Informasjon

Har jeg matvareallergi eller matvareintoleranse?

Tror du at du kan ha en matvareintoleranse? Les mer om dette her.

[imported]

Hopp til innhold

En fjerdedel av alle voksne oppgir at de har hatt en eller annen form for reaksjon på matvarer. Hos de yngste er slike reaksjoner enda hyppigere: En tredjedel av barn har hatt en eller annen reaksjon på en matvare innen de fyller to år. To tredjedeler av reaksjonene skyldes melk, frukt eller grønnsaker, men hos de fleste opphører reaksjonene etter kort tid.

Innen konvensjonell medisin finnes det ingen enkle tester for å påvise matvareoverfølsomhet generelt. Mange alternative behandlere tilbyr slike tester, men det er ikke dokumentert at disse viser hva de lover.

Definisjoner

  • Matvareallergi er en allergisk reaksjon på noe man ikke tåler, og som involverer immunsystemet. Matvareallergi gir gjennomgående akutte, raskt oppståtte plager. Antistoffer fra immunsystemet angriper partikler (allergener) i maten du reagerer på.
  • Matvareintoleranse er en unormal reaksjon på inntak av en eller flere matvarer. Det er en reaksjon som ikke involverer immunsystemet. Det kan ikke påvises antistoffer. Matvareintoleranse gir langsomme og mindre dramatiske reaksjoner.
  • Ler mer her: Matvareintoleranse og matvareallergi

Mistanke om matvarereaksjon?

Munn

Umiddelbar kløe og hevelse i munnen etter inntak av visse matvarer kan skyldes at du har reagert på noe i maten. Disse plagene kan etterfølges av kvalme, oppkast og diaré. Plagene eller symptomene kan oppstå hos personer som er disponert for allergi, for eksempel pollenallergikere. Visse frukter, grønnsaker og urter som er beslektet med forskjellige typer pollen, kan gi symptomene. Fenomenet betegnes kryssallergi. Plagene er ofte verre i pollensesongen, og fenomenet kalles "oralt allergi syndrom".

Hud

Ulike typer utslett kan oppstå som følge av matvarereaksjon. Enkelte kan få elveblest (urtikaria) eller såkalte "neller" når de spiser f.eks. jordbær. Eksem som er forårsaket av mat, opptrer sjelden hos voksne. Enkelte kan få reaksjoner som rødme, røde flekker, spesielt i ansiktet eller varmefølelse. En sjelden hudsykdom (" dermatitis herpetiformis ") har sammenheng med reaksjon på gluten som finnes i kornsortene hvete, havre, bygg og rug.

Lunge, øyne, nese

Plager i lunge, øyne og nese skyldes sjelden reaksjoner på mat. Noen får likevel av og til plager med rennende nese samtidig med mageplager.

Mage og tarm

Flere sykdommer i tarmen er forårsaket av spesielle typer matvarer. Noen har reaksjoner på melk. Den hyppigste sykdommen er "laktasemangel" ( laktoseintoleranse ), som særlig ses hos personer fra Afrika, Asia og Sør-Europa, men også hos personer fra Norge. Disse personene har for lite av enzymet laktase som bryter ned melkesukkeret (laktose). Det er altså ikke noen allergisk tilstand. Symptomene er oppblåsthet, magesmerter og diaré etter inntak av melk. Ofte vil du selv merke dette og derfor unngå melk.

Pasienter med cøliaki vil reagere på gluten som finnes i hvete, rug, havre og bygg. Det er vanskelig selv å oppdage reaksjon på gluten, fordi plagene kan være så ulike. Hyppigste plage er diaré. I tillegg til diaré kan pasienten ha gått ned i vekt og ha forskjellige mangelsykdommer, f.eks. jernmangel. Hvis du mistenker reaksjon på gluten, undersøk om andre i familien har sykdommen og om du hadde mage-plager som barn. Cøliaki skyldes en allergisk reaksjon mot gluten.

Reaksjoner i mage og tarm på andre matvarer enn melk og gluten er sjeldne. De hyppigste plagene i mage og tarm er magesmerter og diaré, mens kvalme og oppkast ses sjelden. Plagene kommer ofte 4-6 timer etter måltidet og kan derfor være vanskelig å sette i sammenheng med maten du spiser. Utslett ses ofte samtidig. Enkelte kan også få psykiske reaksjoner.

Plager fra mage og tarm kan skyldes annet enn matvareallergi/-intoleranse. Et eksempel er tilstanden " irritabel tarm " som er kjennetegnet ved plager som oppblåsthet, vekslende forstoppelse og diaré og magesmerter. De fleste blir bedre av disse plagene ved å øke sitt fiberinntak gjennom å spise mer grove brød- og kornvarer.

Andre plager

Noen har aversjon mot å spise enkelte matvarer. Dette kan være en matvareintoleranse, fordi man tidligere er blitt syk av denne maten, men som oftest er det ikke intoleranse. Depresjon kan ses ved cøliaki. Mange har plager som de tror skyldes noe i maten. Tilstanden " kronisk tretthetssyndrom " er et eksempel på dette. Det er imidlertid ikke holdepunkter for at dette er riktig, og det er heller ikke vist at symptomene bedres med diett.

Fortsatt mistanke, hva gjør jeg?

Hvis du fortsatt har mistanke om at plagene skyldes noe i maten, bør du skrive en kost- og symptomliste: Bruk skjemaet Kost- og symptomliste. Skriv ned alt det du spiser og alle de plagene/symptomene du får. Noter også tidspunktene for når du spiser og når du får plager. Gjør dette i 14 dager.

Etter registreringen, tenk igjennom og svar på følgende:

  • Har du plagene etter hvert måltid?
    • Som oftest spiser du ikke det samme til hvert måltid. Det er da sannsynlig at det ikke er matvareintoleranse/-allergi, men noe annet.
  • Er det etter enkelte måltider du har reagert?
    • Har de noe til felles? Har du f.eks. inntatt melk i en eller annen form hver gang du har fått reaksjon?
  • Hvis du er pollenallergiker, se etter om du reagerer på spesielle typer frukt og grønnsaker som kryssreagerer med pollen, f.eks. epler.
  • Hvis du ikke har reagert i denne perioden, kan det være at du reagerer på noe du spiser sjelden. Prøv da å registrere hva du spiste det siste døgnet du fikk reaksjon, og se om det er sannsynlig at det er noe du kan ha reagert på.

Skal jeg unngå det jeg tror jeg reagerer på?

Ja, hvis det er enkelt. Det er f.eks. ikke nødvendig å spise nøtter, peanøtter eller jordbær for å ha et sunt kosthold. Hvis dette er matvarer du reagerer på, er rådet å unngå matvaren.

Har du sterk mistanke om at du reagerer på noe som er en viktig del av kostholdet, som mel eller melk, skal du søke råd hos din lege.

Hva gjør jeg videre?

Prøver og undersøkelser hos din vanlige lege

Hvis du fortsatt mener dine plager skyldes noe i maten, så presenter problemet ditt for din vanlige lege. Du bør ha laget en kost- og symptomliste , og fortelle hvorfor du tror du reagerer på enkelte matvarer. Dette er en god hjelp for legen og eventuelt senere for en spesialist. I tillegg kan enkelte blodprøver tas, men diagnosen kan ikke basere seg på disse blodprøvene alene. Hovedsakelig er det din sykehistorie som vil være vesentlig for din lege.

Legen din vil kunne gi deg råd om kostholdsendringer og eventuelt i tillegg gi deg medisin som kan redusere plagene. Hvis plagene er betydelige og eventuelle diettforandringer blir omfattende, vil legen henvise deg videre til spesialist. Hovedsakelig vil du bli henvist til en hudlege eller en indremedisiner med spesialitet i fordøyelsessykdommer. Både for hudlegen og spesialisten i fordøyelsessykdommer vil det være viktig å utelukke andre sykdommer og også undersøke deg med henblikk på dette.

Prøver og undersøkelser hos spesialist

Hudtester

Enkelte privatpraktiserende spesialister og allergologiske poliklinikker utfører hudtester. Det settes da en liten prikk som inneholder stoffer fra mistenkt matvare på huden. Reaksjonen på mistenkt matvare sammenlignes med den reaksjonen du får med saltvann (negativ) og den du får med histamin (positiv). Disse undersøkelsene kan gi usikre resultater og kan derfor ikke alene gi et godt svar på om du reagerer på enkelte matvarer.

Gastroskopi

Dette er en undersøkelse hvor det føres ned en bøyelig slange i mage-tarmkanalen. Det blir da samtidig tatt prøver fra tynntarmen. Denne prøven undersøkes mikroskopisk for å se om det foreligger cøliaki eller laktasemangel ( laktoseintoleranse ).

Gastroskopi brukes i mindre grad enn før i diagnostikken av cøliaki og laktoseintoleranse, fordi det nå finnes gode blodprøver som med høy sikkerhet kan si om du har eller ikke har disse diagnosene.

Malabsorbsjonsundersøkelser

Det kan tas prøver som vil fortelle om du opptar næringsstoffene i matvarene i tilstrekkelig grad, men dette er ganske krevende undersøkelser og gjøres kun ved klar mistanke om mangelfullt opptak av næring i tarmen.

Dobbelblind matvareprovokasjon

I og med at de undersøkelsene som er relativt enkle, dvs. hudtester og blodprøver, ikke gir tilstrekkelig sikre svar på om du har en matvarereaksjon, kan det gjennomføres såkalte dobbelblinde matvareprovokasjoner. Ved slike undersøkelser vil dine reaksjoner på mat registreres etter at du har fått tilført maten som er mistenkt. Ved en slik test vil du ikke vite hvilken matvare som testes ut. Undersøkelsene kan gjennomføres på ulike måter. Maten kan gjemmes i annen mat, det kan gis tørrstoff av matvaren i tablettform eller maten kan settes direkte ned i magesekken gjennom en sonde.

Det er få sykehus eller poliklinikker som tilbyr denne formen for utredning, og den er ressurskrevende.

Hva går behandlingen ut på?

Behandlingen retter seg mot å unngå den maten du reagerer på. Dette kan være enkelt, men også vanskelig, fordyrende og tidkrevende, avhengig av hvilke matvarer du må unngå. Søk råd hos din lege som vil kunne gi deg kostråd (se nedenfor), vurdere ditt behov for eventuelle medisiner og eventuelt henvise deg videre til en kostholdsekspert (klinisk ernæringsfysiolog) som kan hjelpe deg med å sette sammen et sunt og variert kosthold.

Hvordan er prognosen?

Allergi mot egg, melk og soya går typisk over med alderen. Det gjelder ca. 85%. Allergi mot peanøtter, trenøtter og sjømat er ofte livslang, bare 15-20% vil utvikle toleranse. Heller ikke glutenallergi går over av seg selv.

Vil du vite mer?

Kostråd

Sjekklister

Kilder

  • Reaksjoner på mat - et folkehelseproblem med mange uttrykksformer og Hvordan stilles diagnosen hos barn i spesialisthelsetjenesten? Helserådet nr. 20, 2012.
  • Statens ernæringsråd i samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn, Norges Astma- og Allergiforbund og Folkehelsa, 1997.