Nyhetsartikkel

Å leve med laktoseintoleranse

- Jeg vet at laktoseintoleranse ikke er farlig, men det kan være både ubehagelig, vondt og pinlig. Lill Fanny Sæther har hatt laktoseintoleranse i over 30 år, og jobber aktivt for å få matvareprodusenter og andre til å redusere unødig bruk av melkesukker.

[imported]

Hopp til innhold

Da Lill Fanny Sæther (61) var 32 år, hadde hun en lang periode hvor hun ble gradvis sykere og sykere. Daglig hadde hun store magesmerter og diarè. Hun løp konstant til toalettet. Etterhvert ble hun underernært, uttørket og utslitt.

- Den verste perioden varte ikke så lenge. Det endte med at jeg ble innlagt på sykehus, sier Sæther.

Etter å ha vært gjennom en rekke undersøkelser på sykehuset, kom overlegen inn til henne, og satte seg på sengen hennes. - Du har ihvertfall ikke kreft, sa han.

- Først da gikk det opp for meg, at det var det vi alle hadde tenkt på, sier Sæther.

Neste dag var hun gjennom tester for cøliaki og laktoseintoleranse. Hun var laktoseintolerant. Laktoseintoleranse betyr at du har nedsatt toleranse for melkesukker (laktose) fordi du har for små mengder av enzymet laktase i tynntarmens slimhinner. Laktase er det enzymet som bryter ned melkesukkeret. Les mer om laktoseintoleranse her.

- Jeg hadde aldri hørt om det før. Jeg ante ikke hva det var. Jeg hadde spist kornblanding eller grøt med melk til frokost hver dag, og jeg drakk melk til lunsj. Utover dagen ble jeg dårligere og dårligere, og sprang på do i ett. Etter jobb var jeg ofte så utslitt av jeg bare sov resten av dagen, sier Sæther.

Blir syk av dårlig merking

Dersom hun får i seg litt melkesukker en dag, vil hun reagere på det, men reaksjonen blir gradvis verre dersom det samme skjer flere dager på rad.

- Jeg og en venninne var på ferie i Baltikum for noen år siden. Når jeg ser på frokostbordet på et hotell, må jeg alltid utelukke en rekke ting. Her kom jeg frem til at jeg kunne spise sursild, syltetøy og brød. Jeg ble gradvis dårligere for hver dag som gikk, og forsto ikke hva det kunne være jeg reagerte på. Jeg fikk tak i norske knekkebrød på butikken, for jeg trodde det måtte være var melk i brødet, men jeg ble ikke bedre. Så husket jeg at min mormor hadde brukt å legge spekesild i melk for å avsalte den før hun laget sursild, sier Sæther.

Ganske riktig - så snart hun kuttet ut sursilden, forsvant også plagene. Slike runder har hun hatt med mange matvarer også her hjemme. Ved gradvis eliminering finner hun til slutt ut hva det er hun reagerer på.

- Det hender jeg finner ut at det er laktose i produkter som ikke er merket med at de inneholder laktose. Da får jeg diarè, og jeg blir i tillegg sint, sier Sæther.