Nyhetsartikkel

Å leve med tinnitus

-Det er ikke lyden som er det verste. Det er tanken på lyden. Øyvind Neeraas (65) fikk tinnitus i 1994. Etter mange år med frustrasjon og stadig dårligere helse tok han selv kontroll over sykdommen, og han lever i dag et godt liv.

Øyvind Neeraas.

Hopp til innhold

I 1994 ble Øyvind Neeraas syk. Det var klart at det var en virusinfeksjon, men legene fant ikke ut hvilken. Til slutt ble det påvist blødende magesår, og han fikk behandling for dette. Sykdommen passet dårlig inn i hverdagen til Neeraas. Han var regionsdirektør i Gjensidige og skulle opp og frem.

- Det er mange måter å få tinnitus på. For meg oppsto lyden plutselig en dag mens jeg gikk nedover en gate i Trondheim. Jeg hørte plutselig en suselyd i venstre øre. Jeg hadde ikke peiling på hva tinnitus var, men i ettertid har jeg forstått at det var en reaksjon fra kroppen, et signal om at nå var det nok, sier Neeraas.

Les også vår pasientinformasjon om tinnitus.

”Det går vel over”

Mange som får tinnitus, får det etter å ha vært utsatt for mye støy over en lengre periode. Dette var altså ikke tilfellet for Neeraas.

- Det går vel over, tenkte jeg. Men det gjorde ikke det. Lyden ble bare høyere, sier han. Plagene begynte å gå utover funksjonen i arbeidslivet, det ble vanskelig å gjøre de vanlige oppgavene, som blant annet å lede møter.

- Jeg fikk problemer med jobben, og ble henvist til Øre-nese-hals-spesialist. Legen fortalte at jeg hadde tinnitus, øresus. Ja vel, tenkte jeg, hvilken medisin får jeg? Så ser legen på meg og sier det som er katastrofen: ”Dette er det ikke noe å gjøre med. Du dør ikke av det, men du dør med det”, sier Neeraas. Etterpå sto han utenfor legens kontor og tenkte: Jeg klarer ikke å leve med dette til jeg dør.

- Det legene må lære, er å se oss, høre oss og ta oss på alvor. Hvis du føler at legen ikke bryr seg, er det så ødeleggende, sier Neeraas.