Informasjon

Legemiddelutløste utslett

Utslett etter medisiner, legemiddelutløste utslett, er bivirkninger av legemidler som fører til hudreaksjoner og utslett.

Temaside om Korona

Et legemiddelutløst utslett er en bivirkning ved legemiddelbehandling som gir seg utslag i hudreaksjoner. Det er ikke mulig å identifisere om et legemiddel er årsak til et utslett ut fra utslettets utseende fordi legemiddelutløste hudreaksjoner kan etterligne alle kjente hudsykdommer. Utredning av legemiddelutslett kompliseres av det faktum at samme legemiddel kan forårsake en rekke forskjellige reaksjoner, og samme reaksjon kan forårsakes av forskjellige legemidler.

Allergiske legemiddelreaksjoner er nesten alltid symmetriske. Man kan se alle mulige forskjellige utslettsvarianter. Ofte er tilstanden ledsaget av kløe.

Årsak og forekomst

Hudreaksjoner utgjør rundt 15 prosent av legemiddelbivirkningene. I en del av tilfellene skyldes hudreaksjonen en immunreaksjon - allergi, i andre tilfeller er det legemidlets egenskaper som ved ulike mekanismer forårsaker utslettet. Sistnevnte kalles gjerne ikke-immunologiske reaksjoner eller toksiske reaksjoner.

Penicillin er den vanligste årsaken til utslett som reaksjon på medikamentbruk. Hos enkelte medfører kombinasjonen av legemiddelbruk og soling en kraftig hudreaksjon.

De aller fleste legemiddelutslett er av mindre alvorlig karakter, men reaksjonen kan i sjeldne tilfeller være alvorlig og livstruende.

Den hyppigste reaksjonsformen er et makulopapuløst utslett (bilde til venstre nedenfor). Ikke fullt så hyppig er elveblest (bilde til høyre) og sjeldnere er tilfeller med akutt allergisjokk (anafylaksi).

De hyppigst utløsende legemidlene er penicilliner og andre antibiotika. Reaksjoner overfor acetylsalisylsyre og NSAIDs ses også hyppig.

Legemiddelutslett er vanligere hos kvinner enn hos menn, og med stigende alder er faren for reaksjoner økende jo flere medikamenter som brukes.

Makulopapuløst utslett, legemiddelreaksjon

 

Elveblest, legemiddelreaksjon

 

Diagnostikk

Legen vil foreta en grundig utspørring om medikamentbruk, både når det gjelder faste medisiner og behovsmedisiner, reseptbelagte legemidler og reseptfrie midler. Det er mest sannsynlig at det er et medikament du nettopp har begynt å bruke som er årsaken til et legemiddelutslett.

Ved mistanke om allergi mot penicillin kan man ta en blodprøve hvor laboratoriet kan påvise antistoff mot penicillin eller en prikktest.

Behandling

Inntak av legemidlet skal vanligvis stanses umiddelbart. Ved alvorlig allergi med hevelser i ansikt eller svelg, eventuelt sjokk, er det svært viktig å forhindre ny eksponering for det samme legemiddelet eller en liknende kjemisk substans senere. Ved beskjedne utslett kan det av og til være forsvarlig å behandle utslettet og fortsette med medikamentet, dersom det er viktig for behandlingen av en annen tilstand. Øker symptomene, må man imidlertid avbryte behandlingen. Ved kløe og elveblest er det mest vanlig å bruke antihistaminer, som reduserer hevelsen i huden og demper kløen. Ved mer alvorlige reaksjoner bruker en ofte kortisonpreparater i tablettform.

Prognose

Utslett kan oppstå fra en til to uker etter igangsatt behandling, og i noen tilfeller opptil flere uker etter endt medikamentbruk. Ved allergisk reaksjon kommer hudreaksjonen i løpet av få minutter. Faren for sterk reaksjon med utvikling av sjokk øker med gjentatt bruk av et medikament.

Komplikasjoner ved en allergisk reaksjon på medikamenter kan være:

  • Utvikling av allergisjokk (anafylaktisk reaksjon) med pustevansker og blodtrykksfall som er en livsfarlig tilstand.
  • Utvikling av rød hud over hele kroppen gir dårlig temperaturregulering, er belastende for hjertet og kan være farlig for svekkede personer.

Vil du vite mer?

Illustrasjoner