Skjema

Hamilton 17 depresjonsskala

Denne utgaven av Hamilton består av 17 spørsmål om symptomer og tegn som kan være tilstede ved en depressiv tilstand1-2. Skalaen er objektiv i den forstand at det er observatøren og ikke pasienten som vurderer. Ved vurderingen av tilstedeværelse og styrke av de enkelte symptomer/tegn skal undersøkeren bruke sitt skjønn av pasientens tilstand på undersøkelsestidspunktet. Noen spørsmål er imidlertid mindre egnet til å bli bedømt som "her og nå" vurdering, f.eks. spørsmål om vekttap og søvnforstyrrelser. I disse tilfellene må man foreta sitt skjønn av tilstanden over de 3 siste dagene og frem til intervjuet. Søvnforstyrrelsene vurderes uavhengig av eventuell hypnotisk/sedativ behandling. Selve intervjuets varighet bør ikke overstige en halv time.

Av hensyn til eventuell døgnvariasjon i tilstanden bør undersøkelsen alltid foregå på et bestemt tidspunkt, f.eks. mellom kl. 08 og kl. 09.30.

Skalaen er kvantitativ og er laget for å bedømme alvorlighetsgraden av det aktuelle tilstandsbildet. For de enkelte spørsmål gjelder det at hvert trinn i skalen inneholder de lavere trinnene, f.eks. innbefatter skåre 3 også 1 og 2.

Vanligvis utføres testen som et intervju med lege eller annet helsepersonell som utspørrer.

Navn:Fødselsdato:
Intervjuer:Dato:

1. Nedsatt stemningsleie

Dette spørsmål dekker såvel den verbale som den nonverbale tilkjennegivelse av pasientens opplevelse av tristhet, nedtrykthet, motløshet, håpløshet og hjelpesløshet.

0Nøytralt stemningsleie.
1Dersom pasienten kun tilkjennegir på direkte spørsmål at han/hun er mer motløs og trist enn normalt.
2Når pasienten spontant tilkjennegir å være mer motløs og trist enn normalt.
3Når pasienten viser ytterligere nonverbale tegn på nedsatt stemningsleie, f.eks. gjennom gråtetendens eller direkte gråt, blek ansiktsfarge og klare tegn på bekymring som f.eks. rynker i pannen, usikker stemmeføring etc.
4Når pasientens verbale ytringer om motløshet og hjelpesløshet eller de non-verbale ytringer påvirker intervjuet i en slik grad at pasienten ikke lar seg avlede. Eventuelt at pasienten angir at stemningsleiet "slår over i" en for pasienten fremmed opplevelse av at han/hun ikke lengre kan gi uttrykk for sine depressive følelser, f.eks. gjennom gråt.

2. Selvbebreidelse og skyldfølelse

0Ingen selvbebreidelse eller skyldfølelse.
1Hvis det forekommer vage selvbebreidelser, f.eks. om ikke å lykkes, eller å ha sviktet.
2Når selvbebreidelser eller skyldfølelse er mer tydelig tilstede.
3Når pasienten plages av svær skyldfølelse. Pasienten vil ofte gi uttrykk for at han/hun føler at den aktuelle lidelse er en form for straff. Sålenge pasienten på det intellektuelle plan kan korrigeres for dette, skåres 3.
4Når skyldfølelsen er urokkelig selv etter forsøk på korreksjon, slik at det er tale om en vrangforestilling.

3. Suicidale impulser

0Ingen suicidale impulser.
1Hvis pasienten føler at livet ikke er verd å leve, men ikke har ønske om å dø.
2Når pasienten har ønske om å dø, men ikke har planer om å ta livet sitt.
3Når pasienten forteller om planer om å begå selvmord.
4Når pasienten de siste dagene før undersøkelsestidspunktet har forsøkt å begå selvmord.

4. Innsovningsbesvær

0Intet innsovningsbesvær.
1Når pasienten en enkelt gang eller to i løpet av de siste tre dagene har hatt innsovningsbesvær.
2Når pasienten konstant i løpet av de siste tre dagene har hatt innsovningsbesvær

5. Avbrudt søvn

Herved forstås at pasienten en eller flere ganger i løpet av natten våkner for så å sovne igjen.

0Ingen avbrudt søvn.
1Ved sporadisk opptreden.
2Ved regelmessig opptreden.

6. Tidlig oppvåkning om morgenen

Herved forstås at pasienten våkner tidlig om morgenen og ikke kan falle i søvn igjen.

0Ingen tidlig oppvåkning om morgenen.
1Sporadisk opptreden.
2Regelmessig opptreden.

7. Arbeide og interesser

Herved forstås både utførelse og motivasjon. Især for hjemmearbeidende kvinner kan dette temaet være vanskelig å vurdere, siden denne pasientgruppen ofte er mindre tilbøyelig til å anføre når de har vansker med å utføre husarbeidet, men kan f.eks. si at "jeg har tatt lettere på tingene den senere tid".

0Vanlig arbeidsaktivitet og vanlige interesser.
1Ved følelse av insuffisiens i forbindelse med daglige aktiviteter.
2Når pasienten har manglende motivasjon til å beskjeftige seg med daglige aktiviteter.
3Når pasienten trenger mye lengre tid på å utføre de daglige aktiviteter. I forbindelse med sykehusinnleggelse, hvis pasienten tilbringer under 3 timer per dag med tilbudte aktiviteter.
4Når pasienten er innlagt og inaktiv i avdelingen tross tilbudte aktiviteter. Det gjelder også hvis pasienten må hjelpes med de daglige fornødenheter.

8. Hemning

Dette tema omfatter endringer i talens og tankegangens tempo og endringer i det motoriske tempo.

0Normal verbal aktivitet og normal motorisk aktivitet med adekvat mimikk.
1Ved lett stivnet mimikk eller lett treghet i replikkene.
2Ved mer tydelig hemning av motorikk eller treghet i replikk og taletrang.
3Når intervjuet er vesentlig forlenget på grunn av den lange latenstid og kortfattede besvarelser eller meget nedsatt motorisk tempo.
4Når det nesten er umulig å gjennomføre intervjuet, eventuelt ved en motorisk hemning i retning stupor.

9. Agitasjon

0Ingen psykomotorisk agitasjon. Bevegelseshastighet, spesielt gestikulasjon, er vanlig.
1Ved lett plukking og pirking, lett urolig posisjon i stolen, lett kløe i håret.
2Ved mer urolig posisjon i stolen, vridning av hendene osv.
3Hvis pasienten er meget urolig, f.eks. må stå opp noen ganger under intervjuet.
4Hvis pasienten går rundt i undersøkelsesrommet slik at intervjuet foregår med pasienten gående omkring.

10. Angst, psykisk

Omfatter manglende evne til å slappe av, irritabilitet, bekymring over bagateller, frykt, panikk

0Når pasienten er verken mer eller mindre anspendt og selvusikker enn vanlig.
1Ved lette former.
2Ved moderate former.
3Ved alvorligere former.
4Når tilstandsbildet er helt dominert av dette.

11. Angst, somatisk

Omfatter fysiologiske former for angstmanifestasjoner: gastrointestinale ("sommerfugler" i magen, diaré, magekrampe), kardiovaskulære (hjertebank), respiratoriske (hyperventilasjon), samt økt svettetendens, skjelving på hendene, "indre uro" og munntørrhet.

0Når pasienten er verken mer eller mindre opptatt av somatisk angstopplevelse enn vanlig.
1Ved lettere former.
2Ved moderate former.
3Ved alvorligere former.
4Når tilstandsbildet er helt dominert av dette.

12. Gastrointestinale symptomer

0Vanlig appetitt og tarmfunksjon.
1Ved lettere appetittnedsettelse eller tyngdefornemmelse i buken.
2Ved større appetittnedsettelse (f.eks. hvis pasienten hyppig må nødes til å spise) og/eller ved nedsatt tarmfunksjon, ev. med krav om avføringsmiddel.

13. Somatiske symptomer, generelt

Dette tema omfatter ikke alene diffuse fenomener som tyngdefornemmelse eller trykk i korsryggen, ryggen, nakken og hodet, men også tretthet (slitenhet) eller lett trettbarhet.

0Når pasienten er verken mere eller mindre trett eller smerteopptatt enn vanlig.
1Ved lettere tilfeller.
2Ved alvorligere tilfeller.

14. Seksuell interesse

Omfatter nedsatt seksuell lyst og tilfredsstillelse. Det sammenlignes generelt med forholdene gjennom det siste året forut for den aktuelle episoden.

0Hvis symptomet ikke er tilstede eller ikke er forsøkt bedømt.
1Ved lettere tilfelle.
2Ved alvorligere tilfelle.

15. Hypokondri

Omfatter økt opptatthet av legemstilstanden.

0Vanlig opptatthet av legemstilstanden.
1Ved lett eller tvilsom opptatthet av legemstilstanden.
2Ved uttalt bekymring over legemstilstanden.
3Hvis pasienten er overbevist om at det feiler han/hun noe somatisk, som kan forklare det aktuelle tilstandsbildet.
4Når symptombeskrivelsen har paranoid karakter og således ikke lar seg korrigere.

16. Manglende sykdomsinnsikt

0Erkjenner å være deprimert eller nylig å ha vært det.
1Hvis pasienten føler sin depressive tilstand som sekundær til dårlig ernæring, infeksjon, overanstrengelse, dårlige klimatiske forhold osv..
2Hvis pasienten nekter for å være deprimert, mens det er helt klart for intervjueren.

17a. Vekttap ved første vurdering

Ved første vurdering av pasienten etter innleggelsen omfatter dette spørsmål vekttap i forbindelse med aktuelle sykdomsperiode.

Dersom vurderingen er ledd i fortløpende, ukentlige vurderinger, skårer du dette spørsmålet til 0, jfr. 17b.

0Intet vekttap.
1Ved tvilsomt vekttap.
2Ved sikkert vekttap, minst 2 kg.

17b. Vekttap ved ukentlige vurderinger

Fylles ut som 0 ved første vurdering av vekttap, jfr. 17a.

Dette spørsmålet brukes ved senere vurderinger i oppfølgingen av pasienten.

0Hvis vekttapet ligger mellom ½ og 1 kg.
1Hvis vekttapet er over 1-2 kg per uke.
2Hvis vekttapet er over 2 kg per uke.

Sumskåre

Hamilton-skår, emne 1 til 17, 0-54 poeng.

Sum:

Tolkning av skåre

Det er foreslått følgende tolkninger av skåreverdier:

  • Skåre 0-6: Normal person med hensyn til depresjon
  • Skåre 7-17: Indikerer mild depresjon
  • Skåre 18-24: Indikerer moderat depresjon
  • Skåre over 24: Indikerer alvorlig depresjon

Kilder

Referanser

  1. Hamilton M. Development of a rating scale for primary depressive illness. Br J Soc Clin Psychol 1967; 6: 278-96. PubMed
  2. Bech P, Gram LF, Dein E, Jacobsen O, Vitger J, Bolwig TG. Quantitative rating of depressive states. Acta Psychiatr Scand 1975; 51: 161-70. PubMed