Intervju

- Pårørende nektes rett til informasjon

I en rapport fra Helsetilsynet kommer det frem at pårørende nektes rett til informasjon og til å uttale seg før tvangsvedtak fattes. Dette er brudd på psykisk helsevernloven §3.9, ifølge Landsforeningen for Pårørende innen psykisk helse.

Temaside om Korona

Dette skriver Landsforeningen for Pårørende innen psykisk helse (LPP) i et brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie, sendt 16. desember 2020.

LPP viser til Helsetilsynets rapport som ble omtalt i Bergens Tidende 14. november 2020, hvor det kom frem at pårørende nektes rett til informasjon og til å uttale seg før tvangsvedtak fattes. En rekke av LPP sine medlemmer har bekreftet at dette skjer.

Dette er brudd på psykisk helsevernloven §3.9. skriver de videre, og: "Det følger av første ledd, tredje punktum at også pasientens nærmeste pårørende og offentlig myndighet som er direkte involvert i saken, vil ha rett til å uttale seg. Nærmeste pårørende kan ha viktig informasjon om pasientens tilstand og fungering med og uten behandling som kan påvirke faglig ansvarliges vurderinger."

Opplever å ikke bli hørt

- Når vi ikke får uttale oss, oppfattes det som at vi er til bry, og at behandleren har mer kompetanse enn oss. Men vi kjente jo pasienten også før vedkommende ble syk. Det er dit vi vil ha han eller hun tilbake. Mange opplever at man som pårørende til psykisk syke ikke blir hørt, ikke blir spurt, og ikke blir informert. Den syke kan bli skrevet ut av tvangsbehandling uten at noen i familien får beskjed. De har kanskje ikke bopel selv, eller de kan være ilagt besøksforbud til familie. Besøksforbudet kan bli brutt, eller den syke kan bli funnet igjen i et annet land, uten penger, sier Anna Cecilie Jentoft som er landsstyremedlem i LPP til NHI.no.

LPP har i mange år kjempet for at pårørende skal bli hørt før, i og under behandling av den de er pårørende til. Pårørende er en ressurs. Det er vi som kjenner pasienten på godt og på vondt. Vi har kjennskap til både pasientforløp og medisinering, noe som kan være av stor betydning for pasienten og hvilken behandling som blir gitt, skriver de i pressemeldingen.

-Kompetansen bør anerkjennes

- Vi som er pårørende, har også god kjennskap til somatisk (kroppslig, ikke psykisk) sykdom. Der er det ikke vanskelig å få komme til som pårørende. Ved for eksempel kreftbehandling, er det nærmest forventet at pårørende blir inkludert. Sånn er det ikke innenfor psykisk helse. Jeg tror det skyldes at mange oppfatter det som at vi er til bry. For oss er det viktig at kompetansen vi har, anerkjennes. Vi har pårørende som vet om alle medisiner den syke har fått og hvordan vedkommende har reagert på de ulike medisinene. Likevel blir de ikke hørt når pasienten får ny lege, og pasienten må teste ut alle de samme medisinene på nytt. Behandlere kan si at de ikke har tid til å lese gjennom journalen, men de kunne bare snakket med oss. Mange behandlere skyver taushetsplikten foran seg. Det er ikke alltid verken riktig eller forsvarlig, sier Jentoft.

Mye smerte og sinne

Mange pårørende er dypt fortvilte.

- Det er mye smerte, sinne og forhold som går til grunne. "Gjør jeg nok?" Spør mange seg selv. Mange opplever det som å stå i en krig når det er på det verste. Når krigen er over, er det ikke uvanlig å gå ut i langvarige sykmeldinger eller uførhet. Den psykiske belastningen fører altså ofte til sykdom også hos pårørende. Det er for eksempel belastende dersom du ikke vet hvorfor en type medisin blir gitt, men du ser at medisinen endrer din kjære. Kanskje hun blir sløvere, mer aggressiv, legger på seg. Du ser endringer, men vet ikke hvorfor. Noen ganger kan vi være de som bidrar til rett behandling. Det trygge ankeret som fører til at personen som er syk, lar seg behandle. Psykisk syke kan også snakke og manipulere behandlere slik at de blir utskrevet, noe som kan få alvorlige konsekvenser - i verste fall død. Helsepersonell møter dem når de er syke eller får behandling. Hverdagslivet er det de pårørende som ser, sier Jentoft.

Les også: Pårørende blir ofte selv utslitte og syke

Ønsker å være medspillere

I pressemeldingen skriver LPP at de ønsker å være medspillere for at behandlingen den syke får, skal bli så korrekt som mulig. Ofte er vi tungen på vektskålen for å slippe bruk av tvang, og istedenfor få overtalt den syke til å ta imot behandling.

Formålet til LPP er å minne helseforetakene om at brudd på psykisk helsevernloven §3.9. er like ulovlig som andre lovbrudd. Ønsket er også at pårørende skal bli sett som medspillere som ønsker det beste for sine, og anerkjenne at pårørende har god kunnskap om den de er pårørende til, og at det skal bli en form for straffereaksjon når lover brytes.

Helse- og omsorgsdepartementet ønsker ikke å kommentere pressemeldingen eller uttalelsene fra LPP.