Informasjon

Sykepenger

Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade.

Når har du rett til å få sykepenger?

Du har rett til å få sykepenger hvis du selv er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Du har ikke rett på sykepenger hvis du er arbeidsufør på grunn av sosiale, økonomiske eller andre grunner. Folketrygdloven regner ikke livshendelser som for eksempel normale sorgreaksjoner, konkurs og skilsmisse som sykdom, men mange mennesker kan bli syk i forbindelse med slike livshendelser, og vil i så fall ha rett til sykepenger. Det gjelder for øvrig spesielle regler ved barns sykdom.

Det kreves dokumentasjon

For å få sykepenger ut over tre dager kreves det at du får dokumentasjon fra en lege på at du er arbeidsufør på grunn av sykdom. Legen fyller da ut en sykmeldingsblankett. Kiropraktor eller manuellterapeut kan sykmelde deg i inntil 12 uker hvis årsaken til at du ikke kan jobbe, er plager i muskel og skjelett.

Kan arbeidsgiver eller trygdekontor nekte å utbetale sykepenger?

Arbeidsgiver eller trygdekontoret kan nekte å utbetale sykepenger selv om du har fått sykmelding fra lege. Sykmelding fra legen er faktisk bare et råd til arbeidsgiver og trygdekontor om å betale ut sykepenger. Arbeidsgiveren betaler sykepenger for de første 16 dagers sykmelding. Arbeidsgiver kan nekte å betale sykepenger dersom han har grunn for å tro at du ikke er syk. Du kan da klage til trygdekontoret.

Etter arbeidsgiverperioden er det trygdekontoret som avgjør om du skal få utbetalt sykepenger. Hvis trygdekontoret er i tvil, kontakter de legen din. Trygdekontoret nekter ikke å betale ut sykepenger og stopper ikke sykepengene dine uten at de har kontaktet legen din. Noen ganger ber de legen om tilleggsopplysninger, eller de ber om en spesialisterklæring

Hvor mye får du utbetalt?

Arbeidsgiveren din utbetaler sykepenger for de første 16 kalenderdagene fra og med første sykefraværsdag. Alle dager telles med, ikke bare de dagene du skulle vært på jobb.

Sykepengene vil normalt utgjøre 100% av din bruttoinntekt, dersom du er arbeidstaker. Sykepengene beregnes av den gjennomsnittlige ukentlige arbeidsinntekt de fire siste ukene. Folketrygden har en øvre grense for utbetaling av sykepenger, som tilsvarer seks ganger grunnbeløpet. Grunnbeløpet (G) er per 1. mai 2019 er kr 99 858. Dette gjelder også som maksimumsbeløp i arbeidsgiverperioden, men arbeidsgiveren kan betale mer dersom det er gjort avtale om det. Dette må du selv undersøke. For selvstendig næringsdrivende gjelder spesielle forsikringsordninger som gir ulik grad av økonomisk dekning ved sykdom. Trygdekontoret kan gi nærmere informasjon om dette.

Mange arbeidsgivere har avtale om utbetaling av sykepengene på forskudd. I så fall får du utbetalt lønn som vanlig, og så betaler trygdekontoret sykepengene til din arbeidsgiver. Hvis arbeidsgiver ikke forskutterer sykepengene, får du selv utbetalt sykepengene fra trygdekontoret dersom du er sykmeldt utover 14 dager.

Sykepengene overføres via bank eller post, og betales ikke ut kontant.

Sykepenger ved arbeidsledighet

Du har også rett på sykepenger dersom du er arbeidsledig. Du får da samme beløp som om du mottar dagpenger. Du har rett til dagpenger i inntil 80 uker, men den tiden du er sykmeldt medregnes ikke i de 80 ukene. Har du som arbeidstaker deltidsarbeid og mottar dagpenger for samme tidsrom, ytes det sykepenger for både arbeidsinntekten og dagpengene.

Selvstendig næringsdrivende

Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra og med 17. sykedag og opptil 50 uker. De første 16 kalenderdagene kan du få sykepenger hvis du har tegnet forsikring.

  • For deg som er selvstendig næringsdrivende, utgjør sykepengene 75 prosent av sykepengegrunnlaget.
  • For deg som er frilanser, utgjør sykepengene 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere har ikke rett til feriepenger av sykepengene.

Du kan forsikre deg for å få dekket større deler av inntektstapet ditt.

Forbehold

Siden denne pasientinformasjonen er basert på utdrag av en langt fyldigere lovtekst, tar redaksjonen i Norsk Elektronisk Legehåndbok forbehold for at denne kortversjonen i enkelte sammenhenger ikke er helt dekkende.

Vil du vite mer?