Informasjon

Kostråd ved laktoseintoleranse

Hvilke matvarer kan du spise, og hvilke bør du unngå ved laktoseintoleranse? Det kan du lese mer om i denne artikkelen.

Hopp til innhold

Laktose er det samme som melkesukker. Hvis du eller barnet ditt har akutte symptomer som følge av reaksjon på laktose, anbefales det å starte med en helt laktosefri kost. Når du eller barnet ditt er symptomfri, kan laktoseinnholdet i kosten økes gradvis, for å finne ut hvor mye laktose du/barnet ditt tåler. Målet er å komme fram til en individuelt tilpasset laktoseredusert kost.

Laktoseintoleranse

  • Melkeintoleranse betyr nedsatt toleranse for melkesukker (laktose) grunnet for små mengder av enzymet laktase i tynntarmens slimhinner.
  • Typiske tegn er rumling i magen, oppblåsthet, luft og vandig diaré.
  • Behandlingen går ut på å redusere eller fjerne tilførselen av laktose.
  • All mat som inneholder melk, vil også inneholde laktose.

Laktosefri kost

Hvis en helt laktosefri kost skal følges, er kostrådene svært like som for kost uten kumelkprotein. Forskjellen er type melkeerstatning som skal brukes. Dessuten kan faste, hvite oster og smøreoster benyttes ved laktosefri kost, mens brune oster og prim må unngås. Brunost til én brødskive inneholder nesten like mye melkesukker som 2 dl melk.

Drikke

Snakk med legen din, eller klinisk ernæringsfysiolog om melkeerstatning.

Hel- og halvfabrikata/ferdigmat

Det kan være vanskelig å vurdere laktoseinnholdet i ulike produkter bare på grunnlag av ingredienslisten. Men all mat som inneholder melk, vil også inneholde laktose.

Matvaren inneholder laktose hvis følgende betegnelser står oppført i ingredienslisten (alfabetisk rekkefølge):

Creme fraiche, fløte, fløteis, kjernemelkpulver, laktose, margarin, melk, melkepulver, melkesukker, melketørrstoff, myse, mysepulver, rømme, skummetmelkpulver, smør, tørrmelk, yoghurt, yoghurtpulver.

  • Produsenten har ikke plikt til å deklarere det eksakte laktoseinnholdet med mindre produktet merkes/markedsføres som laktoseredusert
  • "Strøkavring" kan inneholde melk
  • "Raffinert fett" og "animalsk fett/olje" kan være laget av smør

Spise borte

Det kan være en utfordring å spise borte, fordi melk inngår i svært mange produkter og matretter. Det beste er å unngå sammensatte produkter/retter, og heller velge råvarer. Både i storhusholdning og i private hjem er det mest vanlig å bruke margarin til steking. Dersom det ikke er mulig å få maten stekt i olje, er det best å velge kokt eller grillet mat. En vanlig fallgruve er at kaker som hevdes å være melkefrie, likevel inneholder margarin eller smør - som jo kan være laget fra melk. For svært sensitive allergikere er det dessuten nødvendig å vurdere faren for forurensing fra annen melkeholdig mat; blir det for eksempel brukt de samme kjøkkenredskaper? Mange foretrekker derfor å ha med egen mat når de skal spise borte.

Ernæringsmessige konsekvenser

Den ernæringsmessige konsekvensen av laktosefri kost avhenger av om det brukes laktosefri melkeerstatning, og hvordan kosten ellers er sammensatt. Dersom det ikke brukes laktosefri melkeerstatning, kan kalsiuminntaket lett bli for lavt.

For små barn som ikke bruker melkeerstatning, blir konsekvensen et lavere inntak av energi, protein, fett, riboflavin (vitamin B2) og kalsium. Da anbefales det å bruke melkefri margarin på brødet og bruke noe melkefri margarin, vegetabilsk olje eller flytende margarin i grøt, til baking og i middagsmat. Dette for å dekke barnets energi- og fettbehov. For øvrig anbefales tran (5 ml) daglig. Lege eller klinisk ernæringsfysiolog kan vurdere behovet for kalsium- og B-vitamintilskudd. For barn som ammes eller drikker melkeerstatning, vurderes behovet for kalsiumtilskudd utfra mengde morsmelk eller morsmelkerstatning som blir brukt.

For større barn og voksne er det mulig å dekke kalsiumbehovet ved daglig bruk av gulost, grønnsaker og eventuelt nøtter, tørket frukt og frø. Kalsiuminnholdet i 2 gulostskiver (20 g) tilsvarer kalsiuminnholdet i 1 glass (1,5 dl) melk. Det kan være nødvendig med kalsiumtilskudd i form av pulver, tyggetabletter eller brusetabletter. Klinisk ernæringsfysiolog kan gjøre en vurdering av det totale kalsiuminntaket.

Laktoseredusert kost

Drikke

Det er en fordel å bruke en laktosefri eller en laktoseredusert melkedrikk for å sikre kalsiuminntaket og for å begrense inntaket av sukkerholdige drikker. De alternativene som finnes, er:

  • AL110 (laktosefri)
  • Melk tilsatt laktase-enzymer
  • Laktoseredusert lettmelk

Snakk med lege eller klinisk ernæringsfysiolog om melkedrikk.

Hel- og halvfabrikata/ferdigmat

Det kan være vanskelig å vurdere laktoseinnholdet i ulike produkter på grunnlag av ingredienslisten.

Hvis laktose, melkesukker, melk, tørrmelk, skummetmelkpulver eller fløte står i begynnelsen av ingredienslisten, kan produktet inneholde mye laktose. Dersom ett av disse uttrykkene forekommer mot slutten av listen, er laktoseinnholdet lavere.

  • Produsenten har ikke plikt til å deklarere det eksakte laktoseinnholdet med mindre produktet merkes/markedsføres som laktoseredusert

Spise borte

Ved laktoseredusert kost kan det være nok å begrense inntaket av matvarer med høyt laktoseinnhold. Ved spesielle anledninger er det også mulig å ta laktase-enzymer i form av tabletter. Slike tabletter fås kjøpt på apotek. Effekten av denne typen enzymer varierer noe fra person til person, og det kan være lurt å teste dette ut på forhånd.

Ernæringsmessige konsekvenser

Dersom det brukes en laktosefri eller en laktoseredusert melkedrikk, vil vitamin- og mineralinnholdet i kosten ikke skille seg fra en normalkost. Som for alle andre anbefales det da kun tran som tilskudd. Dersom det ikke brukes laktoseredusert melkedrikk, kan kalsiuminntaket bli for lavt. Ved daglig bruk av gulost, grønnsaker, nøtter, tørket frukt og enkelte frø/kornslag er det likevel mulig å dekke kalsiumbehovet. Snakk med din lege eller klinisk ernæringsfysiolog om dette.

Ingrediensliste for laktoseredusert kost

Hvis en helt laktosefri kost skal følges, se informasjonen Kost uten kumelkprotein.

Husk å lese ingredienslisten hver gang du kjøper en matvare. Skaff informasjon om innholdet i matvarer som ikke har ingrediensliste.

Unngå

Velg isteden

Drikke: Søt melk (H-, lett- og skummet)Drikke: Laktoseredusert eller laktosefri melk (se Kost uten kumelkprotein), syrnede melkeprodukter, yoghurt, vann, saft, juice, kaffe, te
Grøt: Industriframstilt barnegrøt med melk
Industriframstilt velling
Grøt: Industriframstilt barnegrøt uten melk tilberedt med laktoseredusert melk
Hjemmelaget grøt/velling tilberedt med vann eller laktoseredusert melk
Brød:Brød: Alle typer kan brukes
Spisefett:Spisefett: Alle typer kan brukes, velg helst smøremyke margariner eller vegetabilske oljer
Pålegg: Alle typer brunost, primPålegg: Faste, hvite oster og smøreoster
Leverpostei og kjøttpålegg
Pålegg av fisk og egg, frukt, syltetøy
Middag: RisengrynsgrøtMiddag: Alle typer middagsretter med individuelt tilpasset laktoseinnhold
Dessert og annet: Rømme, fløte, creme fraiche, kesam
Iskrem
Lys sjokolade
Dessert og annet: Fløteerstatning
Saftis, hjemmelaget is av fløteerstatning, soya-is
Kokesjokolade og andre mørke sjokolader

Vil du vite mer?

Kostråd

Sjekklister

Om matvareallergi og matvareintoleranse

Kilder

  • Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet i samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn, Norges Astma- og Allergiforbund og Folkehelsa