Nyhetsartikkel

Svært syk etter flåttbitt

Etter gjentatte antibiotikabehandlinger, er livet nesten normalt igjen, for Preben Rynnig Myrvoll.

Preben Rynnig Myrvoll

- I dag er jeg relativt frisk, sier Preben Rynning Myrvoll fra Oslo.

Dette er ingen sytehistorie. Men når en liten krabat på noen få millimeter finner seg et egnet sted på huden, setter seg fast og sikrer seg et måltid blod, kan det få fatale konsekvenser. Flåttbittet til Myrvoll skjedde for to år siden på hytta ved Tønsberg. Han ble svært syk, måtte selv kjempe for å få nødvendig hjelp, og er i dag noenlunde frisk – og fornøyd med livet tross alt.

Historien handler om at veien fram til et bra liv i dag var usedvanlig kronglete, men dessverre ikke ulikt andres historier i samme situasjon.

Ingen sikre symptomer

Da 40-åringen ble bitt av flått for to år siden, lot de klassiske hudmanifestasjonene med røde ringer rundt bittstedet vente på seg. I stedet ble det en betennelse i bittstedet, en byll, som et slags kraftig vepsestikk.

Men siden de sikre tegnene på Borreliose uteble, fikk Myrvoll beskjed fra legen sin om å vente og se om andre symptomer dukket opp.

Det tok ikke lang tid. Etter en stund begynte han å føle seg dårlig og fikk vondt rundt bittstedet. Det ble ikke påvist Borreliose gjennom blodprøver, men Myrvoll fikk likevel en femdagers antibiotikakur.

- Jeg har alltid trent mye, og har helt fram til jeg ble bitt av flåtten alltid vært hundre prosent frisk, sier Myrvoll. Han er sivilingeniør i hovedstaden, har kone, barn og har levd et sosialt og veldig aktivt liv med løping og ski. Men så kom dette lille bittet og satte kroppen ut av spill.

Hjalp ikke med antibiotika

Fem dager med antibiotika hjalp lite. Symptomene økte både i omfang og styrke. Dette ble starten på et langt sykdomsforløp, med en rekke antibiotikabehandlinger, nedturer og leting etter hjelp.

- Jeg ble bare dårligere. Jeg fikk vondt i hodet med strålinger nedover ryggen og nakken. Det hele minnet om en veldig kraftig influensa, forteller han.

Borreliabakterien ble stadig ikke påvist i blodprøvene, men sykehuslegen ved Sykehuset Asker og Bærum (Vestre Viken HF) mente likevel at symptomene på borreliainfeksjon var så tydelige at Myrvoll fikk fire uker intravenøs antibiotikabehandling på sykehuset. Da var han skikkelig dårlig.

- Jeg ble bedre etter dette. Det var godt å bli tatt på alvor og få behandling etter så lang tid med sykdom og forverring av symptomene. Antibiotikaen virket og symptomene ble borte. Myrvoll fikk beskjed om at etter denne behandlingen skulle borreliabakterien være ute av kroppen.

Kontroversielle metoder

Stadig flere rammes av Borreliose, men det er fremdeles mye usikkerhet rundt sykdommen og den kan være vanskelig å påvise. Årsaken er blant annet at det finnes forskjellige typer borreliabakterier, og at testene ikke er laget for å avsløre alle bakterietypene.

Myrvoll forteller at overlege Per Bjark ved Sykehuset i Vestfold (SiV) er blant de fremste forskerne på sykdommen Borreliose. Biologen Øysten Brorson ved SiV, som er anerkjent i utlandet for sin forskning, har blant annet oppdaget at borreliabakterien kan anta forskjellige former. I perioder kapsler den seg inn i cyster og går i dvale. Da blir den vanskeligere å oppdage og kun en spesiell type antibiotika biter på den. Deres teori er at dersom pasienter ikke blir friske av standardbehandlingen, skal man rebehandles og gis antibiotika og cellebrytende medisin i ulike kombinasjoner. Denne praksisen og forskningen er imidlertid kontroversiell.

Alt dette kjente Myrvoll til, og etter avsluttet behandlingen på Bærum/VVHF, og med påfølgende tilbakefall og symptomforverring, ønsket han å bli henvist til SiV for å få denne behandlingen. Der ble han imidlertid avvist på grunn av for liten kapasitet.

Svært syk på nytt

Myrvoll ble igjen svært dårlig. Det var smerter i hodet, svie i huden. Synet sviktet, og han vært generelt sliten.

- Jeg følte at alt dette begynte å tære på den psykiske helsen. Det ble todelt: jeg var fysisk svært dårlig, samtidig som jeg følte meg alene. Dette virket inn på hverandre, sier han. Etter et besøk på Rikshospitalet i Oslo, ble konklusjonen etter flere undersøkelser at Myrvoll slet med en psykisk reaksjon, og han fikk ingen ny behandling for infeksjonen.

- Før jeg ble syk var jeg en ressursperson både på jobb og blant venner. Plutselig kunne jeg ikke ta vare på meg selv, sier Myrvoll.

Tyskland neste

Ved Borreliose Centrum Augsburg i Tyskland har flere fått hjelp for sykdommen. Dit dro også Myrvoll et halvt år etter at flåtten sugde seg fast i Tønsberg. Med god hjelp fra venner og familie prøvde han selv å søke hjelp slik at han kunne få behandling uten at blodprøvene påviste borrelia-bakterien. Han følte at i Norge var situasjonen låst. Nå var han ute etter noen som trodde ham, og som kunne gi den hjelpen han trengte.

De tyske ekspertene slo raskt fast at sykdommen Borreliose var aktiv.

- Selv visste jeg at det var flåttbittet som hadde gjort meg syk. Jeg har aldri før vært syk på denne måten før jeg ble bitt, sier Myrvoll. Behandlingen han fikk i Tyskland, var ikke tilgjengelig i Norge. Etter en tre måneders antibiotikakur ble han mye bedre. Etter halvannen måned følte han seg frisk nok til at kan kunne begynne å trene litt igjen, og ikke minst: være sammen med sønnen sin uten å være redd for å besvime. Smertene i hodet begynte å forsvinne, og det var ikke lenger vondt å ta på seg klær og bevege seg.

Etter endt kur i mai 2009, har symptomene kommet tilbake flere ganger, men nå har Myrvoll bedre kontroll på tilværelsen. - Kanskje er jeg blitt flinkere til å være syk, men det viktigste er kanskje at jeg vet hvor jeg må gå, og at jeg får hjelp, sier han.

Rammer alle

I dag føler Myrvoll seg tålelig bra. Han kan trene, jobbe, være sammen med familien og delta i livet.

- Denne sykdommen rammer sterke og svake, men det er de svake som taper. Mennesker jeg har snakket med som sliter med det samme som meg, har ikke råd til samme behandling i Tyskland. Det krever både personlige og økonomiske ressurser å stå på for seg selv, og man er prisgitt et godt sosialt nettverk, sier han.

Men Myrvoll aksepterer det som har skjedd. Av og til blir man rammet av uflaks – som å bli bitt av flått under deilige sommerferiedager på hytta.

- Man skal ikke løpe rundt og være redd for å bli bitt av flått. Jeg ble bitt igjen nå i sommer, men jeg er ikke redd for å bli smittet på nytt. Du kan heller ikke gå og angre på ting. Selv er jeg glad jeg ikke stoppet opp og sluttet å søke etter annen hjelp da jeg følte at jeg ikke fikk den hjelpen jeg trengte, avslutter Myrvoll.

Vil du vite mer?