Informasjon

Behandling av atopisk eksem, barneeksem

Temaside om Korona

Medisiner

I tillegg til vanlige fuktighetskremer er det en rekke legemidler som brukes til å behandle atopisk eksem. De fleste midlene smøres på eksemet i form av salve, krem eller liniment. Noen midler blandes ut i badevann, mens andre tas i tablettform.

Lokale kortikosteroider

Det viktigste legemidlet i behandling av atopisk eksem er kortisonpreparater (kortikosteroider). Se pasientinformasjonen om Kortisonbehandling av atopisk eksem. Dette er en gruppe stoffer som har betennelsesdempende virkning, og middelet finnes i mange ulike varianter og styrkegrader. Ved atopisk eksem gis kortikosteroider vanligvis i form av salve eller krem. Ved svært tørr hud er salve som regel bedre enn krem.

Hvilken type kortikosteroid du skal bruke, avhenger blant annet av hvor gammel du er og hvor på kroppen utslettet sitter. I ansiktet, spesielt hos barn, brukes i første rekke de mildeste kortikosteroidene (gruppe I midler, f.eks Hydrokortison® eller Mildison®). Ellers på kroppen brukes ofte middels sterke medisiner (gruppe 2 midler, f.eks Apolar®, Locoid®) eller litt sterkere medisiner (gruppe 3 midler, Betnovat®, Ibaril®, Synalar®, Metosyn®, Elocom®, Elocon®, Ovixan®, Flutivate®). Det er viktig å få rask kontroll over eksemet, derfor er det nødvendig å bruke forholdsvis sterk behandling i starten. Ved at eksemet dempes raskt, minskes sjansen for at eksemet kommer tilbake, og det totale forbruket av kortison blir lavere.

Start med én påsmøring om dagen, øk til to eller tre påsmøringer ved utilfredsstillende effekt. Behandlingstiden er vanligvis en til to uker, deretter har tradisjonen vært å trappe ned med et svakere preparat i to til tre uker. Et nytt behandlingsprinsipp som gir vel så gode resultater, innebærer å forsette å bruke det sterke preparatet, men å øke intervallene mellom påføring av kremen eller salven. Medisinen skal smøres på en til to ganger daglig inntil eksemet har vært helt borte ca én uke, deretter trapper du ned med lengre intervaller mellom påsmørningene (for eksempel to til tre påsmørninger i uken) i tre til seks uker (eventuelt med å bruke et svakere preparat slik man tidligere fikk anbefalt). Hos enkelte, spesielt barn med store plager, er det aktuelt med lengre behandlingstid med hydrokortison som påsmøres to ganger per uke på de samme eksemområdene i flere måneder.

Ved å bruke fuktighetskremer sammen med lokale kortikosteroider bedres effekten.

Kortikosteroider finnes også i kombinasjon med antibiotiske midler. Disse medisinene brukes dersom eksemet er betent (infisert). Les mer om kortisonbehandling av atopisk eksem.

Antihistaminer

I perioder med plagsom kløe kan kløestillende midler kalt antihistaminer forsøkes. Disse virker delvis direkte mot kløen, og delvis ved at du blir litt søvnig. De er derfor i første rekke aktuelle mot nattlig kløe.

Immunmodulerende lokalbehandling

Dette er et forholdsvis nytt behandlingstilbud som har kommet de senere år, og som omfatter medisinene Protopic® og Elidel® - begge såkalte kalsineurinhemmere. Dette er preparater som synes å ha mindre skadelig effekt på huden, men de er ikke nødvendigvis mer effektive enn steroidbehandling. Preparatene kan benyttes hos barn eldre enn to år og voksne, i ulike doseringer.

Hos voksne (over 16 år) påføres Protopic® 0,1 prosent to ganger daglig inntil eksemet er leget. Hos barn over to år benyttes en 0,03 prosent salve av Protopic to ganger daglig i inntil tre uker, etter denne tid reduseres påsmøringen til én gang daglig inntil eksemet er leget.

Elidel® krem én prosent påføres to ganger daglig inntil eksemet er leget. Om preparatet har effekt og eksemet blusser opp igjen, startes samme behandling på nytt ved første tegn til oppbluss. Dersom medisinen ikke har hatt effekt i løpet av seks uker, velges annen terapi.

Biologiske medisiner

Dette er såkalte interleukinhemmere, monoklonale antistoff, som gis som ukentlige injeksjoner i underhuden (subkutant). Brukt hos voksne og ungdom fra 12 år med moderat til alvorlig atopisk eksem, har midlene vist gode resultater i flere studier og minsker eller fjerner kløen og utslettet hos mange. To medikamenter finnes på markedet per november 2021: dupilumab og omalizumab. Det er kostbare medikamenter, men de er godkjente av det norske beslutningsforum for bruk når det ikke er oppnådd tilfredsstillende effekt med annen behandling, eller det foreligger intoleranse for annen behandling som gis som tabletter.

Et tredje legemiddel i denne gruppen er baricitinib, en såkalt JAK-hemmer. Legemidlet er vist å være virksomt hos en andel voksne pasienter med moderat eller alvorlig atopisk dermatitt samt også blant tenåringer.

Biologisk behandling og JAK-hemmere kan brukes til pasienter med moderat til alvorlig atopisk eksem der man ikke oppnår behandlingsmål eller har kortvarig effekt av behandling med lokalbehandling og/eller lysbehandling. Må forskrives av hudlege.

Kaliumpermanganat

Kaliumpermanganat er et stoff som kan tilsettes badevannet for å oppnå en desinfiserende effekt ved betent, væskende eksem. Se pasientinformasjon: Kaliumpermanganat-bad. Kaliumpermanganatløsning (tre prosent) blandes i lunkent vann til fargen blir som tynn rød saft. Dette tilsvarer cirka 1-1,5 ml pr liter vann, eller to til tre desiliter til et badekar.

Dersom det er behov for å få en sterkere antibakteriell effekt, kan du øke mengden kaliumpermanganat i vannet to til tre ganger, slik at blandingen blir dyp burgunderfarget (som rødvin). Det må da tilsettes vel tre milliliter per liter vann og en liter kaliumpermanganatløsning (tre prosent) til et badekar på 300 liter.

Kaliumpermanganat kan også brukes som omslagsbehandling i den samme konsentrasjonen som anbefales til bad. Man fukter da et stykke tøy i den fortynnede løsningen, legger dette over eksemet, og dekker til for å unngå søl.

Kaliumpermanganat er ikke giftig, men det virker sterkt uttørrende på huden. Det er derfor viktig at du smører deg godt med fuktighetskrem etter badet.

Hud, negler, kar og baljer blir misfarget etter behandlingen. Man kan til en viss grad forhindre at neglene tar til seg farge ved å dekke dem med neglelakk eller et tykt vaselinlag. Badekar kan rengjøres med moderne rengjøringsmiddel for kjøkken og bad.

Tekstiler og klær kan bli varig misfarget, så du bør ikke bruke klær du er redd for like etter kaliumpermanganat-bad.

Antibiotika

Ved betent eksem kan det være nødvendig å bruke antibiotika. Ofte er det tilstrekkelig å gi antibiotika som krem, gjerne i kombinasjon med kortikosteroider. Av og til må antibiotika gis som tabletter.

Tjærebehandling

Ved hissig eksem kan enkelte pasienter ha nytte av å bruke medisiner laget av steinkulltjære. Disse finnes som krem for å smøre på huden, eller som sjampo dersom man har eksem i hodebunnen.

Forrige side Neste side