En del personer med langvarige smerter synes ikke at de får god nok forklaring på smertene sine. De etterlyser mer blodprøver eller røntgen eller MR som kan forklare smertene bedre. Denne bekymringen er ikke uvanlig og kan være svært plagsom. Det er viktig å snakke åpent med legen om dine bekymringer for dette. For denne bekymringen kan forsinke oppstart av trening og andre mestringsorienterte tiltak mot langvarig smerte. Da er det viktig å vite at 30% av nordmenn har langvarige smerter. Og at to tredjedeler av disse igjen har smerter som vitenskapelige undersøkelser har funnet at ikke skyldes kjente sykdommer. Det vil altså si at én million nordmenn har langvarige smerter som ikke kan vises på blodprøver, røntgen eller MR. Så hvis legen sier at det ikke har noen hensikt med nye undersøkelser, så må vi stole på fagekspertisen. Det har ikke noen hensikt å ta prøver flere ganger, for de er alltid riktige, og det har heller ikke hensikt å gjøre det over tid, fordi de vil vise det samme. Men til slutt må vi understreke at selv om de fleste smertetilstander ikke kan påvises med undersøkelser, er de ikke mindreverdige av den grunn. Og forskning viser at det ikke er psykiske eller innbilte plager som ligger til grunn.
Vedvarende ønske om mer utredning
Det er naturlig at personer med langvarige smerter er bekymret om alvorlig sykdom. Når det ikke er funnet en årsak til smertene etter gjennomført utredning, ønsker en del av pasientene nye undersøkelser. Men hvor mye utredning er hensiktsmessig?
![]()
Kvalitetssjekk
På NHI.no finner du pasientinformasjoner, nyhetsartikler og intervjuer.
Alle pasientinformasjonene er basert på artikler skrevet for leger i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) og forfattet av NEL-redaksjonens leger, med mindre annet er oppgitt.
Alle artikler i NEL og på NHI.no er skrevet uavhengig av eksterne kommersielle interesser.
NHI.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Alt journalistisk arbeid blir gjennomgått av en av NELs medisinske redaktører.
Alle artikler er publisert med dato – enten for opprettelse av dokumentet eller revidert dato.
Nyhetsartikler og intervju som er eldre enn to år, er merket med dette. Vi fjerner ikke arkiverte nyhetsartikler, fordi vi mener at de har en historisk verdi.