Informasjon

Kontakteksem

Kontakteksem er en betennelse i hud som enten er utløst av irriterende stoffer eller av allergi. Symptomer er at området blir rødt og hovent, med kløe, små blemmer og eventuelt blærer og sårdannelse.

Det skilles mellom to typer kontakteksem: Toksisk irritativt kontakteksem og allergisk kontakteksem. Begge kan foreligge i en akutt og kronisk form. Toksisk kontakteksem er hyppigere enn allergisk kontakteksem og utgjør omtrent 75-80 prosent av alle kontakteksemene. Selv om kontakteksem er inndelt i to hovedtyper, så er det ikke alltid så lett å skille mellom toksisk og allergisk eksem.

Håndeksem er den dominerede typen kontakteksem og forekommer hos 85 prosent. Kontakteksem kan imidlertid finnes andre steder, for eksempel på hals, underarmer, legger like over strømpene, hårbunn, hudfolder og på føttene. 

Håndeksem er to til tre ganger vanligere hos kvinner enn hos menn, og slikt eksem er hyppigst i aldersgruppen 20-40 år. I Skandinavia har cirka fem prosent plager med kontakteksem.

Symptomer og tegn på kontakteksem

Kontaktallergisk eksem
Kontaktallergisk eksem

Akutt, allergisk kontakteksem skyldes forsinket type hypersensitivitet og gjør at symptomene vanligvis først kommer 24 til 72 timer etter eksponering. Det rammede hudområdet er rødt og hovent, med små blemmer, eventuelt blærer og sårdanelser. Kløe er vanlig. Ofte er det en ganske skarp avgrensning av eksemet. Utslett kan forekomme på andre steder av kroppen også. Bedring skjer vanligvis i løpet av få dager. 

Ved akutt, toksisk eksem kan utslettet komme i løpet av minutter til timer etter eksponering for et sterkt irritativt stoff, eller i løpet av dager til uker etter eksponering for en mildere irritant. Huden er ofte tørr og sprukken, og det er kløe. Eksemet er gjerne uklart avgrenset. Utslettet er vanligvis begrenset til det området av huden som har vært eksponert. Det tar ofte uker fra eksponeringen før tilstanden bedrer seg.

Kronisk eksem gir tørr, sprukken og fortykket hud, samt kløe.

Håndeksem finnes særlig ved ringfingeren, på fingrenes overside, på håndrygger og i den tynne huden på håndleddets håndflateside. Forandringene er noenlunde symmetriske, men mest aktive på den dominante hånd (det vil for de fleste være høyre hånd).

Animasjon av eksem

Årsaker til kontakteksem

Ikke-allergisk eller toksisk kontakteksem er en reaksjon på direkte celleskade fra et irritativt eller skadelig stoff. Reaksjonen avhenger av det irriterende stoffets egenskaper, mengden stoff, kontakttiden og hudens forsvar. Pasienter med atopisk eksem er disponert for toksisk irritativt håndeksem på grunn av dårligere barrierefunksjon i huden.

Allergisk kontakteksem er en overreaksjon hvor små stoffmengder, allergener, kan skape kraftige hudreaksjoner. Det dreier seg om en såkalt type IV-allergi og er en forsinket allergireaksjon fra immunceller. Typisk for denne typen eksem er at reaksjonen i huden ikke kommer med en gang, men at det kan ta flere dager til uker før utslettet kommer etter kontakt med et allergifremkallende stoff. 

Man kan være allergisk mot en lang rekke ting, blant annet metaller, for eksempel nikkel, kobolt og krom, mot bestanddeler i gummikjemikalier, innhold i parfymer og mot planter og plantestoffer.

Toksisk kontakteksem er ofte yrkesrelatert. Mange kjemikalier og væsker irriterer huden og forverrer eller utløser eksem. Frisører, murere, malere, personer som jobber innen laboratorievirksomhet er blant de yrkesgruppene som er utsatt for slike irritative stoffer. Andre yrkesgrupper som hyppig utvikler kontakteksem, er helsepersonell, gartnere og personer innen matforedlingsindustrien.

Diagnostikk av kontakteksem

Kontakteksem kan presentere seg på mange ulike måter avhengig av hvilket stoff som forårsaker utslettet, hvilke deler av kroppen som er rammet og varigheten av symptomene. Typisk starter et utbrudd med kløende små blemmer (vesikler). Kløen og svien kan være intens.

Akutt eksem gir vanligvis kløe, svie, rødflammethet, hevelse og blemmedannelse. Kronisk eksem gir kløe, svie, rødflammethet eller hyperpigmentering, tørr og sprukken hud.

Allergisk kontakteksem

Gjennom utspørring av deg som pasient vil legen prøve å identifisere hvilke stoffer som virker irriterende og fremkaller eksemet.  

  • Hvilke irritative stoffer kommer du i kontakt med på arbeidsplassen, i hjemmet, i hagen, i hobbyaktivitet?
  • Hvilke hudpleiemidler bruker du og hvilke stoffer kommer i kontakt med det aktuelle hudområdet?
  • Blir utslettet bedre i ferier?

Ved allergisk kontakteksem kan eksemet spre seg til deler av kroppen som ikke har vært i kontakt med allergenet. For å utrede om det er allergi, kan det gjøres en såkalt lappetest. Denne testen utføres av hudleger. Ulike stoffer, allergener, oppløst i for eksempel vaselin, spres utover på huden og dekkes til med plaster. Plasteret ligger på i 48 timer før det tas av. Legen vil se etter typiske eksemforandringer for hver av de stoffene som det testes på, rett etter fjerning av plasteret samt to til tre dager senere.

Et eksem kan infiseres med bakterier, noe som forverrer utslettet.

Behandling av kontakteksem

Det viktigste tiltaket er å unngå kontakt med irritative stoffer eller allergifremkallende stoffer. Dersom det er påvist spesifikk allergi ved lappetest, er det viktig å unngå enhver kontakt med dette allergenet. Foruten å unngå eksponering er hovedbehandlingen ved toksisk kontakteksem å bruke et middel som fuktiggjør huden.

Allergisk kontakteksem behandles med lokale kortikosteroider eller kalsineurinhemmere. Det er uavklart om lokale kortikosteroider hjelper ved toksisk kontakteksem, men siden det kan være vanskelig å skille de to formene for kontakteksem, er det likevel vanlig å bruke steroid også her. Hvor potent steroid som skal brukes, avhenger av alvorlighetsgrad og lokalisasjon. 

Ved akutt eksem som er rødt og hovent, med væskefylte blærer og sårdannelse, behandles vanligvis med en middels sterk kortisonsalve (gruppe II-III kortison). Salven smøres på i tynt lag en til to ganger daglig, og behandlingstiden er oftest en til to uker. Deretter nedtrappes gjerne med en svakere kortisonsalve over en til tre uker.

Ved vedvarende plager vil det være behov for vedlikeholdsbehandling med kortisonkremer. De er vanligvis svært effektive, men ved bruk over lang tid, vil huden kunne bli tynnere. Det er likevel viktig med lang vedlikeholdsbehandling med sterktvirkende kortison to ganger per uke i fire til seks uker. Dess lengre huden holdes eksemfri, dess større er sjansen for å bygge opp en god hudbarriere.

En alternativ behandling til kortison er såkalte kalsineurinhemmere, pimecrolimus eller takrolimus. Dette er dyrere medisiner som kan være aktuelle når andre midler svikter. En annen fordel er at disse midlene kan anvendes på områder med tynn hud hvor bruk av et tilsvarende sterktvirkende kortikosteroid kan føre til hudskader.

I noen tilfeller kan det være et alternativ med behandling i spesialbygde solarier, som avgir såkalt UVA eller UVB-lys. I særlig uttalte tilfeller kan behandling med kortison tabletter eller sterkere midler som retinoider, være aktuelt. Dette er behandling som vanligvis styres av en hudlege.

Av og til oppstår det betennelser med bakterier i eksemet (infisert eksem), og det vil da være behov for bakteriedrepende midler (antibiotika). Ofte gir man da en kombinasjonskrem av steroider og antibiotika.

Når det gjelder forebyggende behandling, er bruk av hansker eller annet beskyttelsesutstyr ved arbeid med kjente irriterende/eksemfremkallende stoffer viktig. Man bør også unngå nikkelholdige metaller i knapper og smykker som ligger direkte mot huden, og unngå at smykker som brukes i gjennomhullet hud (ørepynt, piercing) er laget av metaller med kjente allergene egenskaper.

Generelle råd ved håndeksem

  • I tillegg til behandlingen med kortisonkremer og -salver er det svært viktig å holde huden fuktig og å forhindre uttørking. Fuktighetskrem bør alltid være tilgjengelig og brukes regelmessig.
  • Du bør alltid ha husholdningshansker for hånden. Disse skal være allergitestede plasthansker som ikke må være så trange at huden svetter. Det er en fordel å bruke bomullshansker under, og du kan smøre deg inn med fuktighetskrem før du tar dem på. Både bomullshansker og plasthansker må rengjøres ofte.
  • Du bør unngå unødig opphold av hendene i vann. Ved håndvask bør du unngå å bruke såpe, eventuelt kan du anvende hudvennlig og uparfymert såpe. Hendene klappes tørre.
  • Ved husrengjøring er det viktig at vaskevannet ikke er for varmt, og huden skal ikke komme i direkte berøring med vaskemidler. Bruk husholdningshansker. Hansker bør også brukes ved hagearbeid og plantestell, ved stell av barn og ved bleieskift.
  • Før tørt og støvete arbeid bør du smøre hendene inn med fuktighetskrem, og du bør i tillegg bruke bomullshansker under arbeidet.
  • Hårsjampo skal være hudvennlig, og det er en fordel å bruke hansker ved påføringen.
  • La andre utføre skopuss, metallpuss, polering, boning og så videre. Skal du gjøre det selv, må du bruke hansker. Huden skal heller ikke komme i kontakt med oljeprodukter, løsemidler, lut eller sterke såpemidler.
  • Ved håndtering av sitrusfrukter, rå løk, rød paprika, spansk pepper, eddik, sur frukt-/grønnsaksaft, skalldyr, rå fisk, rått kjøtt og mel må du bruke hansker.
  • Ringer på fingrene samler lett mange irriterende stoffer under seg og kan i seg selv virke irriterende på huden. Du bør derfor begrense bruken av ringer, spesielt i perioder med mye eksemplager.
  • Disse rådene må følges strengt i seks måneder etter at huden er leget for å unngå tilbakefall. For fremtiden er det viktig å beskytte huden mest mulig. Ringer bør rengjøres og skylles, og helst tas av om natten.

Prognose ved kontakteksem

Ved påvist allergisk kontakteksem må du innstille seg på livslang tendens til utvikling av nye kontaktallergier. Ved kontakteksem som skyldes irritasjon, vil huden langsomt bygge opp sin motstandskraft, men hudbarrieren er først opprettet seks måneder etter at huden ser normal ut. Irritasjonseksem kan for øvrig forebygges ved å unngå kontakt med de irriterende stoffene.

Den viktigste komplikasjon som kan oppstå, er infeksjon i eksemet.

Vil du vite mer?