Informasjon

Kortison - spørsmål og svar

Kortison har en betennelsesdempende effekt og er viktig i behandlingen av astma. Høye doser kortison gir bivirkninger, men inhalasjonsbehandling minsker disse.

Hopp til innhold

Kortison ble tatt i bruk som medisin allerede på 1950-tallet, men hva er det egentlig? Hvordan virker det, hvem bør bruke kortison, og hva med birvirkninger?

I denne pasientinformasjonen vil vi forsøke å belyse noen av de vanligste spørsmålene knyttet til forebyggende behandling av astma med kortison.

Hva er kortison?

Kortison finnes i en naturlig form i kroppen, og heter da kortisol. Kortisol er et hormon som produseres i binyrene. Det er livsviktig for en rekke av kroppens funksjoner. Kortisol bidrar blant annet til å regulere kroppens vann-, salt-, fett-, karbohydrat- og proteinbalanse.

Kortisol kalles også "stresshormon" fordi det setter kroppen bedre i stand til å takle stress-situasjoner. Det spiller en viktig rolle ved bekjempelse av infeksjoner og ved "reparasjon" av skadet vev i kroppen.

Kortison er kjemisk fremstilt kortisol. Mengden kortisol kroppen produserer varierer i løpet av døgnet. En høy produksjon om morgenen bidrar f.eks. til at du våkner. En følsom mekanisme gjør at kortisolnivået økes når kroppen trenger det, og reduseres når behovet blir mindre igjen. Hvis du inhalerer høye doser kortison, eller tar kortisontabletter, vil kroppen redusere produksjonen av kortisol. Dette er grunnen til at man alltid må avslutte en langvarig høydosebehandling med en gradvis nedtrapping av dosen. Kroppen trenger tid til å regulere opp den naturlige kortisolproduksjonen.

Hvorfor bør personer med astma bruke kortison?

For å besvare dette spørsmålet, må vi først se litt på hva astma er. Astma skyldes en kronisk betennelsestilstand, også kalt inflammasjon, i luftveiene. Betennelsen fører til slimdannelse og muskelsammentrekninger i bronkienes glatte muskulatur, slik at de blir trangere, noe som gjør det tyngre å puste. Luftveiene blir overfølsomme overfor ytre påvirkning fra f.eks. pollen, pelsdyr og temperatursvingninger.

Hjørnesteinen i behandlingen av astma er antiinflammatoriske legemidler, dvs. legemidler som demper betennelsestilstanden i luftveiene og reduserer følsomheten overfor ytre påvirkning. Dette er med andre ord medisiner som gjør noe med årsaken til astmaplagene, ikke bare symptomene. Derfor må disse medisinene brukes hver dag.

Kortison er et slikt legemiddel og gis derfor som forebyggende medisin. Forebygging av astmaplager eller anfall vil gi best livskvalitet og minst symptomplager på lang sikt. Resultater fra nyere forskning tyder på at det er viktig å starte forebyggende behandling med kortison tidlig i sykdomsforløpet. Dette fordi en ubehandlet betennelse i luftveiene kan forårsake varige skader.

Hvordan gis kortison ved astma?

Kortison gis helst i form av medisin som du puster inn, dvs. inhalerer. Kortison til inhalasjon kalles gjerne inhalasjonssteroider. Ved å inhalere medisinen får du virkningen der den trengs, i luftveiene. Når man behandler "lokalt" i luftveiene, kan man bruke en vesentlig lavere dose enn hvis man behandler "hele kroppen" med en tablett. Lokalbehandling reduserer derfor risikoen for bivirkninger.

NB! Inhalasjonssteroider har ingenting til felles med anabole steroider som brukes for å øke muskelmassen.

Hvor mye medisin?

Behovet for inhalasjonssteroider vil variere fra person til person. Behovet vil også variere hos den enkelte over tid. Målet for all astmabehandling er å bruke så små doser av medisinene som mulig, uten at det oppstår astmaplager. En grunnregel er at du starter behandlingen med en relativt høy dose inhalasjonssteroider. Denne dosen reduseres gradvis for å finne den minste dosen som holder deg fri for plager. Det kan ta 1-4 uker før du får full effekt av forebyggende medisin. Har du symptomer mer enn 2 til 3 ganger i uken, bør dosen sannsynligvis oppjusteres. I perioder hvor du vet at symptomene vanligvis forverres, f.eks. ved forkjølelse og i pollensesongen, bør dosen også oppjusteres.

Legen er din viktigste samarbeidspartner når du skal komme frem til riktig dosering. Jo flinkere du er til å registrere dine egne symptomer og pustekapasitet, desto bedre er grunnlaget for å komme frem til riktig dose.

Hva med bivirkninger?

De fleste inhalasjonssteroidene anses som trygge når de tas i anbefalte doser. Bivirkninger som kan oppstå, er lokal irritasjon i svelget med påfølgende sårhet og heshet. Soppinfeksjoner (hvitt belegg) kan også oppstå.

For å unngå sårhet/heshet/sopp, bør du skylle munnen og spytte ut etter inhalasjon. Siden inhalasjonssteroider gjerne tas morgen og/eller kveld, kan det være lurt å plassere medisinen ved siden av tannglasset.

Skulle det oppstå soppinfeksjon i munnhulen, må lege kontaktes. Infeksjonen behandles med soppdrepende skyllemiddel.

Mange forbinder kortisonbehandling med bivirkninger som vektøkning, måneansikt og tynn, skjør hud med bloduttredelser. Dette er bivirkninger som er tydelige etter langtidsbehandling med høye kortisondoser i tablettform. Det samme gjelder for benskjørhet (osteoporose).

Ved inhalasjonsbehandling vil en også kunne få noen av disse bivirkningene, spesielt er tynn hud hvor det lett oppstår blåmerker vanlig når astma-medisinen er brukt i mange år. Bivirkningene skyldes at kortison/kortisol nivået i kroppen blir for høyt (kalles også "cushing effekt"). Det motsatte kan også skje - at kortison/kortisonnivået blir for lavt, noe som i sjeldne tilfeller kan føre til den alvorlige sykdommen Addison.

Hos barn er man spesielt opptatt av risiko for veksthemming. Man vet ikke om det er kortisonbehandlingen eller astmaen i seg selv som kan føre til hemming av veksten. Man har sett tilfeller hvor veksten er redusert etter lengre tids behandling med høye doser kortison, men det er også sett tilfeller der veksten har økt etter behandling (som en følge av bedre sykdomskontroll). Det er viktig å være klar over at "bivirkningene av astmaen" kan være betydelig mer skadelige enn eventuelle bivirkninger fra astmamedisiner.

Langtidsbehandling

Behandling med moderate til høye doser kortison over flere år, øker risikoen for å utvikle beinskjørhet. Slike pasienter bør følges opp med regelmessige beintetthetsmålinger og forebyggende medikamentell behandling i form av kalktabletter og vitamin D. Ved allerede utviklet beinskjørhet bør pasienten behandles med såkalte bisfosfonater.

Oppsummering

  • Kortison er en kjemisk kopi av et av kroppens egne hormoner
  • Kortison demper betennelsestilstanden i luftveiene som er årsaken til astma og er den viktigste medisinen i behandlingen av astma
  • Kortison gis helst som inhalasjonssteroider
  • Inhalasjonssteroider tas hver dag som forebyggende medisin (enkelte trenger bare medisin i perioder)
  • Inhalasjonssteroider kan gi bivirkninger og skal derfor brukes i så lave doser som mulig

Vil du vite mer

Nyttige adresser