Allergiutredning av barn

Hva er allergisk sykdom?

I industrialiserte vestlige land er forekomsten av allergiske sykdommer hos barn steget de siste 20-30 årene. Disse sykdommene omfatter atopisk eksem, elveblest (urtikaria), matvareallergi, astmatisk bronkitt/astma og høysnue. Noen barn har bare en av disse allergiske sykdommene, andre kan ha flere allergiske sykdommer. De fleste barn har milde plager, men noen barn kan ha betydelige plager.

Allergi er en tilstand som skyldes en reaksjon fra kroppens forsvarssystem, immunsystemet, overfor stoffer som vi spiser, puster inn, får på øynene, får gjennom sprøyte eller som kommer i kontakt med huden. Vanligvis skal immunsystemet beskytte oss mot angrep fra mikroorganismer som bakterier, virus, sopp og parasitter. Immunsystemet vil produsere antistoffer mot mikroorganismene. Antistoffene dreper eller nøytraliserer mikroorganismer. Ved allergi dannes antistoffer mot normalt harmløse stoffer som kalles allergener. Slike antistoffer betegnes immunglobulin E (IgE), og det dannes spesifikke IgE mot de forskjellige allergenene.

Allergi kan arte seg på ulike vis med plager fra øyne og nese (høysnue), luftveiene (astma), huden (eksem, elveblest), munnhulen og fra magen. Avhengig av hvor uttalte barnets plager er, kan det derfor være aktuelt å henvise barnet til ørenesehals-lege, lungelege, hudlege, barnelege med kompetanse på allergi (allergolog) eller ernæringsspesialist. Mange av disse ekspertene driver privat praksis, men de fleste utredningene foregår nok ved poliklinikker på sykehusene.

Når er allergiutredning nødvendig?

Barn med vedvarende, tilbakevendende eller alvorlige allergisymptomer, eller barn med behov for vedvarende behandling, bør vurderes med tanke på utredning av mulig allergi. Allergiutredning er en forutsetning for spesifikk behandling som allergeneliminasjon - det å fjerne eller unngå de aktuelle allergenene - og/eller allergivaksinasjon.

Hos barn med milde plager fra en mulig allergisk sykdom er det liten grunn til å gjennomføre en omfattende utredning av allergien.

Hvilke undersøkelser?

Utredningen av barn med mistenkt allergi omfatter en grundig sykehistorie. Sykehistorien er viktig for å vurdere om det skal gjøres videre undersøkelser.

Videre undersøkelser omfatter hudprikktest, blodprøve med måling av spesifikt IgE, andre hudtester kan være aktuelt og eventuelt provokasjonsundersøkelser. Valg av testmetode kan avhenge av hvilket organ barnet har mest symptomer fra.

Hudprikktesting er den mest benyttede testen bortsett fra blodprøver. Testen foregår ved å prikke barnet i huden med ulike allergifremkallende stoffer og så se om det utløser en allergisk hudreaksjon.

Sykehistorien

Viktige opplysninger er å få vite:

• Barnets alder da plagene startet
• Hvordan arter plagene seg?
• Hvor alvorlige er plagene?
• Hvor hyppig er plagene?
• Hvor langvarige er plagene?
• Har barnet andre sykdommer?
• Bruker barnet medisiner fast eller av og til?
• Finnes det andre i familien med liknende plager?
• Hvilke allergener kan finnes i hjemmet, i barnehagen, på skolen eller i andre omgivelser der barnet ofte befinner seg?
  • Er barnet i jevnlig kontakt med (pels)dyr?
  • Utsettes barnet for tobakksrøyk?
  • Er det bestemte stoffer dere tror barnet reagerer på?
  • Varierer plagene med årstidene eller med døgnet?

Kroppsundersøkelsen

Den fysiske undersøkelsen gir som regel få funn. Legen vil likevel vanligvis foreta en undersøkelse av hud, øyne, ører, munn, lunger, kjenne på magen og eventuelt undersøke andre organer legen finner relevant.

Måling av IgE i blod

Testen innebærer at det tas en enkel blodprøve. Den kan brukes til å måle totalmengden av IgE i blodet og mengden IgE for spesifikke stoffer (allergener). Totalmengden av IgE sier ikke noe om hvilke stoffer det eventuelt er allergi mot. Det er viktig å vite at testen kan vise høy IgE uten at det foreligger en allergi. Spesifikk IgE kan si legen noe om sannsynligheten for allergi og bidra til at man kan velge ut hvem som trenger videre undersøkelse og ikke. 

Hudprikktest

Hudprikktest foregår ved at flere dråper dryppes på huden, og deretter lages et lite stikk i huden under dråpene. Dråpene inneholder små mengder av de stoffene man ønsker å teste om du er allergisk mot, for eksempel bjørk, timotei, hest, hund, katt, husstøvmidd, muggsopp, matvarer. Hvis huden under dråpen blir rød og hoven er testen positiv. Dette kalles en positiv prikktest. Legen vil så vurdere om det er en aktuell positiv test for barnet —om reaksjonen har sammenheng med plagene barnet har hatt.

Prikktest kan være med på å avgjøre om barnet bør utredes videre. Positiv prikktest er ikke ensbetydende med at barnet vil reagere allergisk på et stoff, men kan si noe om sannsynligheten for det.

Ved utbredt eksem kan det være vanskelig å gjennomføre en prikktest. Dersom barnet bruker allergimedisin (antihistamin), må dette stoppes før en hudprikktest. Du vil få informasjon om dette fra de som utfører testen.

Undersøkelsen gir lite ubehag, men dersom du/barnet reagerer mot noen av dråpene, kan det begynne å klø litt. 

Lappetest

En annen spesialistundersøkelse kalles lappetest eller epikutantest. Testen brukes ved mistanke om allergi mot stoffer som kommer i kontakt med huden. Denne testen utføres ved at forskjellige stoffer (allergener) oppløst i for eksempel vaselin, legges på huden -ofte på ryggen, og dekkes til med plaster. Plasteret ligger på i 48 timer før det tas av. Legen vil så se etter typiske eksemforandringer rett etter fjerning av plasteret, vanligvis én dag etterpå.

Kryssreaksjoner

Kryssreaksjoner opptrer når to eller flere allergener som likner sterkt på hverandre, reagerer på de samme IgE-antistoffene. Er barnet blitt allergisk (sensibilisert) mot et bestemt allergen, kan derfor reagere mot et annet stoff uten at barnet tidligere har vært i kontakt med dette stoffet. Først og fremst gjelder dette pollenallergier som kryssreagerer mot matvarer, noe som i de fleste tilfeller fører til kløe og hevelse i munn og svelg. Selv om både blodprøver (spesifikt IgE) og hudprikktest gir holdepunkter for kryssreaksjon, behøver ikke det å gi sykdom.

Her er en oversikt over kryssreagerende stoffer (allergener):

Provokasjonsundersøkelser

Matvareallergi

Diagnosen matvareallergi kan ikke stilles ved hudprikktest og/eller ved påvisning av spesifikt IgE fordi prøvene er for unøyaktige. Ved uttalte og alvorlige plager må en slik diagnose bekreftes ved såkalte eliminasjons- og provokasjonsforsøk med aktuelle matvare. Legen avgjør om dette gjøres hjemme, på sykehus eller på legekontoret.

Vil du vite mer?

• Atopisk eksem
• Elveblæst (urtikaria)
• Matvareallergi
• Astmatisk bronkitt/astma
• Høysnue
• Allergivaksinasjon
• Allergiutredning av barn - for helsepersonell