Tilstand

Vurdering og behandling av dehydrering hos barn

Hopp til innhold

Kjerneopplysninger

Definisjon

  • Vurdering av klinisk dehydrering baseres på fysiske funn og har vist seg å være en både spesifikk og sensitiv metode til å bedømme grad av dehydring hos barn1
  • Vanligvis oppstår dehydrering hos barn i forbindelse med akutt gastroenteritt, men årsaken kan også være andre sykdommer som fører til oppkast, diaré og nedsatt væskeinntak
    • Det er ikke uvanlig at barna er svært tørste, men at foreldrene tilbakeholder væske fordi de er redde for at barna skal kaste opp på nytt.

Forekomst

  • Innleggelser av barn i sykehus som følge av dehydrering er ikke uvanlig
  • I USA viste en studie at væske- og elektrolyttforstyrrelser som følge av akutt gastroenteritt førte til 1,5 millioner polikliniske konsultasjoner, 200.000 innleggelser og 300 dødsfall per år2

Patologi

  • Ved manifest/dekompensert sjokk er vevsperfusjonen av vitale organ (hjerte, hjerne, nyrer) utilstrekkelig, og det oppstår vevshypoksi og anaerob metabolisme. I dette stadiet kan tilstanden raskt progrediere til irreversibelt sjokk3
  • Ved latent sjokk kan perfusjonen av tarmveggen være utilstrekkelig med lekkasje av toksiner og tarmbakterier til blodbanen som følge. Forverret perfusjon, hypotensjon og ev. sepsis kan derfor utvikles sekundært ved primær hypovolemi

Tre hovedtyper sjokk3

  1. Hypovolemisk sjokk:
    • Akutt blødning, gastrointestinale tap (diare/oppkast), renale tap, brannskade, tap av væske i tarmlumen
  2. Væske-maldistribusjons-sjokk:
    • Sepsis, asfyksi, anafylaksi, intoksikasjon, akutt spinalmargskade, nefrotisk syndrom
  3. Kardiogent sjokk:
    • Hjertesvikt pga. alvorlig medfødt hjertefeil, takyarytmi, bradyarytmi, kardiomyopati, hjertetamponade, trykkpneumothorax

Kliniske funn

  • Til å diagnostisere dehydrering før behandling brukes en rekke symptomer og tegn
  • De nyttigste individuelle tegnene på dehydrering er4
    • forlenget kapillær refyllingstid
    • unormal hudturgor
    • unormalt respirasjonsmønster
  • Dehydreringsskalaer som kombinerer ulike fysiske funn, er bedre prediktorer enn individuelle tegn4

Tilleggsundersøkelser

  • Karbamid/kreatinin ratio
    • Måling av karbamid/kreatinin ratio er ikke nyttig hos barn. Det samme gjelder måling av karbamid (urinstoff) alene eller urinens spesifikke vekt5
  • S-bikarbonat
    • Måling av s-bikarbonat lavere enn 17 mmol/L kan bedre sensitiviteten for å oppdage barn med moderat til alvorlig hypovolemi6
    • Verdi under 13 mmol/L er forbundet med økt risiko for mislykket rehydrering utenfor sykehus7

I sykehus

  • Blod3
    • Hb, hvite m/diff, blodplater, CRP, Na, K, Cl, osmolalitet, kreatinin, karbamid, albumin, syre/base, blodglukose, blodkultur
    • Ev. ALAT, GT og ammoniakk (leversvikt/metabolsk sykdom?)
  • Urin3
    • Stiks, urin bakt, spesifikk vekt eller osmolalitet, Na
  • Kalkulasjoner3
    • Serumosmolalitet: S-natrium x 2 + karbamid + glukose (normalt 275-310 mosm/kg)
    • Anion gap regnes ut slik: (Na + K) - (Cl + HCO3) = 8-16 (normalt).