Nyhetsartikkel

Å leve med lavt stoffskifte

Det tok ti år fra symptomene oppsto og til hun fikk diagnosen. Deretter gikk det ti nye år før hun fikk riktig medisin. I dag føler Kristin Lund Blostrupsen omsider at hun er seg selv igjen, og at hun har energi nok til å være med - ikke bare på jobb, men også hjemme.

Kristin Lund Blostrupsen

Hopp til innhold

Kristin Lund Blostrupsen (41) hadde følt seg syk i over ti år, da hun endelig fikk diagnosen lavt stoffskifte.

- Diagnosen lavt stoffskifte ble nevnt på en legekontroll da jeg var 20 år, men det ble ikke gjort noe. Sannsynligvis lå verdiene mine i grenseland på den tiden, sier Lund Blostrupsen.

Hun følte seg stadig mer sliten, og vekten gikk opp og ned.

- Jeg var veldig redd for at det var noe psykisk. Jeg leste og leste på fag jeg skulle ta, men jeg klarte det ikke, sier hun.

Det verste var depresjonen som fulgte med utmattelsen.

- I lange perioder isolerte jeg meg. Jeg klarte ikke å se eller snakke med folk, og jeg løy mye til de jeg kjente. Jeg sa at jeg hadde vært bortreist, mens sannheten var at jeg ikke orket å ha kontakt med dem i de tyngste periodene, sier hun.

Les også: Symptomer på lavt stoffskifte

Store problemer med hukommelsen

Etter å ha hanglet i flere år, ble symptomene enda verre.

- Jeg begynte å gå kraftig opp i vekt. I tillegg fikk jeg problemer med å gå, og hukommelsen sviktet. Jeg glemte for eksempel å svinge av på rett avkjørsel, jeg satte tomme kasseroller på kokeplaten med temperaturen på fullt ... Jeg var frossen hele tiden, og kunne sove med ullundertøy på. I tillegg brukte jeg det meste av tiden min i sengen eller i sofaen. Jeg sov og sov. Dette fungerte dårlig når jeg hadde et lite barn å ta vare på.Til slutt krevde mannen min at jeg gikk til legen, sier Lund Blostrupsen.