Informasjon

Pollenallergi

Hvis du hver vår opplever å få kløende øyne, blir tett i nesen, får blank rennende snue og stadige nyseanfall, er du sannsynligvis allergisk mot pollen. Tilstanden rammer stadig flere, og man regner med at omtrent en million nordmenn har pollenallergi.

Temaside om Korona

I tillegg er det mange som føler seg trette, uopplagte og har problemer med å konsentrere seg.

Pollenallergi forekommer oftest i alderen 5-40 år, og tilstanden er vanligst blant større barn, tenåringer og unge voksne. Mange "vokser av seg" allergien etter 30-årsalderen.

Symptomer på pollenallergi

Symptomene på pollenallergi kan ofte forveksles med en tilbakevendende sommerforkjølelse med plager fra nese og øyne. Mistanken om pollenallergi bør imidlertid vekkes hvis disse symptomene dukker opp på våren og sommeren flere år på rad.

De sentrale symptomene er en tett, rennende og kløende nese ledsaget av hyppige nys. Samtidig renner og klør øynene som blir røde og hovner opp. Du kan bli trøtt og uopplagt, irritabel og får konsentrasjonsproblemer. Feber er sjelden. Allergimedisiner vil lindre plagene.

Mange med pollenallergi kan oppleve kryssreaksjoner med mat, for eksempel når du spiser nøtter, kiwi eller rå gulrøtter, epler og pærer.

Pollen fra vindbestøvede planter

Anlegg for astma, atopisk eksem og høysnue (pollenallergi) er nært knyttet til hverandre. Derfor vil barn som har anlegg for astma og atopisk eksem, ha økt risiko for også å bli allergisk mot pollen.

De pollentypene flest nordmenn reagerer på, er rakler på bjørk, or og hassel, pollen fra forskjellige typer gress, pollen fra burot som er en ugressplante, og pollen fra Salix (selje, vier og pil). De typene pollen som forårsaker allergi (høysnue), er pollen fra vindbestøvede planter. Disse har lette pollen som kan drive langt med vinden.

Pollensesongen

Pollen er bittesmå partikler som spres med vind og insekter for å bestøve planter av samme art. De stoffene i pollenet som skaper en reaksjon, kalles allergener. Kjemisk består stoffene av aminosyrer (bestanddeler i proteiner). Hvert allergen har en spesifikk sammensetning av aminosyrer. På den måten klarer ulike typer planter og trær å identifisere deres pollen. De aller fleste typene pollen er uskyldige, men enkelte typer pollen har en aminosyresammensetning som gjør at mange mennesker reagerer på det. Pollen pustes inn i luftveiene. I tillegg fester det seg til hud, hår og øyne. Den som er allergisk, vil da få utløst en betennelsesreaksjon i nese og øyne.

Pollensesongen begynner i februar/mars med or og hassel, i mai starter bjørkepollensesongen - som er den pollentypen flest reagerer på, i juni og juli er det gresspollensesong, mens buroten har sin pollensesong i juli og august.

Tobakksrøyk, eksos, parfyme, alkohol og vind kan forverre symptomene dine. Temperaturvekslinger og infeksjoner vil også ha en innvirkning.

Behandling

Det viktigste i behandlingen er å gjøre det du kan for å unngå kontakt med det du ikke tåler.

Medisinsk behandling av pollenallergi er delt inn i tre hovedgrupper.

  • En gruppe er bruk av lokalt virkende nesespray og øyedråper, både med kortison og andre typer medikament.
  • En annen vanlig behandlingsmetode er bruk av antihistamintabletter. Disse virker både forebyggende og symptomlindrende, og de påvirker hele kroppen.
  • Tidligere var et av behandlingstilbudene at det ble gitt en kortisonsprøyte 1 til 3 ganger per sesong. Nye retningslinjer anbefaler ikke denne type behandling.

Legen din vil hjelpe deg å finne ut hvilken behandling som passer best for deg.

Allergivaksinering

Allergivaksinering, eller hyposensibilisering, kan brukes når du har en allergi som er vanskelig å kontrollere med medisiner. I dag kan man behandle flere allergier med enten sprøyter eller tabletter, for eksempel bjørk-, gress- eller husstøvmiddallergi. Tidligere var sprøyter den vanligste behandlingsform, men i dag er begge former like vanlige.

Ved sprøytebehandling er det helsepersonell som utfører behandlingen, mens tablettbehandling tar du selv – hjemme (den første tabletten skal tas hos legen).
Behandlingen tar som regel 3 år, og det anbefales at du starter i god tid før sesongen starter.

Ørsmå doser av allergenet tilføres kroppen når du vaksineres, noe som fører til at det bygges opp en toleranse for stoffet, og du kan bli helt kvitt allergien. Du må holde på med vaksineringen året rundt.

Allergivaksinering ser ut til å ha effekt mot både neseallergi, øyeallergi og allergisk astma.

Tablettbasert allergivaksinasjon er blitt en mulighet de senere årene. Det finnes i dag tre typer: mot gresspollenallergi (Grazax®), bjørkepollenallergi (Itulazax®) og mot husstøvallergi (Acarizax®). Behandlingen må brukes daglig hele året ved allergi mot husstøvmidd, mens det ved allergi mot gresspollen og bjørkepollen må startes minst 4 måneder før pollensesongen og brukes gjennom hele sesongen. Behandlingen må pågå i minst 3 år for å oppnå effekt på allergien. Alle disse midlene kan forskrives på blåresept.

Stadig flere får pollenallergi

I dag er 20 prosent av befolkningen - omtrent 1.000.000 nordmenn - rammet av pollenallergi.

Ifølge Verdens helseorganisasjon varer pollensesongen i dag 10-11 dager lengre enn den gjorde for 30 år siden. Klimaendringer ser ut til å påvirke forekomst av astma og allergi hos barn, og blant unge i Europa er det dobbelt så mange som er allergiske mot pollen, enn det var for 30 år siden. Samme undersøkelse anslår at vi også vil se en økning av antall pollenallergikere i løpet av de neste ti årene. Forekomsten av høysnue har økt fra rundt 1 prosent ved begynnelsen av 1900-tallet, til 15-20 prosent i dag. En av de mulige årsakene det pekes på, er den økte forurensningen og klimaendringer. Klimaendringer øker mengden pollen og allergener produsert av hver plante1. Det kan også gi en lengre pollensesong2. Andre faktorer kan være røyking i svangerskapet, familiestørrelse, sosial klasse.

Tips

  • Ikke tørk klær ute, pollenkornene fester seg lett til klærne dine.
  • Ikke luft i huset midt på dagen, det er da spredningen er størst. Dersom du må lufte, gjør det helst om kvelden eller natten. Dersom du har varmepumpe, benytt kjølefunksjon på varme dager fremfor å åpne vinduene.
  • Vær nøye med renhold. Dette gjelder både hus, klær og personlig hygiene.
  • Mange har god nytte av å dusje og vaske håret før de legger seg.
  • Unngå muggsopp innendørs.
  • Unngå sterke lukter, tobakksrøyk og lignende.
  • Hold deg mest mulig inne i de verste periodene.
  • Følg legens råd angående medisinering.
  • Installer pollenfilter i luftinntaket i bilen.
  • Ikke kjør bil med åpne vinduer.
  • Solbriller kan hjelpe deg å unngå pollenkorn i øynene.
  • Start behandling med antihistaminer som avtalt med legen - i riktig tid før forventet polleneksponering.
  • Ta medisinene regelmessig, selv om du har få plager noen dager.

Norges Astma- og Allergiforbund har dessuten daglig pollenvarsel i pollensesongen. Det lønner seg å følge med på pollenvarslene, slik at det blir lettere å planlegge dagene.

Kortisonsprøyte til behandling av sesongallergi?

Studier av eldre dato kan tyde på at kortisonsprøyter ved pollenallergi har god umiddelbar symptomlindrende effekt. Imidlertid finnes det ingen farmakokinetiske studier av behandlingen, terapiprinsippet er dårlig dokumentert, og vi vet lite om forekomsten av langtidsbivirkninger. Fageksperter tilrår at dette terapiprinsippet ved sesongallergi bør reduseres3.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. D'Amato G, Cecchi L, D'Amato M, Annesi-Maesano I, . Climate change and respiratory diseases. European respiratory review 2014; 23 (132): 161-9.
  2. Ziska L, Knowlton K, Rogers C, et al.. Recent warming by latitude associated with increased length of ragweed pollen season in central North America. PNAS 2011; 108 (10): 4248-4251.
  3. Aadal M, Slørdal L. Glukokortikoidinjeksjoner i behandling av sesongallergi. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 186-8 . doi:10.4045/tidsskr.13.0012 DOI
  4. Astma- og allergiforbundet. Fem tegn på pollenallergi. Sist oppdatert 11.03.2021. www.naaf.no