Skjema

MADRS (Montgomery And Åsberg Depression Rating Scale)

Rettledning ved bruk av MADRS

Spørsmål 1 skal vurderes etter intervjuets slutt. Resten av spørsmålene krysses av underveis.

Skåringsveiledning

  • MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten av vanlige depresjonssymptomer. MADRS fokuserer på psykiske symptomer på depresjon, men den kan også brukes hos pasienter med somatiske grunnlidelser. MADRS-skalen har god korrelasjon med Hamilton Depression Rating Scale hos somatisk syke.
    • MADRS er i utgangspunktet ikke en diagnostisk skala1
  • Observasjonstiden for MADRS er siste tre døgn.
  • Det første emnet er basert på legens observasjon av om pasienten ser synlig trist ut. For de øvrige emnene er legens åpningsspørsmål angitt. Legen kan supplere med videre spørsmål for å få pasienten riktig plassert på skalaen.
  • Hvert av emnene er gradert fra 0 (normalt) til 6 (alvorlig patologisk). De ti emnene summeres og gir MADRS-sumskår.
  • Maksimal MADRS-sumskår er 60.

Det er vanlig å operere med følgende MADRS-grenser: 

Skår Gradering Vanlig behandlingsvalg
0-6 Ikke deprimert  
7-19 Lett deprimert
  • Vanligvis indikasjon for samtaleterapi
  • Medikamentell behandling også aktuelt, spesielt hos eldre med skår >15
  • Somatisk syndrom (melankoli) kan ha "lav" skår, men behov for medikamentell behandling
20-34 Moderat deprimert
  • Indikasjon for medikamentell behandling og samtalebehandling
  • Kun samtaleterapi er også aktuelt
35-60 Alvorlig deprimert
  • Indikasjon for medikamentell behandling
  • Vurder innleggelse
  • MADRS-skår er følsom for forandringer i depresjonsgrad, og kan også brukes som et hjelpemiddel ved oppfølging under behandling1
  • MADRS sier ikke noe om årsaksforholdene ved depresjon, og de må utredes særskilt. Det er særlig viktig å være oppmerksom på at en rekke somatiske lidelser kan forårsake eller kompliseres av depresjon.
  • MADRS kan brukes ved lette demenstilstander, men resultatene blir ofte lite pålitelige ved moderat til alvorlig demens

Til deg som er deprimert

Vi ser at det er mange som besøker denne artikkelen som sliter med tunge tanker selv, eller har pårørende som sliter. Vi vil anbefale deg å lese disse artiklene: Å være pårørende - rus og psykiatrisk sykdom. Der har vi samlet noen råd om hvem du kan snakke med - både dersom du sliter selv, eller dersom noen du er glad i sliter.

Vi vil også anbefale deg å lese vår oversiktisartikkel om depresjon. Den finner du her:

Depresjon - en oversikt.

Kilder

Referanser

  1. Montgomery SA, Aasberg M. A new depression scale designed to be sensitive to change. Br J Psychiatr 1979; 134: 382-9. PMID: 444788 PubMed