Informasjon

Allergivaksinering

Allergivaksinering, eller hyposensibilisering, kan brukes når du har en allergi som er vanskelig å kontrollere med medisiner. Tidligere ble vaksinen kun gitt som sprøyter, men nå brukes oftere dråper eller tabletter.

Temaside om Korona

Vaksinering mot allergi kalles også hyposensibilisering eller spesifikk immunterapi. Behandlingen innebærer at du tilføres en liten dose av det stoffet du er allergisk mot i en fast dosering over 3-5 år. 

Vanligvis behandles allergi med ulike typer symptomlindrende medisiner som antihistamintabletter, nesespray og øyedråper. Forskjellen på symptomatisk behandling og hyposensibilisering er at hyposensibilisering behandler selve årsaken til allergien - i tillegg til symptomene. Dette betyr at effekten av behandlingen vil kunne vare i mange år etter at behandlingen er avsluttet.

Hva er allergivaksinering?

"Vaksinen" inneholder stoffer som du er allergisk mot, disse stoffene kalles allergener. Allergendosen som benyttes, økes langsomt over mange uker. Målet er å øke immuniteten, det vil si kroppens motstandsevne mot disse allergenene, og på den måten redusere eller fjerne allergiplagene.

Hvem kan ha nytte av allergivaksinering?

De aller fleste med allergi oppnår tilfredsstillende effekt av symptomdempende medisiner. Allergivaksiner er aktuelt hos personer der man ikke oppnår tilstrekkelig symptomlindring ved å unngå allergenene og ved å bruke allergidempende medisiner. Slike tilstander er:

Allergivaksinering er aktuelt ved allergi mot trepollen (bjørk, hassel, or), gresspollen (timotei) og burotpollenallergi. Også ved allergisk rhinitt, konjunktivitt eller astma hos pasienter med hunde-, katte- og midd- eller muggallergi er allergivaksinering mulig. Per 2018 er det bare registrert preparater i Norge mot gress-, trepollen- og middallergi i tillegg til medisiner mot bi-allergi eller vepse-allergi. I tillegg er det mulig å skaffe vaksiner for hund, katt og muggsopp. 

Allergivaksinering er aktuelt når du ikke klarer å unngå de allergenene som gir deg plager, og når medikamentell behandling alene ikke gir deg tilstrekkelig kontroll over tilstanden. Enkelte eksperter mener også at tidlig innsatt allergivaksinering kan forhindre at allergien forverres. 

Allergivaksinering kan ikke gis til pasienter med kronisk hjertesykdom eller alvorlig lungesykdom, alvorlig atopisk eksem eller astma som er under dårlig kontroll, pasienter som ikke kan følge behandlingsopplegget, pasienter med andre alvorlige underliggende sykdommer, eller til barn under 5 år.

Behandlingsopplegget

Behandlingen gis enten i form av dråper eller tabletter som tas daglig - enten en smeltetablett eller en dråpe under tungen. Den første dosen tas under oppsyn og overvåkning hos lege som er vant med denne typen behandling. Deretter tas medisinen en gang daglig, vanligvis i tre år. 

Det finnes tabletter for å behandle gresspollenallergi (Grazax) og for middallergi (Acarizax). Dråpevaksiner kan skaffes for gress- og trepollen, husstøvmidd, muggsopp, katt og hundeallergi. Det er sannsynlig at det kommer tabletter for behandling av bjørkepollenallergi i løpet av høsten 2019. 

Vaksiner for sprøytebehandling finnes for bjørk og gressallergi, og for vaksinering av bi- eller vepse-allergi. 

Ved vaksinering med tabletter eller dråper tas én tablett eller en dråpe under tungen en gang daglig i tre år.  Samme dose hele tiden.

Dersom det brukes sprøytebehandling må det gjøres en gradvis doseøkning med tette intervaller de første ca. 8 uker. Deretter, nå riktig dose er funnet, fortsetter man med en sprøyte under huden hver 8. uke i tre år. Ved vaksine mot sesongallergi, det vil si gress- eller trepollen, er det viktig å starte 3-4 måneder før sesongen for å oppnå effekt det første året. Det vil i praksis si at starten bør være senest i januar i alle fall i Sør-Norge. 

Varighet

Du kan oppleve at allergiplagene blir mindre i løpet av de seks første månedene med behandling. Og alle skal oppleve færre symptomer etter at de har vært på vedlikeholdsdose i ett til to år. Det er anbefalt å fortsette med vaksiner i tre til fem år. For inhalasjonsallergener pleier man å si tre år, for allergi mot insektstikk anbefales minst fem år.
Dersom behandlingen med tabletter starter minst 4 måneder før pollensesongen, skal man merke virkning allerede første sesong. Det anbefales da å fortsette med behandling i 3 år. Dersom man ikke merker bedring første sesong, anbefales at behandlingen avsluttes.

Bivirkninger

Bivirkning av tablett eller dråper er svært beskjedne. Man kan oppleve litt kløe eller ubehag i munnhule eller svelg, noen opplever magesmerter. Men plagene avtar vanligvis raskt og går over i løpet av få uker. Det er en ørliten risiko for at medisinen kan utløse en kraftig allergireaksjon - derfor gis første dose hos lege. Dersom første dose tåles, er det trygt å fortsette med medisinen hjemme. 

Ved sprøytebehandling kan du bli rød, få hevelse (elveblest) eller lette smerter på sprøytestedet. Disse symptomene kommer gjerne 20 til 30 minutter etter at sprøyten er satt og kan vedvare til neste dag. Etter hver injeksjon må du vente med å dra og være til observasjon i minimum 30 minutter, slik at man ser at du ikke får en kraftigere reaksjon. 

Vanligvis er det ikke påkrevd med behandling. Noen anbefaler å lindre plagene med å kjøle ned sprøytestedet med f.eks. en ispakke og ta en allergitablett (antihistamin). Noen ganger vil allergenmengden i den neste dosen bli redusert, dersom du reagerte mer enn vanlig på den forrige dosen. Informer legen om reaksjonen din. Alle reaksjoner som varer lengre enn 24 timer, må rapporteres til legen.

Livstruende reaksjoner er svært sjeldne. Dette er tegn på en alvorlig reaksjon:

  • Brått innsettende kløe i nesen, øynene, halsen, ørene eller huden
  • Kortpustethet og hvesende pust
  • Tetthet i brystet
  • Elveblæst og kløe i håndflater

Alvorlige reaksjoner oppstår nesten alltid innen 30 minutter etter sprøytesettingen. Derfor må du alltid vente så lenge med å forlate vaksinekontoret. Merker du noen av nevnte symptomer, må du varsle straks. Legekontoret hvor vaksinene settes, kan behandle disse reaksjonene. Behandlingen innebærer en sprøyte med adrenalin og et antihistamin.

Tiltak for å hindre vaksinereaksjon

Ved hver vaksinering må du fortelle sykepleieren eller den som setter vaksinen, om det er tilkommet noe nytt siden forrige sprøyte:

  • Fortell om det skjedde noe etter forrige sprøyte
  • Fortell om du har startet med nye medisiner
  • Fortell om nye medisinske problemer eller sykdommer du har fått
  • Fortell om eventuelle oppblussinger av dine allergier
  • Fortell om eventuell forverrelse av din astma
  • Fortell om du er gravid

Fysisk aktivitet øker risikoen for en kraftig reaksjon. Derfor bør du ikke trene den siste timen før sprøytesettingen, eller før det er gått to timer etterpå.

Fordelene med allergivaksinering

Vaksinering er den eneste behandlingsformen som griper inn i selve sykdomsprosessen, og som i enkelte tilfeller også fører til at man blir helt kvitt plagene. For de fleste fører det til lindring og mindre behov for medisiner. Det er også holdepunkter for at allergivaksinering hos barn kan forhindre utvikling av nye allergier, og muligens hos noen forebygge at barn med allergi utvikler astma.

Ulempen er at sprøytebehandlingen er tidkrevende. Du må på legekontoret for å få satt vaksinen. Behandling med tabletter eller dråper er mye enklere, og gjennomføres hjemme. Det anbefales kontroll og oppfølging hos lege. Husk at allergitabletter eller dråper må tas hver dag, og gi beskjed eller spør om råd dersom du mistenker at du reagerer unormalt på vaksinedosene. 

Vil du vite mer?