Informasjon

Sykmelding

Hvis du er sykmeldt, har du rett til tidlig og tett oppfølging, men du har også noen plikter. Målet er å unngå unødig langvarig sykefravær.

Les mer om sykmelding hos NAV.

Hva er sykmelding?

En sykmelding er en blankett utfylt av lege når legen mener at en person er arbeidsufør av medisinske grunner.

Tannleger, manuellterapeuter og kiropraktorer har også rett til å skrive sykmeldinger ved enkelte diagnoser.

Sykmeldingsblanketten er i fire eksemplarer. Den første delen sender legen til trygdekontoret. Del 2, som er gul på farge, skal du sende til arbeidsgiveren samme dag som du mottar den. Del 3, som er rød, kan du selv beholde. Den grønne del 4 skal du også gi til arbeidsgiveren, etter at du selv har underskrevet nederst. Arbeidsgiveren skal også skrive under, og så sende den til trygdekontoret. Du finner mer informasjon om dette på baksiden av blankett 3 og 4.

Hos de aller fleste fastleger får du digital sykmelding. Du finner den ved å logge deg inn på nav.no - Ditt sykefravær. Herfra kan du sende sykmeldingen til arbeidsgiveren din.

Når kan du bruke egenmelding, og når må du ha sykmelding?

Du kan bruke egenmelding fire ganger i en 12-månedersperiode, og hver av egenmeldingene kan være på inntil 3 kalenderdager. Vær oppmerksom på at det er kalenderdager. Det betyr at om du bruker egenmelding en fredag, vil også lørdag og søndag regnes med. Du må melde fra til arbeidsgiveren om sykdom første fraværsdag innen arbeidstidens slutt.

Du må ha vært ansatt hos din arbeidsgiver i minst to måneder før du har rett til egenmelding, hvis ikke må du ha sykmelding fra første fraværsdag. Det samme gjelder hvis du har brukt opp dine fire egenmeldingsperioder. Hvis du er syk mer enn fire dager, må du ha sykmelding fra lege. Hvis egenmeldingen forlenges av sykmelding fra lege, da bruker du ikke av de fire egenmeldingsperiodene. Legen skal skrive sykmelding fra fjerde dag, og skal ikke skrive sykmelding for de tre egenmeldingsdagene.

Må du til legen for å få sykmelding, eller er det nok å ringe til legen?

Det kreves at legen personlig undersøker den som skal få sykmelding. Det kan gjøres unntak i helt spesielle tilfeller, men da må legen undersøke deg senest et par dager etter at du har fått sykmelding.

Kan legen tilbakedatere sykmeldingen?

Sykmelderen skal bygge utstedelse av sykmeldingsattesten på en personlig undersøkelse av pasienten og datere attesten med virkning fra første konsultasjonsdato. Forutgående egenmelding regnes som brukte egenmeldingsdager og kan ikke erstattes av sykmelding. 

Unntaksvis kan legen skrive sykmelding med tilbakevirkende kraft, men da må legen skrive begrunnelse om dette. 

To vilkår må være oppfylt:

  • Pasienten har vært forhindret fra å få kontakt med sykmelder, eksempelvis: et par dagers ventetid, legestreik, psykiatriske pasienter som på grunn av manglende sykdomsinnsikt har unnlatt å søke lege
  • Det må kunne godtgjøres at pasienten har vært arbeidsufør fra en tidligere dato.

Hvor langt fram i tid kan legen skrive sykmelding?

Formelt skal legen første gang skrive attestasjon for at du er syk den dagen. Deretter skal han bare skrive attestasjon for den tiden du har vært syk, og ikke for mer enn 14 dager om gangen. I praksis vil de fleste leger skrive sykmelding framover, men maksimalt for 14 dager. Du må da til legen for å få ny sykmelding, hvis du fortsatt er arbeidsufør.

Legen kan sykmelde for lengre perioder hvis det er gitt at pasienten ikke kommer i arbeid på lang tid eller aldri (det søkes uførepensjon).

Hvor lenge kan du være sykmeldt?

Du kan maksimalt få sykepenger i 52 uker. Tidsbegrensingen er den samme enten du er helt eller delvis sykmeldt. Det gjelder spesielle regler ved yrkesskade og ved alvorlig sykdom hos barn. Hvis du har en langvarig eller kronisk sykdom med risiko for mange hyppige sykefravær, eller et stort samlet sykefravær, kan arbeidsgiveren fritas for å betale sykepenger for deg i arbeidsgiverperioden. Det er du selv som må søke om dette. Trygdekontoret gir nærmere informasjon.

Personer mellom 62 og 70 år har rett til sykepenger uavhengig av om de har tatt ut alderspensjon.

Er du mellom 67 og 70 år, har du rett til sykepenger i opptil 60 dager hvis inntekten overstiger 2 G (grunnbeløpet i folketrygden). 60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år. Har du fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger.

Oppfølging av sykmeldte

Alle som blir sykmeldt, har rett til oppfølging. Målet er å finne løsninger som gjør det mulig å vende tilbake til arbeid, helt eller delvis, og unngå unødig langvarig sykefravær. ​Arbeidsgiver har ansvar for å tilrettelegge og følge opp sykmeldte på arbeidsplassen. Sykmeldende behandler, bedriftshelsetjenesten og NAV har også viktige roller i sykefraværsarbeidet og skal bidra til å finne gode løsninger.

De viktigste oppfølgingsaktivitetene er lovfestet som faste punkter i sykmeldingsforløpet, og skal sikre dialog og samhandling i oppfølgingsarbeidet:

  • Senest innen 4 uker: Arbeidsgiver skal ta initiativ til å utarbeide en oppfølgingsplan sammen med den sykmeldte. Sykmelder skal ha kopi av planen. Se Helsedirektoratet: Oppfølgingsplan innen 4 uker.
  • Senest innen 7 uker: Arbeidsgiver skal innkalle den sykmeldte til dialogmøte 1. Bedriftshelsetjenesten skal delta hvis virksomheten har bedriftshelsetjeneste. Sykmelder kan også være med på møtet. Se Helsedirektoratet: Dialogmøter med arbeidsgiver
  • Senest innen 8 uker: Sykmelder og NAV skal vurdere den sykmeldtes mulighet for arbeidsrelatert aktivitet, eventuelt om tungtveiende medisinske grunner forhindrer det. Se Helsedirektoratet: Aktivitetskravet
  • Senest innen 6 måneder: NAV skal innkalle den sykmeldte og arbeidsgiver til dialogmøte 2. Sykmelder skal også delta hvis det er hensiktsmessig. Se Helsedirektoratet: Dialogmøter med arbeidsgiver
  • Etter 6 måneder: NAV kan innkalle til et nytt dialogmøte 3 ved behov. Den sykmeldte kan selv be om dette. Se Helsedirektoratet: Dialogmøter med arbeidsgiver.

Kan du sies opp mens du er sykmeldt?

Arbeidsmiljøloven §15-8 viser til at arbeidstaker ikke kan sies opp på grunn av sykefravær de første 12 måneder etter at arbeidsuførheten inntrådte (verneperioden). Intensjonen er at det i denne perioden skal foregå en aktiv utprøving og tilrettelegging med mål om at den sykmeldte skal komme tilbake i arbeid. Både arbeidsgiver og arbeidstaker plikter å bidra til dette.

Utprøving har som mål å få avklart om den ansatte kan fylle sin nåværende stilling eller ikke, og om han kan fylle andre arbeidsoppgaver og stillinger som virksomheten måtte ha. Skulle oppfølgingen avklare at den ansatte ikke kan komme tilbake i virksomheten, vil arbeidsgiver ha mulighet for å gå til oppsigelse. Den ansatte selv bør også gjennom samme periode gjøre en vurdering av om det er andre deler av arbeidsmarkedet som passer bedre for den endrede helsesituasjonen. Ansatte i IA-virksomheter har anledning til å få hospitere i andre IA-bedrifter for utprøving som egen arbeidsgiver ikke kan gi (IA-plass).

Må du ha friskmelding fra lege, eller kan du bare begynne i jobb når du føler deg i form til det?

Du må ha friskmelding fra lege, men det kan du ordne ved å ringe til legen fra jobben.

Forbehold

Siden denne pasientinformasjonen er basert på utdrag av en langt fyldigere lovtekst, tar redaksjonen i Norsk Elektronisk Legehåndbok forbehold for at denne kortversjonen i enkelte sammenhenger ikke er helt dekkende.

Vil du vite mer?