Informasjon

Allergisk reaksjon på insektstikk

Allergi mot insektsgift kan variere fra plagsomt til livstruende. Kraftige reaksjoner er som regel forbundet med stikk fra veps eller bie.

[imported]

Hopp til innhold

Hva er allergi mot insektgift?

Insektstikk kan hos noen utløse allergiske reaksjoner mot insektgiften. Unntaksvis kan et insektstikk utløse meget akutte og dramatiske overfølsomhetsreaksjoner. Frykt for fremtidige reaksjoner kan gi nedsatt livskvalitet og betydelig angst for insekter.

Milde allergiske reaksjoner på insektstikk er ikke uvanlig, mens alvorlige reaksjoner er sjeldne.

Veps og bier

I Skandinavia er det et fåtall stikkende insektarter som har medisinsk betydning. De mest relevante er veps og bier, men også mygg kan gi problemer - dog ikke alvorlige. Veps og bier lever i familier med en viss arbeidsdeling, hvor stikk benyttes som et forsvarsmiddel.

Når det gjelder vepsen, er det kun den befruktede dronningen som overlever vinteren. Hun skal så bygge et bo, legge egg og fore opp de første larvene. Derfor er det lite veps tidlig på sommeren og få vepsestikk. Vepsens føde består av kjøtt (mest andre insekter) og sukkerholdige emner som frukt. Vepsen tiltrekkes også av vår føde, både kjøttvarer og søtsaker som is, øl og sukkerholdig drikke. Derfor er stikk av veps vesentlig hyppigere enn stikk av andre insektarter.

Blant honningbier og humlebier overvintrer både dronning og arbeidere, slik at de er tallrike allerede tidlig på sommeren. Føden består av pollen, nektar og fruktsaft, og disse insektene skal føle seg kraftig truet før de stikker. Biestikk er derfor klart sjeldnere enn vepsestikk.

Insektgiften

Insektenes gift oppbevares i en giftblære i bakkroppen tett ved tarmåpningen. Brodden som er forbundet med giftblæren, består av en stilett (en hylse) og to lansetter med mothaker som kan beveges opp og ned i riller i stiletten. Bevegelsene skjer i motsatt retning på de to sidene, og mothakene gjør at brodden derved arbeider seg dypere ned under stikket. Mothakene er velutviklet hos honningbien, slik at dens brodd oftest blir sittende etter et stikk, mens vepsen i en del tilfeller kan trekke brodden ut etter stikket. Blir brodden sittende, følger også giftblæren med. Den er forsynt med muskulatur som fortsetter å pumpe gift ned gjennom brodden etter at insektet har fløyet.

Giftmengden avhenger av det enkelte insekts art og alder, om det har stukket umiddelbart før, og hvor lenge brodd og giftblæren får lov til å sitte på huden.

Insektgift inneholder tre eller fire proteiner som kan fungere som allergener, det vil si stoffer som menneskekroppen kan utvikle antistoffer mot. I tillegg inneholder insektgiften en variabel mengde andre stoffer som kan bevirke ulike reaksjoner. En stor del av allergenene er artsspesifikke, hvor allergenene i gift fra ulike vepsearter likner hverandre. Det samme er tilfellet for honningbi- og humlebigift. Forskjellen på bi- og vepsegift er større, og i mange tilfeller vil en person som har reagert allergisk på et vepsestikk, kunne tåle bistikk eller omvendt.

Reaksjoner på insektstikket

Insektstikk vil hos alle resultere i smerte, rødhet og hevelse. Hos noen vil det skje en viss tilpasning med avtakende reaksjoner utover i sesongen, dersom man stikkes flere ganger. De fleste vepse- eller bistikk går tilbake i løpet av to døgn. Noen kan få store hevelser (> 10 cm i diameter) som kan vare lengre enn to døgn. Reaksjonen kan både skyldes giftstoffer (toksiner) og allergi. Opplever du vanligvis kraftige reaksjoner på insektbitt, f.eks. av mygg, vil det støtte mistanken om en vesentlig "giftig" (toksisk) komponent. Har du fått mange stikk på en gang, kan det medføre en toksisk påvirkning.

De mildeste og antakelig hyppigste generelle reaksjoner er hudkløe, elveblæst, utilpasshet og tretthet. De har en forholdsvis god prognose. Personer som kun har hatt slike reaksjoner, vil bare unntaksvis få mere alvorlige symptomer hvis de senere blir stukket av samme type insekt - uansett hva de diagnostiske testene måtte vise.

Alvorligere symptomer er pustevansker og trykk for brystet. Dog kan noen av disse tilfellene skyldes angst og hyperventilasjon. Hjertebank oppfattes vanligvis som utløst av stress og angst. Hos ca. en tredjedel opptrer magetarm symptomer som magesmerter, kvalme, oppkast eller diaré. Hodepine og svimmelhet er også ganske vanlig.

Dødsfall etter insektstikk kan skyldes allergisk (anafylaktisk) sjokk, akutt forverring av eksisterende lidelse f.eks. hjertesykdom, eller kvelning ved stikk i eller på halsen. I Danmark dør 1-2 personer pr. år etter insektstikk.

Ytterligere utredning er vanligvis ikke nødvendig

Kun personer som får generelle kroppslige reaksjoner, bør allergitestes, for det er bare hos disse at eventuell allergivaksinasjon kan komme på tale. For andre er risikoen ved fremtidige stikk - uansett utfallet av de diagnostiske testene - så beskjeden, at testing ikke vil få noen konsekvenser. I normalbefolkningen kan det ses positive testresultater hos opptil 20%, uten at dette har noen praktisk betydning. Barn, og vanligvis også voksne, med elveblæst og kløe har like god prognose, slik at testing ikke får konsekvenser.

Diagnosen insektgiftallergi krever både en klar sykehistorie og funn av antistoffer (IgE) mot den aktuelle insektgiften i blodet. Det er nyttig for legen dersom du vet hvilket insekt som stakk deg. Testen består dels av en blodprøve til påvisning av antistoffer (IgE), og dels kan det gjøres en prikktest på huden for direkte påvisning av allergi. Prikktest anbefales foretatt minst fire uker etter stikket.

Behandling

Målet med eventuell behandling er å forhindre og forebygge alvorlige allergiske reaksjoner. Behandlingen avhenger av intensiteten i den allergiske reaksjonen, og hvor alvorlig tidligere insektstikk har vært.

Straksbehandling

Dersom insektet etterlater brodd og giftblære i huden, bør giftblæren fjernes hurtigst mulig. Hvordan det skjer, for eksempel med neglen, en nål eller en pinsett, er underordnet, men få sekunder kan bety en vesentlig forskjell i mengden gift som sprøytes inn. Jo alvorligere allergiske reaksjoner vedkommende har opplevd tidligere, jo viktigere er dette.

Lokalbehandling

Lokalreaksjonen kan behandles med nedkjøling med kaldt vann eller isbiter. Noen anbefaler å fukte huden og gni inn en salisylsyretablett (f.eks. Dispril) på det smertefulle stedet. Alternativt kan man gi et smertestillende middel og et allergimiddel (antihistamin, f.eks. Cetirizin). Ved store hevelser kan det suppleres med kortikosteroidtabletter.

Dersom du har hatt kraftige eller alvorlige reaksjoner på insektstikk tidligere, bør du ha en "nødhjelpspakke" til selvbehandling. Den kan bestå av et antihistamin, f.eks. cetirizintabletter 2 stk. á 10 mg og kortikosteroidtabletter 2 stk. á 25 mg.

Dersom du reagerer med akutt elveblest, er samme behandling aktuell. Du bør ta tablettene straks etter stikket, før symptomene eventuelt oppstår.

Alvorlig (anafylaktisk) reaksjon

Dersom du tidligere har hatt en generell reaksjon (alvorligere enn elveblest), bør du ha adrenalin lett tilgjengelig til selvbehandling. Enklest er EpiPen - 0,3 mg til voksne og 0,15 mg til helt små barn. Sprøyten må settes så snart som mulig etter at du er blitt stukket.

Når vedlikeholdsdosen er nådd under allergivaksinasjon (se nedenfor), er adrenalinsprøyten i de fleste tilfeller ikke lengre nødvendig.

Allergivaksinasjon

Vaksinasjon tilbys pasienter som har hatt generelle kroppsreaksjoner på insektstikk. I noen tilfeller er det også aktuelt å tilby det til voksne personer som har opplevd uttalt elveblest. Gjentatte vaksinasjoner blir gitt i økende doser over tid. Det er få bivirkninger. Den vanlige vedlikeholdsdosen inneholder en allergenmengde som tilsvarer 2-5 insektstikk. Hvis behandlingen gjennomføres over fem år, vil effekten vare i mange år (pasientgrupper er fulgt i 15 år). Mer enn 90% av dem som får generelle reaksjoner etter vepsestikk, vil kunne tåle disse stikkene når vedlikeholdsdosen er nådd. Hos resten vil reaksjonene generelt være mildere enn de opprinnelige.

Kraftige myggstikkreaksjoner

Enkelte får plagsomme, men ikke alvorlige, reaksjoner på myggstikk. Antihistaminer kan forsøkes forebyggende når du oppsøker mygg-områder. Enkelte opplever mildere myggreaksjoner etter å ha fått satt en forebyggende sprøyte med en dose kortikosteroid (f.eks. før ferietur til områder med mye mygg). Virkningen av denne kan vare i flere uker. Nytten av slik behandling er omstridt.

Vil du vite mer?