Informasjon

Allergiforebygging hos spedbarn?

Det kommer stadig nye råd og anbefalinger om hvordan man kan unngå allergi. Det er ikke alltid like lett å vite hvem man skal tro på.

Allergiske sykdommer representerer et stort og stigende problem. Det er derfor naturlig å lete etter mulige årsaker til allergiske sykdommer, samt å sette i verk eventuelle tiltak som kan forebygge slike sykdommer og begrense forverring av allerede oppstått allergisk sykdom. Man har lenge trodd at allergiforebyggende tiltak i svangerskapet og i første leveår, kan minske sjansen for at et barn utvikler allergi.

Ingen sikre allergiforebyggende tiltak

Allergiske sykdommer som høysnue, atopisk eksem, astma og matvareallergi kan være svært plagsomme og reduserer livskvaliteten både til barnet og familien. Noen av disse plagene kan bli livsvarige.

Symptomene på allergisk sykdom endres med stigende alder. Personer med oppstått allergisk sykdom har økt risiko for å få flere allergier/symptomer senere. Barn med atopisk eksem og/eller matvareallergi har stor risiko for senere å få astma/høysnue. Barn med allergisk høysnue er disponerte for å få astma i ungdomsårene. Senere i livet behøver ikke symptomene lengre å ha relasjon til den spesifikke allergien. Man kan således miste sin allergi, men bevare symptomene.

Det er forsket mye på effekten av å unngå mulige allergifremkallende stoffer i svangerskapet, samt sen introduksjon av slike stoffer hos spedbarn. Konklusjonen fra disse studiene er at slike tiltak er uten effekt. Tvert imot har man sett at sen introduksjon av slik føde, kan øke risikoen for å utvikle allergi eller intoleranse. For noen tiår siden forsøkte de i Sverige å utsette introduksjonen av blant annet hvete i håp om å redusere hyppigheten av cøliaki og matvareintoleranse. Dette ble stoppet da de oppdaget at det førte til en økning i tilfeller av cøliaki og matvareallergi.

Det finnes heller ikke bevis for at morsmelk forebygger allergi (les intervju med barnelege).

Hvorfor hjelper forebygging så dårlig?

Barn med foreldre og/eller søsken som er allergiske, sies å ha en atopisk disposisjon, det vil si en økt risiko for å utvikle allergier. Det er særlig disse barna, og de barna som allerede har utviklet allergi, der man har trodd at forebyggende behandling er viktig.

Det som er vanskelig med allergi, er at hva som kan forebygge, varierer fra allergen til allergen. Et råd kan hjelpe ved ett allergen, men det er ikke sikkert det gjelder andre allergener.

Kostholdstiltak

Brysternæring, amming, i minst 3-6 måneder og introduksjon av tilskuddskost etter ca. 4 måneder er anbefalingen fra norske eksperter. Man har gått bort fra å anbefale senere introduksjon av fast føde. Tvert i mot anbefaler ekspertene at barnet bør introduseres for flest mulig nye matvarer mens mor fortsatt ammer.

Følgelig er det ikke lenger anbefalt å vente til etter at barnet er ett år med å gi mat som for eksempel inneholder fisk eller egg. Fortsatt bør man velge morsmelkerstatning fremfor kumelk inntil ti måneders alder dersom mor ikke ammer. Ikke nødvendigvis i et forsøk på å forebygge allergi, men fordi morsmelkerstatning er laget for å være mest mulig næringsrik og lik morsmelk.

Miljøtiltak

Mange forskjellige miljøfaktorer kan påvirke risikoen for at allergisk sykdom utvikles. Det er påvist en klar sammenheng mellom eksposisjon for husstøvmidd og katt og utvikling av overømfindtlighet (sensibilisering), og mellom sensibilisering og senere utvikling av sykdom - særlig blant allergidisponerte barn. Foreløpige resultater fra studier tyder på at redusert nivå av husstøvmiddallergen gir nedsatt risiko for astmasymptomer i første leveår. Men også her finnes studier som viser at tidlig eksponering for dyr, minsker risikoen for utvikling av dyreallergi.

Eksposisjon for tobakksrøyk gir økt risiko for luftveissymptomer i form av infeksjoner, gjentatte episoder med astmatisk bronkitt, vedvarende astma og nedsatt lungefunksjon. Det finnes dog ikke bevis for at eksposisjon for tobakksrøyk medfører økt risiko for allergisk sensibilisering. Barn bør ikke utsettes for tobakksrøyk, spesielt ikke i spedbarnsperioden (første leveår) og i fosterstadiet.

Andre faktorer

Man har mistanke om at den mikrobielle tarmfloraen (bakteriene i tarmen) har innflytelse på utvikling av allergisk sykdom, men det foreligger enda ikke bevis for en årsakssammenheng. Studier kan tyde på at tilskudd av probiotika til høyrisiko-spedbarn kan gi nedsatt forekomst av lett atopisk eksem, men det er ikke funnet effekt på forekomsten av allergi eller andre gunstige langtidseffekter. Lavt inntak av fisk, omega-3 fettsyrer, høyt natriuminntak eller utilstrekkelig inntak av antioksidanter kan ha innflytelse på utvikling av luftveissymptomer og astma - men det mangler resultater fra gode vitenskapelige studier.

Enkelte mener at en viktig årsak til økningen i allergi, skyldes at barna overbeskyttes. De fratas muligheten til å utvikle et sunt immunsystem fordi de eksponeres for lite overfor allergifremkallende faktorer. Denne hygieneteorien anfører at eksposisjon for infeksjonssykdommer, allergener, etc. beskytter mot utvikling av allergisk sykdom. Nyere tids forskning synes å gi støtte til denne teorien, men siste ord er ikke sagt enda.

Forebyggende tiltak hos barn som har utviklet allergi

Hos barn som allerede har allergisk sykdom, kan tidlig innsatt effektiv behandling føre til symptomfrihet, lavere medisinforbruk, bedre livskvalitet og større sjanse for å forhindre forverring med utvikling av andre allergier og symptomer.

Eliminering av allergener

Hos barn med matvareallergi, allergisk astma og høysnue er redusert eksponering for det/de allergifremkallende stoffene (allergener) som barnet reagerer på, en logisk del av behandlingen. Forutsetningen er at allergenet kan identifiseres og fjernes, eller at betydelig reduksjon av eksposisjonen er mulig. Det gjelder spesielt for matvarer, husstøvmidd og dyrehår.

Eliminasjon av irritanter

Innemiljøet, især eksposisjon for tobakksrøyk, spiller en avgjørende rolle for luftveissymptomer hos barn. Eksposisjon for tobakksrøyk øker plagene fra luftveiene, gir en dårligere prognose og øker behovet for medisin. Tobakksrøyk synes å være en av de mest betydningsfulle utløsende årsaker til astmasymptomer, som det er mulig å forebygge.

Vaksinasjon mot allergi

Vaksinasjon mot allergi, hyposensibiliserende behandling, er vist å være en effektiv behandling til pasienter med høysnue eller allergisk astma der plagene skyldes husstøvmidd, gresspollen, bjørkepollen og dyrehår. Allergivaksinasjon synes dessuten å kunne nedsette risikoen for å utvikle astma hos barn med høysnue og pollenallergi.

Vil du vite mer?