noen få hundre klager i året på helsesaker, mens det kommer årlig inn 4-5000 klager på sosialsaker. Derfor tror vi at det er for få som klager på helsesaker, men vi tror at flere kommer til å klage når de blir klar over at denne rettigheten eksisterer, sier Braut.

Vil du vite mer?