Informasjon

Allergiutredning av barn

Utredningen av barn med mistenkt allergi omfatter vanligvis sykehistorie, hudprikktest, måling av spesifikt IgE i blodet, ev. spesialtester, ev. provokasjonsundersøkelser.

Hopp til innhold

Hva er allergisk sykdom?

22986200

I industrialiserte vestlige land er forekomsten av allergiske sykdommer hos barn steget de siste 20-30 årene. Disse sykdommene omfatter atopisk eksem, elveblest (urtikaria), matvareallergi, astmatisk bronkitt/astma og høysnue. Noen barn har bare en av disse allergiske sykdommene, andre kan ha flere allergiske sykdommer. De fleste barn har milde plager, men noen barn kan ha betydelige plager.

Allergi er en tilstand som skyldes overømfindtlighet (hypersensitivitet) overfor stoffer som vi spiser, puster inn, får på øynene, får injisert gjennom sprøyte eller som kommer i kontakt med huden. Hypersensitiviteten fører til en unormal reaksjon fra kroppens forsvarssystem, immunsystemet. Vanligvis skal immunsystemet beskytte oss mot angrep fra mikroorganismer som bakterier og virus. Det dannes antistoffer mot mikroorganismene. Antistoffene dreper eller nøytraliserer bakterier og virus. Ved allergi dannes antistoffer mot normalt harmløse stoffer som kalles allergener. Slike antistoffer betegnes immunglobulin E (IgE), og det dannes spesifikke IgE mot de forskjellige allergenene.

Allergi kan arte seg på ulike vis med plager fra øyne og nese (høysnue), luftveiene (astma), huden (eksem, elveblæst), munnhulen og en sjelden gang fra magen. Avhengig av hvor uttalte barnets plager er, kan det derfor være aktuelt å henvise barnet til ørenesehals-lege, lungelege, hudlege, barnelege, spesialist på fordøyelsessykdommer eller ernæringsspesialist. Helt unntaksvis kan også annen type ekspertise bli benyttet. Mange av disse ekspertene driver privat praksis, men de fleste utredningene foregår nok ved poliklinikker på sykehusene.

Når er allergiutredning nødvendig?

Hos barn med milde plager fra allergisk sykdom er det liten grunn til å gjennomføre en omfattende utredning av allergien. Ved å prøve og unngå de stoffene dere tror barnet reagerer på, samt ved å bruke allergidempende medisiner, gir det god kontroll over sykdommen og ytterligere utredning er derfor unødvendig.

Barn med vedvarende, tilbakevendende eller alvorlige allergisymptomer, eller barn med behov for vedvarende behandling, bør testes for allergi uansett alder. Allergiutredning er en forutsetning for spesifikk behandling som allergeneliminasjon - det å fjerne eller unngå de aktuelle allergenene - og allergivaksinasjon.

Hvilke undersøkelser?

Utredningen av barn med mistenkt allergi omfatter vanligvis sykehistorie, hudprikktest, måling av spesifikt IgE i blodet, ev. spesialtester, ev. provokasjonsundersøkelser. Valg av testmetode kan avhenge av hvilket organ barnet har mest symptomer fra. Hudprikktesting er den mest benyttede testen bortsett fra blodprøver. Testen foregår ved å prikke barnet i huden med ulike allergifremkallende stoffer og så se om det utløser en allergisk hudreaksjon.

Sykehistorien

Viktige opplysninger er å få vite barnets alder da allergien startet. Hvor hyppig er plagene? Hvor alvorlig er plagene? Finnes det andre i familien med liknende plager? Hvilke allergener kan finnes i hjemmet, i barnehagen, på skolen eller i andre omgivelser der barnet ofte befinner seg? Er barnet i jevnlig kontakt med (pels)dyr? Utsettes barnet for tobakksrøyk? Er det bestemte stoffer dere tror barnet reagerer på? Varierer plagene med årstidene eller med døgnet?

Kroppsundersøkelsen

Den fysiske undersøkelsen gir som regel få funn. Legen vil likevel vanligvis foreta en undersøkelse av hud, øyne, ører, munn, lunger og andre organer legen finner relevant.

Måling av IgE i blod

Testen innebærer at det tas en enkel blodprøve. Den kan brukes til å måle om totalmengden av IgE i blodet er forhøyt, noe som gir mistanke om allergi, og ved forhøyet IgE testes det på spesifikke stoffer som kan være skyld i allergi (allergener). Testen kan anvendes i stedet for eller som supplement til hudprikktest.

I spedbarnsalderen er det normalt å påvise lave nivåer av spesifikt IgE mot matvare- og inhalasjonsallergener. Et slikt funn er derfor uten betydning. Høye nivåer av spesifikt IgE og kraftige reaksjoner ved prikktest er som regel uttrykk for både senere utvikling av allergisk sykdom og vedvarende/betydelige symptomer hos barn med allergiske symptomer. Funn av spesifikt IgE mot melk og egg i første leveår, innebærer økt risiko for senere oppståen av inhalasjonsallergi og luftveisallergi.

Hudprikktest

Hudprikktest kan anvendes til å påvise spesifikk allergi utløst av IgE. Det anvendes standardiserte prøver - ofte brukes et standardpanel med bjørk, gress, malurt, hest, hund, katt, husstøvmidd, sopp - eventuelt utvalgte allergener dersom dere har bestemte mistanker om hvilke stoffer barnet reagerer på. Det er ingen nedre aldersgrense for å utføre hudprikktest, men hos småbarn kan prikktestreaksjonen være mindre enn hos større barn. Ved utbredt eksem kan det være vanskelig å gjennomføre en prikktest. Dersom barnet bruker allergimedisin (antihistamin), bør det unngås i minst tre dager før en hudprikktest.

Mistanke om matvareallergi er vanskelig å utrede, og det kan kreve langvarig og møysommelig vurdering å finne ut om det er stoffer i kosten som forårsaker plagene dine.

Kryssreaksjoner

Kryssreaksjoner opptrer når to eller flere allergener som likner sterkt på hverandre, reagerer på de samme IgE-antistoffene. Er barnet blitt allergisk (sensibilisert) mot et bestemt allergen, kan derfor reagere mot et annet stoff uten at barnet tidligere har vært i kontakt med dette stoffet. Først og fremst gjelder dette pollenallergier som kryssreagerer mot matvarer, noe som i de fleste tilfeller fører til kløe og hevelse i munn og svelg. Selv om både blodprøver (spesifikt IgE) og hudprikktest gir holdepunkter for kryssreaksjon, behøver ikke det å gi sykdom.

Her er en oversikt over kryssreagerende stoffer (allergener):

  • Bjørk
    • Kryssreagerer ofte med eple, hasselnøtt, gulerot, potet, selleri, kirsebær, pære
  • Malurt (Artemissia)
    • Kryssreagerer ofte med knollselleri, bladselleri, gulerot, fennikel, persille, koriander, sennep
  • Gress
    • Kryssreagerer ofte med potet, tomat, hvete, peanøtt
  • Kumelk
    • Kryssreagerer ofte med geitemelk, sauemelk, oksekjøtt
  • Peanøtt
    • Kryssreagerer ofte med soyabønner, grønne bønner, grønne erter, linser
  • Linse
    • Kryssreagerer ofte med peanøtt, soya
  • Latex
    • Kryssreagerer ofte med banan, avocado, kiwi, ekte kastanje, papaya, fiken, bjørkefiken

Provokasjonsundersøkelser

Matvareallergi

Diagnosen matvareallergi kan ikke stilles ved hudprikktest og/eller ved påvisning av spesifikt IgE fordi prøvene er for unøyaktige. Ved uttalte og alvorlige plager må en slik diagnose bekreftes ved såkalte eliminasjons- og provokasjonsforsøk med aktuelle matvare.

Inhalasjonsallergi

Ved full overensstemmelse mellom sykehistorien og resultatene fra prikktest og/eller måling av spesifikt IgE, er det normalt ikke grunn til allergenprovokasjon. I tvilstilfeller kan slike provokasjoner være nødvendige før ev. spesifikk behandling. Organprovokasjoner kan vanligvis gjennomføres først når barnet kan samarbeide, som regel fra 5-6 årsalderen. Testene gjennomføres ved at allergener i små doser påføres øynene eller pustes inn gjennom nese og luftveier.

Vil du vite mer?