Informasjon

Farlig trøtt

Svein var alltid trøtt og sliten. Å holde seg våken når han kjørte bil, ble en farlig kamp, og kona bekymret seg fordi han hadde lange pustepauser om natten. Så hørte Svein et radioprogram han kjente seg igjen i.

Illustrasjonsfoto - Colourbox.

Hopp til innhold

Da Svein (57) fikk høre et radioprogram på slutten av 80-tallet om at folk som snorket, hadde lett for å sovne bak rattet, spisset han ørene. For Svein, som jobber som selger og kjører 40-45.000 kilometer i året, kjente seg igjen i det han hørte. Svein følte seg aldri uthvilt, og trettheten var spesielt skremmende når han kjørte bil.

- Jeg visste at jeg burde følt meg opplagt og uthvilt, men jeg var trøtt og sliten. Etter å ha kjørt i 30-60 minutter var jeg som regel helt ferdig. Jeg hang over rattet og slet med å holde meg våken. Jeg opplevde heldigvis ingen spesielt farlige situasjoner, men det var farlig nok å være så trøtt og føle at bilen danser på hvitstripen, sier Svein.

Slitsomt også for kona

Kona hadde også slitsomme netter. Hun merket ofte at han sluttet å puste i flere sekunder, og lå våken og passet på ham.

Etter å ha hørt radioprogrammet gikk Svein til lege og fortalte han om søvnproblemene. Legen sendte ham straks til en øre-nese-hals spesialist på sykehuset. Svein fikk med seg et apparat hjem for å få utført en søvntest. Etter denne testen fikk han beskjed om at det kom til å ta 2-3 uker før han fikk svar på testen.

- Men de reagerte tydeligvis fort på resultatet, for en uke senere ble jeg lagt inn til utredning, sier Svein.

Slutter å puste

Snorkingen startet etter at han som barn brakk nesen under lek. Pusteslutten kom ikke før i voksen alder, og har antakeligvis en sammenheng med vektøkning, tror Svein.

Diagnosen han fikk på sykehuset var obstruktivt søvnapnè-hypopnè syndrom. Betegnelsen for tilstanden, som ofte bare kalles søvnapnè syndrom, er anstrengt pusting og pustepauser under søvn, som fører til hyppige oppvåkninger og dårlig søvnkvalitet.

Første skritt i behandlingen av Svein var en neseoperasjon. Etter at han brakk nesen som barn, hadde den grodd skjevt sammen. Legene håpet at en operasjon hvor de rettet opp neseveggen, kunne hjelpe. Et par måneder etter operasjonen ble han innkalt til konsultasjon. Tilstanden hans hadde ikke bedret seg.

Sovnet under samtaler

- Det begynte å bli plagsomt å være så sliten. Ofte sovnet jeg mens jeg snakket med folk, og i forkant av en av søvntestene sovnet jeg nesten mens de monterte på meg apparatet, sier Svein.

En annen følge var at han opplevde mange, plagsomme mareritt, hvor han hadde en følelse av at noen ville skade ham.

Etter å ha gjennomgått flere søvntester både hjemme og på sykehuset, ble han sendt videre til lungeavdelingen. Der fikk han tilpasset sin første CPAP-maske. CPAP står for "Continuous Positive Airways Pressure". Masken skal brukes om natten, og den tilfører luft med litt overtrykk. Dermed er det ikke så lett å slutte å puste lenger.

Ny verden

- Etter at jeg fikk den, opplevde jeg en helt ny verden. Jeg sov godt hele natten og følte meg uthvilt om dagene. Kona er også veldig fornøyd. Masken gir fra seg en svak støvsugerlyd, men den lyden er ingenting i forhold til snorking. I perioder kan masken føles litt plagsom, ved at jeg for eksempel blir tett i nesen. Da hender det at jeg tar den av litt. Det merker jeg i så fall neste dag, for da føler jeg meg sliten og uopplagt igjen, sier Svein.

Ettersom Svein reiser mye i jobben, overnatter han ofte på hotell. Han har alltid med seg CPAP-masken, men forteller at det noen ganger kan være en utfordring både å finne en ledig stikkontakt, og å finne en kontakt der strømmen ikke blir kuttet når han slukker lyset.

- Når du jobber lange dager, kjører mye og har mange møter, har du som regel mye å tenke på når du legger deg. Det er ikke alltid så lett å få sove, derfor er du avhengig av at det er god kvalitet på den søvnen du får, sier Svein.

Savner informasjon og oppfølging

Møtet med helsevesenet synes han stort sett har gått greit.

- Legen jeg gikk til var veldig imøtekommende, og jeg kom fort inn i systemet til sykehuset. Så det synes jeg fungerte bra. Men i dag er det ca. 10-15 år siden jeg fikk maskinen, og det er svært sjelden at jeg blir innkalt til oppfølging og sjekk ved lungeavdelingen på sykehuset. De som har ansvar for vedlikehold av CPAP-masken, kaller meg inn mye oftere for å sjekke den. Slik jeg ser det, er jeg fortsatt under behandling. Jeg har jo CPAP-masken. Men hva er problemet? Kan det løses?

Råd, veiledning og forklaringer har det vært lite av. Etter at jeg fikk masken, ble jeg overlatt til meg selv. Men jeg lever med det, og jeg aksepterer at det er slik det er, sier Svein.

Vil du vite mer?