Nyhetsartikkel

Å leve med bipolar lidelse

Forelskelse kan føre henne inn i hypomane faser, og hun ler av den romantiske ideen om kunstnersjelen. For Marit (32) var veien frem til diagnosen lang, men med et godt sikkerhetsnett, og etter å ha akseptert medisinene og sykdommen, føles livet nå enklere å leve.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Hopp til innhold

Da Marit (32) ble innlagt på Reinsvoll i 2010, hadde hun hatt store problemer i over 10 år. Blant diagnosene hun hadde fått, var depresjon, angst og sosial fobi.

- Da jeg ble innlagt, var jeg veldig frustrert. Jeg skjønte ikke hva som var galt med meg, sier Marit.

Denne gangen fikk hun omsider svaret som fikk alle brikkene til å falle på plass; bipolar lidelse 2. Bipolar lidelse 2 blir ofte oversett. Det blir anslått at 3-4 prosent av befolkningen har bipolar lidelse 2. I gjennomsnitt stilles diagnosen bipolar lidelse 10 år etter symptomdebut.

- Tidlig utredning er noe Bipolarforeningen Norge synes er veldig viktig. Det kan spare mennesker for mye smerte. Det kan sikkert spare liv også, sier Marit.

Sosial angst og rusmidler

Hun tror selv hun kan ha hatt det siden 17-18-års alderen. De store problemene startet da hun flyttet hjemmefra, i 20-års alderen.

- Et av problemene mine var at jeg ikke forsto hvorfor jeg alltid var så oppspilt. Derfor fikk jeg sosial angst og brukte rusmidler for å takle humørsvingningene. Det fungerte ikke særlig bra, sier Marit.

Fra hun var 21 til hun ble 22 brukte hun mye alkohol og amfetamin.

- Amfetamin er veldig farlig, særlig for bipolare. Det forsterket den selvdestruktive adferden min, sier Marit.

Etter ett år flyttet hun hjem til foreldrene på Lillehammer igjen. Da kom den første alvorlige depresjonen. I kjølvannet fulgte flere alvorlige episoder.