Skjema

MADRS (Montgomery And Åsberg Depression Rating Scale)

Rettledning ved bruk av MADRS

Spørsmål 1 skal vurderes etter intervjuets slutt. Resten av spørsmålene krysses av underveis.

  • Her finner du MADRS 
    • Oversatt og bearbeidet til norsk av professor dr. med. Ulrik F. Malt
      • MADRS brukerveiledning fra U.F. Malt og MADRS til selvutfylling (MADRS-S) kan lastes ned fra Helsebiblioteket

Skåringsveiledning

  • MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten av vanlige depresjonssymptomer. MADRS fokuserer på psykiske symptomer på depresjon, men den kan også brukes hos pasienter med somatiske grunnlidelser. MADRS-skalen har god korrelasjon med Hamilton Depression Rating Scale hos somatisk syke.
    • MADRS er i utgangspunktet ikke en diagnostisk skala1
  • Observasjonstiden for MADRS er siste tre døgn.
  • Det første emnet er basert på legens observasjon av om pasienten ser synlig trist ut. For de øvrige emnene er legens åpningsspørsmål angitt. Legen kan supplere med videre spørsmål for å få pasienten riktig plassert på skalaen.
  • Hvert av emnene er gradert fra 0 (normalt) til 6 (alvorlig patologisk). De ti emnene summeres og gir MADRS-sumskår.
  • Maksimal MADRS-sumskår er 60.

Det er vanlig å operere med følgende MADRS-grenser: 

Sumskår Foreslått gradering2 Vanlig behandlingsvalg3
0-11 Normal, ikke deprimert  
12-20 Mulig eller mild depresjon
  • Samtaler, kan ha nytte av legemiddelbehandling med antidepressiva
21-29 Moderat depresjon
  • Samtalebehandling
  • Ved symptomer > 2 uker og dersom depresjonen ikke skyldes sorg, vil mange pasienter ha nytte av medikamentell behandling med antidepressiva, i tillegg til samtaler
30-35 Alvorlig depresjon
36-60 Svært alvorlig depresjon
  • Vurder innleggelse
  • Ev. henvisning til DPS eller spesialist
  • Ved skår ≥ 4 på delspørsmål om selvmordsfare: innleggelse bør vurderes uavhengig av totalskår3
  • MADRS-skår er følsom for forandringer i depresjonsgrad, og kan også brukes som et hjelpemiddel ved oppfølging under behandling1
  • MADRS sier ikke noe om årsaksforholdene ved depresjon, og de må utredes særskilt. Det er særlig viktig å være oppmerksom på at en rekke somatiske lidelser kan forårsake eller kompliseres av depresjon.
  • MADRS kan brukes ved lette demenstilstander, men resultatene blir ofte lite pålitelige ved moderat til alvorlig demens

Til deg som er deprimert

Vi ser at det er mange som besøker denne artikkelen som sliter med tunge tanker selv, eller har pårørende som sliter. Vi vil anbefale deg å lese vår oversiktsartikkel om depresjon: Depresjon, en oversikt. Vi har også skrevet en artikkel for pårørende:  Å være pårørende - rus og psykiatrisk sykdom. Der har vi samlet noen råd om hvem du kan snakke med - både dersom du sliter selv, eller dersom noen du er glad i sliter.

Kilder

Referanser

  1. Montgomery SA, Aasberg M. A new depression scale designed to be sensitive to change. Br J Psychiatr 1979; 134: 382-9. PMID: 444788 PubMed
  2. Malt, FU. MONTGOMERY ÅSBERG DEPRESSION RATING SCALE (MADRS): En brukerveiledning. 08.09.2016. Helsebiblioteket. Siden besøkt 07.02.2019. www.helsebiblioteket.no
  3. MADRS – Montgomery–Åsberg Depression Rating Scale. Norsk versjon ved professor dr. med. Ulrik Fredrik Malt. LEGEVAKT håndboken. Siden besøkt 07.02.2019. lvh.no