Informasjon

Kortison

Kortison tilhører en medikamentgruppe som kalles steroider eller kortikosteroider. Det er medikamenter som demper kroppens immunreaksjoner.

[imported]

Hopp til innhold

Hva er kortison?

Kortison tilhører en medikamentgruppe som kalles steroider eller kortikosteroider. Det er medikamenter som demper kroppens immunreaksjoner.

Immunsystemet er vårt forsvarssystem mot betennelser, enten det er inntrengere som bakterier og virus eller det er betennelsesreaksjoner (inflammasjoner) som oppstår innenifra i kroppen. Binyrene lager kortisol, som er et tilsvarende stoff som kortison, men det produseres i mye mindre mengder enn det man kan tilføre som medisin. Sykdommer hvor kroppen ikke klarer å lage nok steroider selv (for eksempel Addisons sykdom), er svært alvorlige.

Kortison brukes i behandlingen av mange tilstander. Det brukes i behandlingen av hormonforstyrrelser når kroppen ikke klarer å produsere nok av sitt eget kortison i binyrene. Det brukes også til å behandle mange immunsykdommer og allergiske tilstander som leddbetennelser, lupus, alvorlig psoriasis, alvorlig astma, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Kortison brukes også i mange andre sammenhenger.

Kortisonpreparatene

Følgende tabletter med kortison kan fås på resept: Dexametason®, Lodotra®, Medrol®, Prednisolon®, Cortison®.

Kortison som injeksjonsmiddel finnes som Celeston®, Depo-Medrol®, Solu-Medrol®, Kenacort-T®, Lederspan®, Solu-Cortef®. Se egen omtale av kortisoninjeksjoner.

Kontraindikasjoner

Kortisonbehandling skal styres av lege. Selv om det er situasjoner der man helst ikke skal bruke kortison, kan det likevel være at du ikke kan klare deg uten kortison. Her er eksempler på situasjoner der du helst ikke bør ta kortison:

  • Ikke ta kortison dersom du har en alvorlig bakterie-, virus- eller soppinfeksjon. Kortison svekker kroppens immunforsvar og dens evne til nedkjempe infeksjonen.
  • Før du starter med kortison, bør du fortelle legen din om du har noen av disse sykdommene: nyresykdom, leversykdom, høyt blodtrykk eller hjertesykdom, ulcerøs kolitt, divertikulitt, magesår, hypotyreose, psykiatrisk sykdom, beinskjørhet, myastenia gravis, diabetes mellitus eller andre sykdommer.
  • Har du noen av overnevnte sykdommer, kan det være at du ikke skal ta kortison eller at dosen bør justeres eller at du bør ha tette kontroller.
  • Det er usikkert om kortison skader fosteret. Hvis du er gravid, bør du ikke ta kortison før du har snakket med legen.
  • Kortison overføres til morsmelken. Ikke ta kortison før du har snakket med legen dersom du ammer.

Tablettbehandling

Ta kortison nøyaktig slik legen har anbefalt deg. Ta verken mer eller mindre. Hver dose svelges ned med et glass vann. Ta kortison når du spiser eller sammen med melk, for å unngå irritasjon fra magesekken.

Dersom du tar én dose daglig, er det en fordel om du kan ta dosen før kl. 09 om morgenen, slik at det passer best med kroppens egen rytme når det gjelder utskillelse av kortison. Tar du mer enn én daglig dose, bør du spre dosene jevnt utover dagen som anbefalt av legen din.

Stopp ikke plutselig å ta kortison hvis du har tatt det i noen uker. Du vil trenge en gradvis reduksjon i dose før du kan stanse medisineringen.

  • Årsaken til dette er at kroppen reduserer sin egen produksjon av steroider når man tar kortison
  • Dersom du plutselig slutter med kortisonpreparater (etter mer enn 2 ukers sammenhengende bruk), vil ikke kroppen gi noe signal om at binyrene skal lage steroider
  • Steroider er livsviktige for å regulere immunforsvaret, væske- og saltbalansen
  • Ved å trappe ned kortison gradvis, vil kroppen sende signaler til binyrene om å øke produksjonen

Det kan være greit om du bærer på deg et kort som forteller at du bruker kortison i tilfelle en akuttsituasjon skulle oppstå.

Oppbevar kortison i romtemperatur. Unngå å plassere tablettene på et sted med stor fuktighet eller høy varme.

Hva hender hvis jeg glemmer en dose?

Hvis du tar én dose om dagen, ta den glemte dosen så snart du kommer på det. Om du ikke husker det før neste dag, hopp over den dosen du glemte og ta den ordinære daglige dosen. Hvis du tar flere enn én dose om dagen, kan du enten ta den glemte dosen så snart du husker det, eller du kan ta to doser når det er tid for neste dose. Hvis du tar en dose annenhver dag, ta den glemte dosen så snart du husker det, og gå tilbake til din regelmessige hver-annen-dag dosering.

Hva skjer ved overdosering?

Ta straks kontakt med lege. En enkel stor dose med kortison vil neppe gi særlige symptomer eller bli livstruende. Overdosering er som regel et resultat av en kronisk overdosering - høye doser tatt over en tidsperiode.

Tegn på overdosering eller høye doser over lang tid er overvekt (særlig rundt magen), et rundt ansikt, økt hårvekst (særlig i ansiktet), akne, blåmerker, strekkmerker, økt blodtrykk, hovne hender/føtter/ankler (væskeopphopning), såre og svake muskler.

Nedbrytningstiden i kroppen varierer litt mellom de forskjellige preparatene. Prednisolon har for eksempel en halveringstid på 3 timer. Det tar ca. 5 halveringstider før medisinen er ute av kroppen (det vil si ca. 15 timer). Cortison har på sin side en halveringstid på ca. 90 minutter.

Selv om all medisinen er ute av kroppen, vil en del av bivirkningene være til stede senere, det tar tid før fettfordelingen blir normal, huden vil kunne være skjør i flere måneder etter at du har sluttet med medisinen. Strekkmerker kan bli varige og aldri gå tilbake.

Er det noe jeg bør unngå?

Vær forsiktig med alkohol. Sammen kan alkohol og kortison skade slimhinnen i magesekken. Unngå infeksjoner. Ikke motta vaksinasjoner under behandling med kortison uten at du først snakker med legen.

Hvilke bivirkninger kan kortison gi?

Hvis du opplever noen av de følgende alvorlige bivirkningene, bør du ta kontakt med lege straks:

  • En allergisk reaksjon - vansker med å puste, hevelse i halsen, hevelse i leppene/tungen/ansiktet, elveblest (allergiske reaksjoner er svært sjeldne)
  • Økt blodtrykk - sterk hodepine, synsforstyrrelser
  • Rask vektøkning - flere kilo på noen dager

Andre mindre alvorlige bivirkninger forekommer oftere. Fortsett med kortison, men snakk med legen din om symptomene:

  • Søvnløshet
  • Kvalme, brekninger, mageplager
  • Slapphet eller svimmelhet
  • Muskelsvakhet eller leddsmerter
  • Vansker med kontroll av diabetes
  • Økt sultfølelse eller tørste

Andre bivirkninger som forekommer sjelden, og helst ved høye kortisondoser, er:

  • Akne
  • Økt hårvekst
  • Tynnere hud
  • Tegn til grå stær
  • Tegn til grønn stær
  • Beinskjørhet
  • Rundt ansikt
  • Atferdsendringer

Andre bivirkninger kan også forekomme som ikke står her. Snakk med legen din om det dukker opp uvanlige eller plagsomme symptomer.

Kan andre medisiner påvirke kortison?

Bruk ikke håndkjøpspreparater eller reseptmedisin, inklusive naturmedisin, under behandling med kortison uten at du først snakker med legen din. Mange medisiner kan virke sammen med kortison og føre til bivirkninger eller endret virkning av medisinen.

Husk alltid!

  • Ikke stopp å ta kortison plutselig hvis du har tatt det i noen uker. Du vil som regel trenge en gradvis dosereduksjon før du kan stoppe å ta medisinen.
    • Årsaken til dette er at kroppen reduserer sin egen produksjon av steroider når man tar kortison
    • Dersom du plutselig slutter med kortisonpreparater (etter mer enn 2 ukers sammenhengende bruk), vil ikke kroppen gi noe signal om at binyrene skal lage steroider
    • Steroider er livsviktige for å regulere immunforsvaret, væske- og saltbalansen
    • Ved å trappe ned kortison gradvis, vil kroppen sende signaler til binyrene om å øke produksjonen
  • Ta kortison sammen med mat eller melk for å unngå mageplager.
  • Det er viktig å opplyse helsepersonell om at du bruker kortison, i tilfelle du skulle trenge annen behandling eller bli akutt syk.

Vil du vite mer?