Informasjon

Kostråd ved laktoseintoleranse

Hvilke matvarer kan du spise, og hvilke bør du unngå ved laktoseintoleranse? Det kan du lese mer om i denne artikkelen.

Laktose er det samme som melkesukker. Laktoseintoleranse  skyldes mangel på enzymet laktase som spalter melkesukker i tarmen. Laktose finnes kun i melkeprodukter og blandingsprodukter som er tilsatt melkeingredienser. Produkter som inneholder melk som i mindre mengder, gir sjelden symptomer ved laktoseintoleranse.

Ved laktasemangel vil kun en liten del av laktosen tas opp fra tynntarmen. Ufordøyd laktose passerer videre til tykktarmen, der en del vil gjæres av bakteriefloraen. Når bakteriene nedbryter laktosen, dannes det gass som forårsaker luftsmerter og løs avføring.

Nesten alle spedbarn og småbarn tåler godt laktose.

Hvis du eller barnet ditt har akutte symptomer som følge av reaksjon på laktose, anbefales det å starte med en helt laktosefri kost. Når du eller barnet ditt er symptomfri, kan laktoseinnholdet i kosten økes gradvis for å finne ut hvor mye laktose du eller barnet ditt tåler. Målet er å komme fram til en individuelt tilpasset laktoseredusert kost.

Laktoseintoleranse

Melkeintoleranse betyr nedsatt toleranse for melkesukker (laktose) grunnet for små mengder av enzymet laktase i tynntarmens slimhinner. Typiske tegn er rumling i magen, oppblåsthet, luft og vandig diaré.

Behandlingen går ut på å redusere eller fjerne tilførselen av laktose.

Diagnosen stilles ofte på bakgrunn av symptomene. En gentest kan vise om du er disponert for å utvikle laktoseintoleranse. For å måle om laktoseopptaket faktisk er redusert, kan det gjøres en laktosebelastnings test. Du drikker da en laktoserik løsning på fastende mave, og deretter måles enten blodsukkerstigning eller mengden av hydrogen og metangass som du puster ut i etterkant av inntaket.

Å leve på laktoseredusert kost innebærer at du tåler noe melkesukker. Noen tåler svært lite, men mange får ikke symptomer før inntaket overstiger 12 gram laktose per dag. Dette tilsvarer 2 dl vanlig melk. Noen kan til og med innta en slik dose i ett og samme måltid så lenge laktosen inntas sammen med annen mat.

Har du fått påvist laktoseintoleranse, er det derfor nyttig å finne ut hvor mye laktose du tåler. Det er også viktig å være klar over at mengden du tåler, kan variere fra dag til dag og mellom ulike individer.

Laktosefri kost

Hvis en helt laktosefri kost skal følges, er kostrådene svært like som for kost uten kumelkprotein. Forskjellen er type melkeerstatning som skal brukes. Dessuten kan faste, hvite oster og smøreoster benyttes ved laktosefri kost, mens brune oster og prim må unngås. Brunost til én brødskive inneholder nesten like mye melkesukker som 2 dl melk.

Drikke

Snakk med legen din eller klinisk ernæringsfysiolog om melkeerstatning.

Hel- og halvfabrikata/ferdigmat

Det kan være vanskelig å vurdere laktoseinnholdet i ulike produkter bare på grunnlag av ingredienslisten. Men all mat som inneholder melk, vil også inneholde laktose. Mange butikker har i dag et utvalg av laktosefrie melkeprodukter og matvarer som du kan kjøpe inn.

Matvaren inneholder laktose hvis følgende betegnelser står oppført i ingredienslisten (alfabetisk rekkefølge):

Creme fraiche, fløte, fløteis, kjernemelkpulver, laktose, margarin, melk, melkepulver, melkesukker, melketørrstoff, myse, mysepulver, rømme, skummetmelkpulver, smør, tørrmelk, yoghurt, yoghurtpulver.

  • Produsenten har ikke plikt til å deklarere det eksakte laktoseinnholdet med mindre produktet merkes/markedsføres som laktoseredusert
  • "Strøkavring" kan inneholde melk
  • "Raffinert fett" og "animalsk fett/olje" kan være laget av smør

Spise borte

Det kan være en utfordring å spise borte, fordi melk inngår i svært mange produkter og matretter. Det beste er å unngå sammensatte produkter/retter, og heller velge råvarer. Både i storhusholdning og i private hjem er det mest vanlig å bruke margarin til steking. Dersom det ikke er mulig å få maten stekt i olje, er det best å velge kokt eller grillet mat. En vanlig fallgruve er at kaker som hevdes å være melkefrie, likevel inneholder margarin eller smør - som jo kan være laget fra melk. For svært sensitive allergikere er det dessuten nødvendig å vurdere faren for forurensing fra annen melkeholdig mat; blir det for eksempel brukt de samme kjøkkenredskaper? Mange foretrekker derfor å ha med egen mat når de skal spise borte.

Ernæringsmessige konsekvenser

Den ernæringsmessige konsekvensen av laktosefri kost avhenger av om det brukes laktosefri melkeerstatning, og hvordan kosten ellers er sammensatt. Dersom det ikke brukes laktosefri melkeerstatning, kan kalsiuminntaket lett bli for lavt.

For små barn som ikke bruker melkeerstatning, blir konsekvensen et lavere inntak av energi, protein, fett, riboflavin (vitamin B2) og kalsium. Da anbefales det å bruke melkefri margarin på brødet og bruke noe melkefri margarin, vegetabilsk olje eller flytende margarin i grøt, til baking og i middagsmat. Dette for å dekke barnets energi- og fettbehov. For øvrig anbefales tran (5 ml) daglig. Lege eller klinisk ernæringsfysiolog kan vurdere behovet for kalsium- og B-vitamintilskudd. For barn som ammes eller drikker melkeerstatning, vurderes behovet for kalsiumtilskudd utfra mengde morsmelk eller morsmelkerstatning som blir brukt.

For større barn og voksne er det mulig å dekke kalsiumbehovet ved daglig bruk av gulost, grønnsaker og eventuelt nøtter, tørket frukt og frø. Kalsiuminnholdet i 2 gulostskiver (20 g) tilsvarer kalsiuminnholdet i 1 glass (1,5 dl) melk. Det kan være nødvendig med kalsiumtilskudd i form av pulver, tyggetabletter eller brusetabletter. Klinisk ernæringsfysiolog kan gjøre en vurdering av det totale kalsiuminntaket.

Laktoseredusert kost

Drikke

Det er en fordel å bruke en laktosefri eller en laktoseredusert melkedrikk for å sikre kalsiuminntaket og for å begrense inntaket av sukkerholdige drikker. De alternativene som finnes, er:

  • AL110 (laktosefri)
  • Melk tilsatt laktase-enzymer
  • Laktoseredusert lettmelk

Snakk med lege eller klinisk ernæringsfysiolog om melkedrikk.

Hel- og halvfabrikata/ferdigmat

Det kan være vanskelig å vurdere laktoseinnholdet i ulike produkter på grunnlag av ingredienslisten.

Hvis laktose, melkesukker, melk, tørrmelk, skummetmelkpulver eller fløte står i begynnelsen av ingredienslisten, kan produktet inneholde mye laktose. Dersom ett av disse uttrykkene forekommer mot slutten av listen, er laktoseinnholdet lavere.

  • Produsenten har ikke plikt til å deklarere det eksakte laktoseinnholdet med mindre produktet merkes/markedsføres som laktoseredusert

Spise borte

Ved laktoseredusert kost kan det være nok å begrense inntaket av matvarer med høyt laktoseinnhold. Ved spesielle anledninger er det også mulig å ta laktase-enzymer i form av tabletter. Slike tabletter fås kjøpt på apotek. Effekten av denne typen enzymer varierer noe fra person til person, og det kan være lurt å teste dette ut på forhånd.

Ernæringsmessige konsekvenser

Dersom det brukes en laktosefri eller en laktoseredusert melkedrikk, vil vitamin- og mineralinnholdet i kosten ikke skille seg fra en normalkost. Som for alle andre anbefales det da kun tran som tilskudd. Dersom det ikke brukes laktoseredusert melkedrikk, kan kalsiuminntaket bli for lavt. Ved daglig bruk av gulost, grønnsaker, nøtter, tørket frukt og enkelte frø/kornslag er det likevel mulig å dekke kalsiumbehovet. Snakk med din lege eller klinisk ernæringsfysiolog om dette.

Ingrediensliste for laktoseredusert kost

Hvis en helt laktosefri kost skal følges, se informasjonen Kost uten kumelkprotein.

Husk å lese ingredienslisten hver gang du kjøper en matvare. Skaff informasjon om innholdet i matvarer som ikke har ingrediensliste.

Unngå

Velg isteden

Drikke: Søt melk (H-, lett- og skummet) Drikke: Laktoseredusert eller laktosefri melk (se Kost uten kumelkprotein), syrnede melkeprodukter, yoghurt, vann, saft, juice, kaffe, te
Grøt: Industriframstilt barnegrøt med melk
Industriframstilt velling
Grøt: Industriframstilt barnegrøt uten melk tilberedt med laktoseredusert melk
Hjemmelaget grøt/velling tilberedt med vann eller laktoseredusert melk
Brød: Brød: Alle typer kan brukes
Spisefett: Spisefett: Alle typer kan brukes, velg helst smøremyke margariner eller vegetabilske oljer
Pålegg: Alle typer brunost, prim Pålegg: Faste, hvite oster og smøreoster
Leverpostei og kjøttpålegg
Pålegg av fisk og egg, frukt, syltetøy
Middag: Risengrynsgrøt Middag: Alle typer middagsretter med individuelt tilpasset laktoseinnhold
Dessert og annet: Rømme, fløte, creme fraiche, kesam
Iskrem
Lys sjokolade
Dessert og annet: Fløteerstatning
Saftis, hjemmelaget is av fløteerstatning, soya-is
Kokesjokolade og andre mørke sjokolader

Tabellen til utskrift: Ingrediensliste for laktoseredusert kost.pdf

Vil du vite mer?

Kostråd

Sjekklister

Om matvareallergi og matvareintoleranse