Informasjon

- Som å ha en ny bil, som alltid er skitten

"Tor" er snart tyve år og veldig plaget med akne. Han har prøvd det meste av kurer, uten at noen har hatt den ønskede effekten. Til tross for at han er en høy, velbygd og kjekk ung mann, føler han seg stygg og ekkel.

Hopp til innhold

  1. Vil du vite mer?

Vis hele teksten

I følge nyere forskning viser det seg at folk som er plaget med akne, selv om det er moderate mengder, påfallende ofte er deprimerte. Spesielt unge mennesker sliter ofte med tunge tanker i forhold til slike plager, og forskere mener at det er svært viktig at foreldre tar problemene på alvor. "Tor" (20) er en av dem som er ille rammet. Her forteller han om sin opplevelse av det å ha akne.

Bombet krater

Akne, papulopustuløs

- Jeg oppdaget allerede i 15-års alderen at jeg var annerledes enn de andre. Mens klassekameratene mine hadde kviser i ansiktet, fikk jeg kviser på halsen og skuldrene. Jeg bekymret meg ikke så mye over det til å begynne med, og regnet med at det ville forsvinne ganske fort.

- Etter et halvt år, hadde det ikke blitt noe bedre. Tvert i mot, jeg hadde ikke lenger kviser bare på halsen og skuldrene, men også på ryggen. Jeg brukte en del Klerasil og kuttet ut fetende mat, uten at dette hjalp noe. Jeg husker også at jeg misunte kameratene mine, som kunne spise så mye potetgull og godteri de ville, uten at de fikk noen kviser. Etter hvert ble det slik at jeg følte at jeg ikke lenger kunne ta av meg skjorten der det var folk. På den tiden hendte det fortsatt at jeg dro på stranden, men da lå jeg bare og tenkte på hvor ekkel folk syntes jeg var.

- Jeg har alltid vært glad i å trene, og de siste årene har jeg trent fem til syv ganger i uken, og to timer om dagen. Jeg har trent boksing, men de siste årene har jeg hovedsaklig trent i helsestudio. Jeg sluttet etter hvert å dusje på treningssenteret, og dro hjem istedenfor. Jeg orket ikke tanken på at de andre skulle se hvordan jeg så ut, og i tillegg ble jeg bare mer deprimert av å se andre gutter som hadde helt fin, normal hud. En kamerat så hvordan jeg så ut en gang jeg skiftet, og reagerte veldig kontant; "Du ser ut som et bombet krater"! Sa han. Dette gikk veldig inn på meg, men han er ikke den eneste som har kommentert hvordan jeg ser ut.

Deprimert

- Etter hvert fikk jeg kontakt med lege, og fortalte ham om problemet mitt. Til å begynne med føltes det som om han ikke tok meg på alvor, men etter hvert skjønte han hvor ille det var. Han skrev ut en del preparater til meg, uten at noen av dem gjorde det noe bedre. Jeg tror jeg prøvde det meste av kremer. I tillegg så har jeg prøvd å gjøre mye selv. I en periode drakk jeg fire liter vann om dagen, uten at det hjalp noe. Hele tiden har jeg hatt tanker som; Spiser jeg feil? Er jeg for slapp? Gjør jeg noe andre ikke gjør? Hele greia har gjort meg veldig deprimert, og jeg føler også at jeg har fått mye dårligere selvtillit. Jeg føler at jeg ikke er normal, at jeg er mye verre enn alle andre. Følelsen kan sammenlignes med at du er liten, og går med votter. Så faller du i en søledam, og den ene votten blir full av gjørme. Ekkel og skitten å ha på seg. Du vil ta av deg votten, men samme hvor mye du haler og drar, sitter den fortsatt på. Akkurat slik er det med akne, man vil bare dra det av seg, men det går ikke. Dermed blir man også lei seg, frustrert og sur. Alt dette påvirker det sosiale, jeg blir lett sur på resten av familien, og trekker meg tilbake i skolesammenheng. I tillegg er det veldig sjelden at jeg går på byen. Man går jo på byen for å sjekke jenter, men det er ingen vits i at jeg prøver, så ekkel som jeg ser ut. Det er akkurat som om jeg har en forferdelig hemmelighet som ingen må få vite. Jeg har ikke kviser i ansiktet, så folk ser det ikke med en gang. Jeg har aldri fortalt legen min hvilke tanker jeg sliter med, i tillegg til, eller rettere sagt på grunn av, kvisene.

Sterke smerter

Da jeg var 18, ble jeg henvist til en hudlege. Hudlegen mente at det var helt klart at jeg var veldig plaget med akne, og at jeg burde bruke en ganske sterk medisin. Da jeg skjønte at han ville gi meg noe som virkelig virket, ble jeg veldig glad. Jeg ble heller ikke spesielt overrasket over at han så hvor alvorlig det var. Kuren skulle vare i fire måneder, og kostet 13.000 kroner. Jeg fikk riktignok dekt to tredjedeler av trygdekontoret, men uansett så er jeg villig til å betale nesten hva det skulle være, bare for å få det bort.

Kuren hadde en god del bivirkninger, jeg ble veldig tørr - i halsen, nesen, munnen, leppene og øynene. Jeg brukte mye lypsyl og øyedråper. I perioder hadde jeg også sterke smerter (pga. akne), bare noen kom borti skuldrene mine, ble det helt forferdelig. Om kveldene, når jeg hadde lagt meg, var jeg livredd for at jeg skulle røre meg mens jeg sov, fordi det var så grusomt vondt. Det påvirket også treningen, jeg ble slapp, sløv, sliten og i dårligere form.

Føler seg stygg

Etter at de fire månedene hadde gått, var det fortsatt ingen bedring. Jeg fikk en kur som varte i en måned til, men det ønskede resultatet uteble. Legen min fortalte meg at han bare hadde hatt én tidligere pasient, hvor én kur ikke hadde vært nok. Nå har jeg fått beskjed om å vente i fem måneder, for så å forsøke på nytt. Det var liksom for godt til å være sant at jeg kunne bli bra. Nå føler jeg det som om alt håp er ute. Jeg kunne gitt alle pengene mine, tatt opp lån… Jeg kunne gjort nesten hva som helst for å slippe kvisene.

Jeg er snart tyve år. Det er liksom nå jeg skal leve livet. Jeg har alltid elsket å bade, og å være på stranden, men det har jeg sluttet helt med. Det er over ett år siden jeg har forsøkt å sjekke damer, fordi jeg hele tiden har tenkt at jeg skal vente til jeg er ferdig med kvisene. Nå virker det som om jeg aldri blir ferdig.

Jeg føler meg stygg og fæl. Når folk ser på meg, tenker de nok; "Herregud, jeg er glad jeg ikke ser slik ut". Jeg er veldig kroppsfiksert, og etter all den tiden jeg har lagt ned på helsestudioet de siste fire årene, føler jeg meg fornøyd meg kroppen min. Det føles som å ha en flott bil som jeg er fornøyd med. Problemet er bare at den er skitten hele tiden …, sier "Tor".

Et halvt år senere er Tor nesten helt fri for akne, og for første gang på lenge gleder han seg til sommeren.

Vil du vite mer?